Hjelp til å se min sjalusi fra hennes side

[AnonymBruker]

Hei.

Eg holder på å ødelegge forholdet eg er i no og håper med dette å få noen råd og noen pekepinner på hva som kan gjøres eller bør gjøres osv osv..

Eg ønsker å forsøke å se problemet fra hennes side for å se og lære hva som skjer i hodet hennes..

Historien :

Eg er sjalu, var ikkje det før, men i mitt nåværende forhold så er eg blitt det..

Hun er veldig utadvendt og får lett kontakt med gutter, hun kan like gjerne være like god venn med gutter som med jenter..

Hun har mange guttevenner fra tidlegere, noen veldig nære og desse føler eg ikkje noe særlig bekymnring over..

Men hun treffer jo nye via studier og jobb og det er desse som plager meg..

Hun fikk god kontakt med en fyr i klassen, de snapper og snakker en del på facebook, de studerer i lag osv..

Hun kan lett få en noe uskyldig flørtene tone, men i følge hun så er det ikkje det.

Og eg ser den for eg og kunne spøkt og ledd med andre jenter også, og dermed ville eg også hatt en "flørtende" tone..

Problemet mitt er at eg føler sjalusi over denne fyren og har spurt hun om å få se facebook meldinger, der er det jo alltid noen ting som ikkje blir tatt godt imot og etter mye krangling så forstod hun at hun kanskje hadde reagert om eg hadde gjort det, men at hun hadde ikkje brydd seg noe særlig mer akkurat da om eg sa at vi kun var venner..

Men eg klarer ikkje å se hun ha en sånn tone med en fyr og den runde ballen begynte å rulle...

vi kranglet som bustene føk i noen mnd pga min usikkerhet og hennes behov for å være populær og utadvendt..

No har det gått så langt at hun sier hun er usikker på om vi bør være sammen, eg føler eg har kommet langt med min usikkerhet og hun har også begrenset noe kontakt med han.

Men hun sier forholdet er forandret og "piffen" er borte og det synst egentlig eg og.

Går mye med en klump i magen til tider og er redd hun skal forlate meg.

Ja , eg har sikker lav selvtillit selv om eg ikkje liker å innrømme det...

Hun håper at no i juletiden og de 14 dagene vi har ferie at vi skal klare å finne tilbake til hverandre og virkelig kose oss i hverandres selskap, liksom finne den "piffen" igjen..

Eg vet eg må lære meg å slappe av..

men eg lurer på hvordan DU tenkte og følte når kjæresten var sjalu, hva hjalp dere ?

Hva hjalp deg ?

Eg har spurt om vi skal unngå kontakt, dette vil hun ikkje..

Eg har spurt om hun har følelser for meg og vil virkelig fikse opp i dette og da svarte hun slik som dette :

eg føler eg elsker deg, men at litt av forholdet er ødelagt og "piffen" er borte..

Eg svarte med at om hun "følte" hun elsket meg så kunne hun godt slutte å si det, for eg vil bare høre det om hun virkelig føler det slik..

da fikk eg grei beskjed på at hun ønsket å si det og at hun ELSKET meg, dermed basta...

Det virker for min del som om at hun virkelig vil fikse opp i dette..

Eg jobber på spreng med å få kontroll på følelsene mine og håper bare hun kan respektere mine ønsker slik at vi finner en ting begge er fornøyd med..

Beklager ett langt og rotete innlegg, men takk for at du leste

Anonymous poster hash: 74422...89e

[AnonymBruker]

Glemte å si at enkelte av tingen hun gjør som for meg til å føle meg usikker er,

-mindre sex enn før, har vel pågått i rundt 1 år ( hun har lange dager av og til med studier osv )

-ikkje alltid hun " husker" å spørre om eg vil være med på ting og går da gjerne alene eller om eg finner ut av det at eg på den måten blir med..

-Generelt mindre kos en de 2 første årene, vi har vært sammen 3.

Mange sånne småting..

Eg føler eg er mer lidenskapelig enn henne og vil ha romansen titt og ofte, kose og tulle med hverandre, men eg tror hun er mer enn fornøyd med å sitte i sofaen og slappe av med en god serie og sex 3-4 ganger uken er nok..

sexen er no forsåvidt nok for meg og

sexen er fortiden dønn kjedelig, ofte bare en kjappis som eg haler ut litt for å få litt ekstra..

hun har ingen planer om å forandre på p-pillene for lysten sin del da hun mener vi har mer sex..

og sexen for henne er ikkje den samme som meg, eg liker å prøve nye ting det gjør ikkje hun ..

leketøy, stillinger og steder er for hun uintresant.. hun tar heller aldri på seg selv..

