Alja Skrevet 18. desember 2013 #1 Skrevet 18. desember 2013 (endret) Jeg har et stort problem. Jeg har så utrolig lav selvtillit og det ødelegger utrolig masse for meg. Jeg bekymrer meg for alt. For å ikke være god nok, for å ikke være flink nok, for å ikke gi nok, for å ikke se bra nok ut, for å ikke gjøre ting riktig. Jeg gjemmer meg i meg selv. Jeg lar meg selv stå i veien for utrolig mange muligheter jeg ikke tør gripe fordi jeg er redd for å være for dårlig. Jeg tør ikke foreslå ting, fordi jeg er redd de skal være for teite eller dumme. Jeg er redd for å gå på stranden fordi jeg føler meg tykk med pæreform og liten bringe. Jeg tør ikke si meningene mine til folk fordi jeg er redd den skal være ulik deres og at jeg skal bli sett på som teit og uintelligent. Jeg tør ikke vise mine sårbare sider til de nærmeste fordi jeg er redd de skal syntes jeg er sytete og pinglete. Jeg tør ikke. Jeg tør ikke. Jeg tør ikke. Jeg er ei forbanna pingle, jeg har mistet alt av bein i nesa jeg hadde før. Ingen fikk pille meg på nesen eller fortelle meg at jeg ikke var god nok. Jeg har blitt så utrolig sårbar etter alt som har skjedd de siste 5 årene av livet mitt. Hvordan kan jeg finne tilbake meg selv og bli mer rak i ryggen? Jeg er så lei og fed up med denne dårlige selvtilitten min. Det er så mye jeg vil gjøre og si som jeg aldri har ryggmarg til å gjøre. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Ting som var peanuts for meg før er store hinder av fjell for meg nå. Edit: Jeg gruer meg også hver gang jeg skal til legen, ringe nav, på jobb eller på familievernkontormøter fordi jeg er redd de skal se på meg som liten og umoden. Jeg er redd for at det jeg har å si er latterlig og ikke henger på greip. Endret 18. desember 2013 av Alja91 1
Gjest avocadoen Skrevet 18. desember 2013 #2 Skrevet 18. desember 2013 Stakkar deg Vel, om du vil at jeg skal svare på spørsmålet i emnetittelen, så har jeg et veldig positivt inntrykk av deg. Du virker som en veldig hyggelig person som har dine meninger, men som fortsatt er ydmyk. Og ydmyk kan man være selv om man har selvtillit Og det er en veldig bra egenskap. Jeg har dessverre ikke noe fasitsvar på spørsmålet ditt, men hadde det kanskje vært en idé å snakke med en psykolog? Jeg tenker at de kanskje ofte møter mennesker som sliter litt med selvtilliten og derfor har en litt bedre peiling på hva man kan gjøre for å få bedre selvtillit. Det er også kanskje lurt at du hver dag ser seg selv i speilet og sier at du er fin. Det høres kanskje rart ut, men det hjelper. Det å trosse det du er redd for er også noe jeg føler hjelper når jeg er redd for noe. Så bare gi blanke i redselen din for hva andre tenker og si hva du mener, så blir det sikkert enklere og enklere å si det Man er også sterk om man viser at man er svak. Jeg gråter en del foran min kjæreste, og jeg tror det er noe han setter pris på fordi jeg tør å vise følelsene mine foran han Uansett: masse lykke til!
Smula Skrevet 18. desember 2013 #3 Skrevet 18. desember 2013 På forumet her opplever jeg deg som ei flott jente med raushet, omsorg og selvinnsikt. Det er jo sånn at erfaringer merker oss på godt og vondt. Vil du f.eks klare å gi deg selv små mål? Fra i dag skal jeg alltid si hva jeg mener/tenker. Fra i dag skal jeg være glad for å ha en sterk kropp. Fra i dag går jeg med hodet høyt, og prøver riste av meg hva andre måtte tenke. Du er flott og super, fordi du er akkurat deg. Stor klem.
MajorasMaske Skrevet 18. desember 2013 #4 Skrevet 18. desember 2013 Jeg lar meg selv stå i veien for utrolig mange muligheter jeg ikke tør gripe fordi jeg er redd for å være for dårlig. Jeg tør ikke foreslå ting, fordi jeg er redd de skal være for teite eller dumme. Når man står foran utfordringer så bør man lytte til seg selv fordi innerst inne vet man best selv. Ikke gjør noe du ikke greier.
