Såret så grundig!

[Gjest Gjest i dag.]

Sitter her og er såra og vonbråten, pga nok en kommentar fra min "kjære". Siden jeg er svært lite objektiv, vil jeg gjerne ha innspill på hvordan dere ville ha reagert i en lignende situasjon.

Jeg er sånn passe fornøyd med mitt eget utseende. Av og til misfornøyd og av og til fornøyd. En dag jeg sitter og surfer på nettet på PC`n hans, (sammen med han), oppdager jeg at han har tatt vare på et bilde han tidligere har fått tilsendt av en annen dame. Jeg sier at jeg ikke syns det er så rart, for dama er veldig pen. "Nei hun er da helt vanlig", sier han, "hun har til og med større nese enn deg".

:o Jeg har aldri sagt et ord om nesa mi, men har hatt komplekser pga den i hele mitt liv. Den ER veldig stor, og denne kommentaren mener jeg at viser at han også syns den er det. (Siden det liksom skulle være en trøst at hun nydelige dama hadde større nese enn meg.) Eller? Jeg ble lei meg, og fikk selvfølgelig forsterket kompleksene mine.

Så i en annen situasjon: vi har diskutert frem og tilbake om vi skal være sammen. Han sier det er flere grunner til at han ikke vil, bl.a. at jeg veier for mye.

Igjen :o :-( :cry:

Han ber ikke om unnskyldning, men prøver å forklare at det egentlig var min feil at han kom med denne kommentaren, og at han egentlig ikke mente det. (Jeg stilte han til veggs med spørsmål om hvorfor han ikke ville være sammen med meg.) Er det mulig at han ikke mente det? At han følte seg presset og fant på en unnskyldning? Der og da ba jeg han om å ryke og reise. Men vi ble gjenforent etter en stund. Siden den gang har han hevdet hardnakket at han ikke syns jeg veier for mye...

Så den tredje og siste konge-kommentaren.

Jeg ser på et program på TVN, der de viser fettsuging av dobbelthake. Jeg sier at det ikke var så lurt av meg å se på akkurat det, for jeg skal snart gjennomgå et slikt inngrep. "Du har da ikke dobbelthake", sier han. "Da er magepartiet mer fremtredende"

:o :o :o Han kaller det ærlighet, som fremprovoseres av meg.

For meg er dette kommentarer, (ihvertfall de to siste), som gir meg mest lyst til å aldri se han igjen. Må man regne med å få sånne kommentarer i ny og ne? Er det vanlig? (Dette er tre episoder som har skjedd iløpet av 8 måneder, så han er ikke et "uhyre").

Jeg blir fryktelig, fryktelig lei meg, og går og venter på en unnskyldning som aldri kommer. Hvordan ville DU ha reagert på sånne kommentarer?

Er det ikke vanlig at menn vet hva man bare ikke kan si til en kvinne? Eller er det som han sier, ærlighet. Hvis man lyver for hverandre, vil man til slutt ikke vite hvor man har den andre...

Og det er IKKE sånn at jeg går rundt og maser og sutrer over utseendet mitt. Er som sagt sånn passe fornøyd. Den magekommentaren syns jeg på en måte tok kaka. Han ville bare prøve å få meg til å føle meg bedre sier han i ettertid, ved å sette ting i perspektiv.

[Gjest Anonymous]

Dette hadde jeg ikke akseptert! Jeg hadde fått en knekk på selvtilliten som nok aldri hadde blitt som den var igjen.

Du fortjener bedre enn dette!

Det kan være han ikke mener det vondt, men at han rett og slett ikke tenker seg om før han sier noe. Men det bør han jo prøve å få en kontroll med.

[VesleBråka]

Han har dårlig oppdragelse, og prøver å påstå at det er din feil at han sier sånt.. for en dust. Hvis min mann hadde sagt noe sånt, så hadde jeg enten forklart ham nøye at slikt har ikke han lov å si til meg, eller så hadde jeg gitt ham en iskald skulder og slik "framprovosert" en unnskyldning.. Han KAN ikke gå rundt og trykke ut av seg surmagede kommentarer til folk støtt og stadig. Og hvis han har gjort det klart at han ikke vil være sammen med deg, hvorfor henger du rundt og maser om smuler? Ikke reduser deg selv, det er kanskje derfor han føler han ikke trenger å respektere deg heller?

[nat26]

Hvorfor er han i det hele tatt sammen med deg da?Hvis ikke han er fornøyd med utseendet ditt mener jeg!Man sårer ikke de man er glad i,og hvis han er glad i deg og vet at du sliter med seltillit så skal ikke han ta knekken på det som er igjen,han skal heller oppmuntre deg uten å såre deg!Det er nå min mening

[Gjest 1111]

Siden jeg selv sliter med selvtilliten skjønner jeg godt hvordan du føler det etter de tre kommentarene du har fått, sånt sårer dypt.