Anonymous poster hash: 74422...89e

[AnonymBruker]

Hei!

Kan være til hjelp her ettersom jeg har vært den jenta i ett slikt forhold.

Typen min ble etter stormforelskelsen (etter ca 2 år) meget sjalu. Det bygde seg opp litt og litt helt til det ble ekstremt. Jeg kunne ikke være hjemme en time på dagtid uten å forklare hva jeg hadde gjort og at jeg hadde vært alene. Hvis jeg la fra meg ett håndkle i stua hadde jeg vært utro. Og så videre.. Dette ble veldig vanskelig å forholde seg til og slet godt på forholdet. Vi kranglet jevnlig, omtrent hver dag. Jeg mistet mange av de beste vennene mine i denne perioden, deriblant mange guttevenner jeg så på som brødre og hadde kjent i alle år. Men kjæresten min var blind, og så ikke hvor mye jeg ofret for han. (Han er god venn med eksen sin uten at jeg har problemer med det.) Så jeg sa at han kunne dra hvis han ikke stolte på meg. Da var ikke forholdet verdt noe, det grunnleggende var jo borte.

Selvfølgelig mistet jeg følelser for han når han helst ville putte ett bånd på meg å sette meg i et bur. Dermed mistet jeg også sexlysten. Vi gikk fra daglig sex til en gang i uka eller mindre. Jeg hadde ikke lyst på en så eiesyk mann med så lav selvfølelse!

Tro meg, det er du som må jobbe selv med hva som foregår inni hodet ditt. Det blir fort vrangforestillinger og unødvendig bekymring om du går rundt å tenker konstant på dette. Bare slapp av og ta det rolig. Prøv å være den trygge, snille kjæresten som forstår og kan kommunisere.

Det er verre å kjenne følelsen av at kjæresten ikke stoler på deg når du er trofast, enn å lage en forestilling i hodet og bli sjalu av egne tanker. Du kan ikke bestemme eller forandre henne.

Kjæresten min skjønte dette, og jobbet hardt for å komme tilbake på rett spor. Nå er vi forlovet og har baby på vei, og han er en rolig mann som nyter livet. Slik det skalvære.

Lykke til:)

Anonymous poster hash: 7bab4...911

[Gjest Katten.]

Dess hardere du klemmer rundt noe, dess mer skyver du det fra deg.

[Marie90]

Det virker som om hun ikke er helt investert, ja. Det er tydelig at du har noe lav selvtillit men jeg synes ikke du bør tviholde på henne bare for å ha henne. Det er jo en klisjé som heter at "hvis du elsker noen så setter du dem fri - elsker de deg, så kommer de tilbake". Det er sagt tusen ganger, men er faktisk sant.

Du skal heller ikke tolerere forholdet slik det er nå. Sexen er ikke bra og har fadet helt ut. Man "glemmer" ikke å invitere en kjæreste med på ting, det gjør hun bevisst.

Hun respekterer og begjærer deg ikke, og du skal ikke tolerere et forhold bare for å ha et.

Når det er sagt, ang. sjalusi - noe av dette er kanskje irrasjonelt men du skal også lytte til magefølelsen. Jeg ville sagt det samme til en kvinne - følelsene dine sier at noe er galt.

Selv om du ikke kan se dette fra hennes side, så kan hun heller ikke se dette fra din, eller viktigere - fra en manns side. Du ser bedre hvordan hennes flørting oppfattes, og du reagerer på det fordi du vet hvordan en annen mann vil reagere på det. Som endel kvinner liker hun antakeligvis oppmerksomheten og tenker ikke nok over at hun faktisk sender signaler til denne mannen.

[AnonymBruker]

Hei!

Kan være til hjelp her ettersom jeg har vært den jenta i ett slikt forhold.

Typen min ble etter stormforelskelsen (etter ca 2 år) meget sjalu. Det bygde seg opp litt og litt helt til det ble ekstremt. Jeg kunne ikke være hjemme en time på dagtid uten å forklare hva jeg hadde gjort og at jeg hadde vært alene. Hvis jeg la fra meg ett håndkle i stua hadde jeg vært utro. Og så videre.. Dette ble veldig vanskelig å forholde seg til og slet godt på forholdet. Vi kranglet jevnlig, omtrent hver dag. Jeg mistet mange av de beste vennene mine i denne perioden, deriblant mange guttevenner jeg så på som brødre og hadde kjent i alle år. Men kjæresten min var blind, og så ikke hvor mye jeg ofret for han. (Han er god venn med eksen sin uten at jeg har problemer med det.) Så jeg sa at han kunne dra hvis han ikke stolte på meg. Da var ikke forholdet verdt noe, det grunnleggende var jo borte.

Selvfølgelig mistet jeg følelser for han når han helst ville putte ett bånd på meg å sette meg i et bur. Dermed mistet jeg også sexlysten. Vi gikk fra daglig sex til en gang i uka eller mindre. Jeg hadde ikke lyst på en så eiesyk mann med så lav selvfølelse!

Tro meg, det er du som må jobbe selv med hva som foregår inni hodet ditt. Det blir fort vrangforestillinger og unødvendig bekymring om du går rundt å tenker konstant på dette. Bare slapp av og ta det rolig. Prøv å være den trygge, snille kjæresten som forstår og kan kommunisere.

Det er verre å kjenne følelsen av at kjæresten ikke stoler på deg når du er trofast, enn å lage en forestilling i hodet og bli sjalu av egne tanker. Du kan ikke bestemme eller forandre henne.

Kjæresten min skjønte dette, og jobbet hardt for å komme tilbake på rett spor. Nå er vi forlovet og har baby på vei, og han er en rolig mann som nyter livet. Slik det skalvære.

Lykke til:)

Anonymous poster hash: 7bab4...911

Takk for at du delte..

Eg har ikkje hatt noen særlig problemer før når det gjelder sjalusi, men pga tingene hun gjør som f.eks å glemme meg når hun blir spurt om å bli med på ting får meg jo til å tro at hun vil ut eller rett og slett driter i meg.. og dermed kommer sjalusien når hun treffer andre..

men eg ser helt klart det at dette er mitt problem aka selvtilliten og at den kan jobbes med og at dette ikkje går om det ikkje blir forandringer...

Dess hardere du klemmer rundt noe, dess mer skyver du det fra deg.

Ja, tror nok dette stemmer ganske bra.

Det virker som om hun ikke er helt investert, ja. Det er tydelig at du har noe lav selvtillit men jeg synes ikke du bør tviholde på henne bare for å ha henne. Det er jo en klisjé som heter at "hvis du elsker noen så setter du dem fri - elsker de deg, så kommer de tilbake". Det er sagt tusen ganger, men er faktisk sant.

Du skal heller ikke tolerere forholdet slik det er nå. Sexen er ikke bra og har fadet helt ut. Man "glemmer" ikke å invitere en kjæreste med på ting, det gjør hun bevisst.

Hun respekterer og begjærer deg ikke, og du skal ikke tolerere et forhold bare for å ha et.

Når det er sagt, ang. sjalusi - noe av dette er kanskje irrasjonelt men du skal også lytte til magefølelsen. Jeg ville sagt det samme til en kvinne - følelsene dine sier at noe er galt.

Selv om du ikke kan se dette fra hennes side, så kan hun heller ikke se dette fra din, eller viktigere - fra en manns side. Du ser bedre hvordan hennes flørting oppfattes, og du reagerer på det fordi du vet hvordan en annen mann vil reagere på det. Som endel kvinner liker hun antakeligvis oppmerksomheten og tenker ikke nok over at hun faktisk sender signaler til denne mannen.

Eg har jo tenkt tanken på at hun "glemmer" meg for å straffe meg pga beskyldningene eg har kommet med til hun, men eg tror helt ærlig at hun ikkje er sånn..

Så da sitter eg igjen med to alternativer, alternativ 1 er at hun faktisk ikkje tenker så langt og at hun er så "umoden" når det kommer til par forhold at hun ikkje har den automatiske tankegangen om at vi no er to stk og ikkje bare en.

Alternativ 2 er at hun er så lite interesert i å finne på ting med meg og dermed er lei at hun ikkje engang gidder å bruke hodet sitt på meg...

Anonymous poster hash: 74422...89e

[AnonymBruker]

Så da sitter eg igjen med to alternativer, alternativ 1 er at hun faktisk ikkje tenker så langt og at hun er så "umoden" når det kommer til par forhold at hun ikkje har den automatiske tankegangen om at vi no er to stk og ikkje bare en.