Vet du hva jeg tror? at han nødvendigvis ikke mente å såre deg med kommentarene sine, men at han ikke tenkte seg om før det plumpet ut av han. etterpå prøver han å skylde på deg, og det er så absolutt ikke greit! :evil:

Syns du skal ta en prat med ham og fortelle hvordan du føler det. han kunne godt bit seg i de kommentarene der, uansett hvor ubetenksom han var i øyeblikket.

Lykke til

[Gjest Virvar]

Manglende sosiale antenner - slik sier man bare ikke, og iallefall ikke til den man er glad i ! :o jeg er sjokka !

hadde blitt kjempesåret.

[Gjest Madley]

Vi har alle meninger om mangt og eget, men det er ikke alltid man trenger å gi uttrykk for dem! Å være ærlig betyr ikke at man skal si alt man mener!

Noen ganger er det best å holde kjeft....

[Rio]

denne typen er virkelig lite sosial kompetent siden han ikke vet at han sårer deg.. han bør seg å tenke litt før han åpner munnen.. og du skulle kanskje fortalt han det.. du bør finne ut om han virkelig er glad i deg just the way you are.. siden han har sagt at han er ikke sikker på om han vil være sammen med deg fordi du veier for mye, så lurer jeg litt.. ikke gidd å vær i et forhold der du er redd for å få en ekkel ubevisst kommentar slengt i tryne når som helst, som selvtilliten din iallefall ikke behøver.. han skulle backa deg opp istedenfor, det er slikt man har kjærester til.. lykke til

[Gjest MrsL]

Enig med Leya her........noen ganger er det alright.................å holde kjeft!

[Gjest Anonymous]

Kan man være glad i noen og si sånne ting da?

Jeg prøver å forklare at det sårer, men han blir bare offensiv og legger skylden på meg. Jeg snakker som en fjortis nå, men vi er over 30 begge to, og ressurssterke mennesker...

Hvor mye skal man være nødt til å forklare? Finnes det ikke uskrevne regler for hva man ikke sier? (Problemet er kanskje nettopp at de ER uskrevne.)

[Gjest Madam Felle]

De "uskrevne" reglene kan de fleste som har sosiale antenner, og det har tydeligvis ikke denne mannen.

Hadde min kjære sagt noe slikt til meg hadde jeg bedt han ryke og reise. For visse ting er totalt uakseptabelt å si, og det han sa til deg er det. Og da spesielt den med magen, og hvorfor han ikke ville være sammen med deg lengre. Samtidig er han frekk nok til å prøve å legge det over på deg.

Jeg kunne godt tenk meg en god nok forklaring, på hvordan han klarer å få det til å bli din feil, når du snakker om å operere haken, og han påpeker at magen er mer fremtredende. Da er jo faktisk det noe han mener å ikke du. Frekt spør du meg, og en unnskyldning burde ikke være langt unna.

[Gjest gjest1]

Som Kattepus seier, det er nok mangel på sosiale antenner her, ja...

[Nabodama]

Ja ja, han mangler nok sosiale antenner!

Men jeg trodde faktisk det var noe langt mer alvorlig da jeg så overskriften på innlegget!

Visst er det ikke pent å si slike ting, men JEG hadde nok blitt mye mer såret av andre ting. Dette er bare bagateller i forhold til hva enkelte har å slite med!

Jeg blir litt sjokkert over endel av svarene du får. Skal man legge så lite i et forhold at den andre kan "ryke og reise" for et par uheldige kommentarer???

[Gjest 2ne]

Hallo, det er kropp og selvfølelse vi snakker om, og det er ganske touchy greier.

Det er to muligheter her: Enten så ER du ganske lubben/feit, og det er ikke hans smak - hvorpå han burde finne seg en annen dame og holde kjeften sin igjen, for man sier ikke sånt, og alle må få ha den kroppen de har. Eller så er du helt normal og han er en dritt, og han burde holde kjeft fordi man sier ikke sånt...

Det ble visst samme konklusjon ja. Jeg synes ikke det er gøy å få kompleksene mine påpekt. På den annen side så er jeg meg, og hvis jeg hadde fått mange tilbakemeldinger på meg selv som var negative fra min egen type, så tror jeg jeg hadde tatt det opp til vurdering. For å svare på et innlegg her; jeg syne sfaktisk det er lov å forvente sosiale antenner og vill eblitt dritt lei en fyr som ikke hadde det...

Skjønner at du er såret. Menn trenger ofte tin gi veldig store bokstaver. Hva med å ta en sjans på å dumpe ham? "DU, jeg tror ikke du egentlig setter pris på meg for den jeg er. Jeg er fornøyd med meg selv, og føler ikke at du er det - det er ingen god følelse, og jeg trenger å føle meg elsket, så jeg tror ikke det er noen vits i at vi fortsetter."

Igjen, det er to muligheter - han feiger ut, og da er han vel egentlig ikke den typen du trodde? Eller han blir helt knust og tar endelig tegninga.

Det er bare den metoden som virker for å få menn til å lytte - de vet aldri hva de har før du dumper dem - da kommer det ofte litt selvinnsikt krypende.