Alternativ 2 er at hun er så lite interesert i å finne på ting med meg og dermed er lei at hun ikkje engang gidder å bruke hodet sitt på meg...

Hvis du ikke har en lang historie med sjalusi, tror jeg problemet ditt er veldig situasjonsbestemt. Sykelig sjalusi arter seg veldig annerledes enn du beskriver in HI. Ut fra situasjonsbeskrivelsen å dømme, er du inne på noe i både alternativ 1 og 2, og du bør foreta deg noe før du mister selvrespekten totalt. Dine behov er ikke så viktig i forholdet, du er ikke happy, og hva er sannsynligheten for at du vil blir det? Tenk på at det er damer der ute som er mer på bølgelengde med deg enn din nåværende.

Anonymous poster hash: b7216...6df

[AnonymBruker]

PS. Jeg som skriver under AB'en ovenfor er kvinne, bare så det er nevnt.

Anonymous poster hash: b7216...6df

[AnonymBruker]

Det hele koker ned til en ting, og det er at hun ser ut til å ha et stort oppmerksomhetsbehov. Hun forteller jo egentlig deg at det ikke er nok med de vennene hun har og deg! Det er ikke rart du blir sjalu syns jeg.

Anonymous poster hash: 46baa...216

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har en lang historie med sjalusi, tror jeg problemet ditt er veldig situasjonsbestemt. Sykelig sjalusi arter seg veldig annerledes enn du beskriver in HI. Ut fra situasjonsbeskrivelsen å dømme, er du inne på noe i både alternativ 1 og 2, og du bør foreta deg noe før du mister selvrespekten totalt. Dine behov er ikke så viktig i forholdet, du er ikke happy, og hva er sannsynligheten for at du vil blir det? Tenk på at det er damer der ute som er mer på bølgelengde med deg enn din nåværende.

Anonymous poster hash: b7216...6df

Litt sjalu har eg vel alltid vært, men ikkje noe sånt at eg har tenkt noe særlig over det.

Men det var etter at hun fikk så god kontakt med denne karen at det eg begynte for alvor å plages med det.

Med god kontakt mener eg, tulling og fjasing på fjes på kveldstid og snapchat ...

Eg føler eg treffer ganske bra på historien og hvordan hverdagen er med oss, men selvfølgelig, en sak har jo alltid to sider..

Innlegget er ryddet for slettet innhold.

Irrlys, mod

Det hele koker ned til en ting, og det er at hun ser ut til å ha et stort oppmerksomhetsbehov. Hun forteller jo egentlig deg at det ikke er nok med de vennene hun har og deg! Det er ikke rart du blir sjalu syns jeg.

Anonymous poster hash: 46baa...216

Ja, akkurat, det er akkurat dette eg også sitter igjen med.

At hun helst kunne tenke seg å gjøre som hun vil, men vil hjem til meg å kose og få det hun trenger der av meg..

Takk for forståelsen ..

Anonymous poster hash: 74422...89e

Endret 18. desember 2013 av irrlys

[Gjest Blanchefleur]

Hei.

Eg holder på å ødelegge forholdet eg er i no og håper med dette å få noen råd og noen pekepinner på hva som kan gjøres eller bør gjøres osv osv..

Eg ønsker å forsøke å se problemet fra hennes side for å se og lære hva som skjer i hodet hennes..

Historien :

Eg er sjalu, var ikkje det før, men i mitt nåværende forhold så er eg blitt det..

Hun er veldig utadvendt og får lett kontakt med gutter, hun kan like gjerne være like god venn med gutter som med jenter..

Hun har mange guttevenner fra tidlegere, noen veldig nære og desse føler eg ikkje noe særlig bekymnring over..

Men hun treffer jo nye via studier og jobb og det er desse som plager meg..

Hun fikk god kontakt med en fyr i klassen, de snapper og snakker en del på facebook, de studerer i lag osv..

Hun kan lett få en noe uskyldig flørtene tone, men i følge hun så er det ikkje det.

Og eg ser den for eg og kunne spøkt og ledd med andre jenter også, og dermed ville eg også hatt en "flørtende" tone..

Problemet mitt er at eg føler sjalusi over denne fyren og har spurt hun om å få se facebook meldinger, der er det jo alltid noen ting som ikkje blir tatt godt imot og etter mye krangling så forstod hun at hun kanskje hadde reagert om eg hadde gjort det, men at hun hadde ikkje brydd seg noe særlig mer akkurat da om eg sa at vi kun var venner..

Men eg klarer ikkje å se hun ha en sånn tone med en fyr og den runde ballen begynte å rulle...

vi kranglet som bustene føk i noen mnd pga min usikkerhet og hennes behov for å være populær og utadvendt..

No har det gått så langt at hun sier hun er usikker på om vi bør være sammen, eg føler eg har kommet langt med min usikkerhet og hun har også begrenset noe kontakt med han.

Men hun sier forholdet er forandret og "piffen" er borte og det synst egentlig eg og.

Går mye med en klump i magen til tider og er redd hun skal forlate meg.

Ja , eg har sikker lav selvtillit selv om eg ikkje liker å innrømme det...

Hun håper at no i juletiden og de 14 dagene vi har ferie at vi skal klare å finne tilbake til hverandre og virkelig kose oss i hverandres selskap, liksom finne den "piffen" igjen..

Eg vet eg må lære meg å slappe av..

men eg lurer på hvordan DU tenkte og følte når kjæresten var sjalu, hva hjalp dere ?

Hva hjalp deg ?

Eg har spurt om vi skal unngå kontakt, dette vil hun ikkje..

Eg har spurt om hun har følelser for meg og vil virkelig fikse opp i dette og da svarte hun slik som dette :

eg føler eg elsker deg, men at litt av forholdet er ødelagt og "piffen" er borte..

Eg svarte med at om hun "følte" hun elsket meg så kunne hun godt slutte å si det, for eg vil bare høre det om hun virkelig føler det slik..

da fikk eg grei beskjed på at hun ønsket å si det og at hun ELSKET meg, dermed basta...

Det virker for min del som om at hun virkelig vil fikse opp i dette..

Eg jobber på spreng med å få kontroll på følelsene mine og håper bare hun kan respektere mine ønsker slik at vi finner en ting begge er fornøyd med..

Beklager ett langt og rotete innlegg, men takk for at du leste

Anonymous poster hash: 74422...89e

Hva er best; å innse realiteten nå eller å ende opp med skjegget i postkassa som deltidspappa og en utro ekskone? Som andre (meget klokt) påpeker: finn deg en kvinne som respekterer deg.

[AnonymBruker]

Tror neppe hun noen gang kommer til å være utro, men at hun kan falle for en annen engang i fremtiden slik hun holder på er eg litt bekymret for..

men takk for svar

Anonymous poster hash: 74422...89e

[AnonymBruker]

Dette handler om å finne en balanse, og er ikke enkelt.

Vi har brukt maaange år på det. Vi har vært der hvor jeg gjorde henne utrygg, og hun ble sjalu. Etter mange runder har vi nå et solid forhold hvor vi er veldig trygge på hverandre, og dermed har jeg stor personlig frihet uten at hun blir sjalu. Nå VET hun at hun kan stole på meg og at jeg elsker henne. Jeg vet hvordan unngå å gjøre henne usikker. Dermed kan jeg ha kontakt med jentevenner og hun vet grensene overholdes.

Dama di gjør deg utrygg. Man skal ikke ha en flørtende tone med venner, særlig ikke når man vet partneren blir sjalu. Dette må hun ta på alvor, og kan ikke gjøre det til ditt problem. Dette er hennes problem. Hun får evt begrense kontakten med denne fyren, spesielt på kveldstid. Hun må vise at hun er til å stole på, og at du kan slappe av. Nå gjør hun en rekke ting feil, og du har god grunn til å reagere på dette.

Så nei, det er ikke du som må lære å se det fra hennes side. Hun må vise at hun elsker deg med handling. Det skal ikke være tvil. Du skal aldri trenge å spørre henne. Når hun har gjort det kan du begynne å slappe av og gi henne økt frihet.

Du må bli mindre usikker. Vær tydelig på hva du godtar og ikke godtar, men aldri vær kontrollerende. Ikke gå på akkord med dine grenser. Å være usikker vil jeg tro er turn-off for henne. Godta at hun har lavere behov for sex. Ikke godta at du ikke blir invitert på aktiviteter det er naturlig å gjøre sammen.

Å være eiesyk og kontrollerende kan ødelegge et forhold. Man eier jo ikke hverandre. Slikt kan gå utover lysten og følelsene. Det blir litt høna og egget her, men tror i ditt tilfelle hennes oppmerksomhetsbehov og manglende oppmerksomhet til deg er hovedproblemet, og at din sjalusi er reaksjonen. Ikke motsatt.

Anonymous poster hash: a01c0...e9a

[Inwe]

Personlig sluttet jeg å be med eksen min på ting når jeg ikke lenger ville ha han med, sexen ble dårligere rundt samme tid og jeg snakket mer med menn (antagelig for oppmerksomhetens skyld). Tok litt tid før jeg innså at det var sånn selv, etter 5 år var han mer en vane enn at jeg faktisk fortsatt elsket han. Med en gang jeg skjønte dette selv slo jeg opp og flyttet ut. Han fortjente jo en dame som faktisk ville ha han.

[Adhara]

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker og svar til dette.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Dette høres ikke gøy ut for noen av dere. Det virker for meg som at dama de kanskje er litt lei, og derfor prater en del med andre menn for ny oppmerksomhet? Nyforelskelsen har sikkert lagt seg hos dere, og mange kvinner (og menn) begynner å kjede seg litt.

Jeg synes at dama de burde roe ned på kontakten med andre menn. Dersom hun virkelig elsker deg, så bør hun gjøre det, for deres skyld.

Anonymous poster hash: 4014a...35f

[AnonymBruker]

men er ikkje bare NO hun har fått kontakt med andre, hun har alltid hatt kontakt med begge kjønn så det er ikkje akkurat sånn at hun kun i disse tider søker oppmerksomhet fra andre...

men er tonen og snakkingen på kvedlstid som plager meg, må da jaggu være nok at hun ser han hele skoledagen..

I tillegg er eg irritert på hun pga eg mener hun er naiv og ikkje tror at han fyren kan falle for hun, han sitter idag med kjerring og unge...

meget mulig eg ovedriver og tar helt feil, men ting som

-utelate / glemme å spørre om eg vil være med på ting som konserter osv

-mindre kos

-den daglidagse småflørtingen er vekke

-mindre sex og langt mindre spenning der

listen er lang og eg ser jo at jo mer eg skriver så dukker spm om hvorfor eg gidder dette opp...

men eg elsker hun og håper vi finner en vei, om ikkje så er det bare en ting å gjøre..

sex, kos og flørtingen med meg kan bare være at hun er i en ond sirkel med mye negativitet rundt min sjalusi på vedkommende og kranglingen og uenighetene vi har hatt de siste mnd..

hvem vet, hmm skal ikkje være lett dette..

Anonymous poster hash: 74422...89e

[AnonymBruker]

TS, bare det at du tar på deg skylden for at forholdet halter, er betenkelig. Det du i realiteten skriver, er at det er dine følelser det er noe i veien med. Det er nesten som om du tror det er du som skaper problemer i forholdet, og at hvis du hadde vært annerledes, hadde alt vært topp.

Kanskje du skal bruke mer energi på å reflektere over hva slags forhold DU vil ha? Hva skal til for at DU trives, og hva kan du gi den andre uten at det går på bekostning av din selvfølelse/selvrespekt, tillit og trygghet. Hvis du til stadighet skal tilpasse deg kjæresten. mens hun ikke vi tilpasse noe som helst, er det ikke noe godt fundament for fremtidig lykke. Det er rett og slett ikke sunt.

Anonymous poster hash: b7216...6df

[AnonymBruker]

No må vi ikkje svartmale hun helt her..

Hun gjør jo positive ting og som får meg til å føle meg bra..

Ting som det er f.eks at hun kommer tidlegere hjem fra skolen når de andre finner på ting, ikkje alltid hun er med de når de finner på ting på kveldene, sex en 2-4 ganger i uken, hun har sine dager er hun er mer kosete og tullete..

Klart ting KUNNE vært annerledes om eg ikkje hadde reagert slik som eg gjør..

Kanskje sexen hadde vært bedre

Kanskje kosen hadde vært mer til stede

Kanskje flørtingen hadde vært mer tilstede

er mye som KUNNE vært annerledes om eg ikkje hadde laget dårlig stemning og lagt "begrensninger" på hun..

eg sier ikkje at verken eg eller hun har rett, men at min reaksjon selvfølgelig påvirker vårt daglige forhold...

Min mening om ett sunt forhold er å gi og ta med samme sinn..

Og klarer vi no å finne en mellomting så skal vi være fornøyd tror eg..

takk til alle som har svart

Anonymous poster hash: 74422...89e

[AnonymBruker]

Ts her.

Noen flere som vil si noe før eg legger tråden vekk for denne gang ?

Anonymous poster hash: 74422...89e