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #5 Skrevet 18. desember 2013 Stakkar deg Vel, om du vil at jeg skal svare på spørsmålet i emnetittelen, så har jeg et veldig positivt inntrykk av deg. Du virker som en veldig hyggelig person som har dine meninger, men som fortsatt er ydmyk. Og ydmyk kan man være selv om man har selvtillit Og det er en veldig bra egenskap. Jeg har dessverre ikke noe fasitsvar på spørsmålet ditt, men hadde det kanskje vært en idé å snakke med en psykolog? Jeg tenker at de kanskje ofte møter mennesker som sliter litt med selvtilliten og derfor har en litt bedre peiling på hva man kan gjøre for å få bedre selvtillit. Det er også kanskje lurt at du hver dag ser seg selv i speilet og sier at du er fin. Det høres kanskje rart ut, men det hjelper. Det å trosse det du er redd for er også noe jeg føler hjelper når jeg er redd for noe. Så bare gi blanke i redselen din for hva andre tenker og si hva du mener, så blir det sikkert enklere og enklere å si det Man er også sterk om man viser at man er svak. Jeg gråter en del foran min kjæreste, og jeg tror det er noe han setter pris på fordi jeg tør å vise følelsene mine foran han Uansett: masse lykke til! Jeg føler meg helt ærlig trygg på dette forumet. Her er jeg anonym. Men jeg kjenner at noen ganger får jeg så lyst å vise verden hvem jeg faktisk er, så jeg har feks postet bilder i bildetråden. Men så angrer jeg meg og blir redd igjen fordi her på kvinneguiden er jeg meg selv - en veldig sårbar person. (sikkert noen som syntes dårlig om meg, men her kan jeg takle det fordi folk vet ikke hvem jeg er, jeg er bare en random "alja" her inne) Jeg går til psykolog. Men det er utrooooolig mange ting som kommer i rekken å prate om før denne selvtilitten min. Jeg tror jeg hadde blitt sittende på det kontoret sammenhengende 1 år om jeg skulle snakket ut som absolutt alt. Også er det jo det da, jeg vil ikke fremstå som den svake personen jeg har blitt, så det er også veldig vanskelig å snakke om det. Alt dette høres sikkert helt merkelig ut, men jeg prøver i alle fall å sette ord på ting.Det var i alle fall godt å bare få det ut. Fordi jeg er ikke så tøff i trynet og ærlig om meningene mine i det virkelige livet. Det er som at den virkelige jeg kun kommer frem på kvinneguiden. Men hun tør jeg ikke vise frem til noen. Jeg er bare en avatar. Men jeg merker det at når jeg begynte på skolen ble jeg tvunget til å bare måtte hoppe i masse ting. Prøver, fremføringer, samarbeid, diskusjoner osv. Det har hjulpet en del, men det er virkelig hardt, og jeg er så sliten når jeg kommer hjem at det føles som en 12 timers arbeidsdag.
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2013 #6 Skrevet 18. desember 2013 På forumet her opplever jeg deg som ei flott jente med raushet, omsorg og selvinnsikt. Det er jo sånn at erfaringer merker oss på godt og vondt. Vil du f.eks klare å gi deg selv små mål? Fra i dag skal jeg alltid si hva jeg mener/tenker. Fra i dag skal jeg være glad for å ha en sterk kropp. Fra i dag går jeg med hodet høyt, og prøver riste av meg hva andre måtte tenke. Du er flott og super, fordi du er akkurat deg. Stor klem. Akkurat slik opplever jeg deg også Du er bedre enn du tror Anonymous poster hash: 73df0...a85
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2013 #7 Skrevet 18. desember 2013 Du kommer jo aldri til å få noen negative kommentarer i en slik tråd, så poenget blir egentlig borte. Anonymous poster hash: 0f7a4...425 1
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #8 Skrevet 18. desember 2013 Når man står foran utfordringer så bør man lytte til seg selv fordi innerst inne vet man best selv. Ikke gjør noe du ikke greier. Men der er et stort problem, fordi jeg vet jeg greier men jeg bare tør ikke, just in case det skal gå galt.
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #9 Skrevet 18. desember 2013 Du kommer jo aldri til å få noen negative kommentarer i en slik tråd, så poenget blir egentlig borte. Anonymous poster hash: 0f7a4...425 Jeg er ikke ute etter noen negative eller positive kommentarer her, jeg ville bare få det ut av hodet mitt. Men tro du meg, jeg har fått masse negative kommentarer her inne. Forskjellen er bare at her inne takler jeg det.
Gjest avocadoen Skrevet 18. desember 2013 #10 Skrevet 18. desember 2013 Jeg føler meg helt ærlig trygg på dette forumet. Her er jeg anonym. Men jeg kjenner at noen ganger får jeg så lyst å vise verden hvem jeg faktisk er, så jeg har feks postet bilder i bildetråden. Men så angrer jeg meg og blir redd igjen fordi her på kvinneguiden er jeg meg selv - en veldig sårbar person. (sikkert noen som syntes dårlig om meg, men her kan jeg takle det fordi folk vet ikke hvem jeg er, jeg er bare en random "alja" her inne) Jeg går til psykolog. Men det er utrooooolig mange ting som kommer i rekken å prate om før denne selvtilitten min. Jeg tror jeg hadde blitt sittende på det kontoret sammenhengende 1 år om jeg skulle snakket ut som absolutt alt. Også er det jo det da, jeg vil ikke fremstå som den svake personen jeg har blitt, så det er også veldig vanskelig å snakke om det. Alt dette høres sikkert helt merkelig ut, men jeg prøver i alle fall å sette ord på ting.Det var i alle fall godt å bare få det ut. Fordi jeg er ikke så tøff i trynet og ærlig om meningene mine i det virkelige livet. Det er som at den virkelige jeg kun kommer frem på kvinneguiden. Men hun tør jeg ikke vise frem til noen. Jeg er bare en avatar. Men jeg merker det at når jeg begynte på skolen ble jeg tvunget til å bare måtte hoppe i masse ting. Prøver, fremføringer, samarbeid, diskusjoner osv. Det har hjulpet en del, men det er virkelig hardt, og jeg er så sliten når jeg kommer hjem at det føles som en 12 timers arbeidsdag. Jeg synes absolutt ikke det høres merkelig ut i det hele tatt. Jeg vet sånn ca hvordan det føles med at man ikke vil fremstå som svak. Jeg opplevde et seksuelt overgrep og fortalte det ikke til min kjæreste før etter 3 måneder fordi da viste jeg han jo at jeg var svak, og jeg var så redd for å bli sett på som et offer. Men jeg skal love deg at når du har vist at du er svak, så vil det være så mye enklere å komme seg over ting! Jeg har ikke så mye råd til deg dessverre selv om jeg såå gjerne skulle hjulpet deg om jeg kunne
MajorasMaske Skrevet 18. desember 2013 #11 Skrevet 18. desember 2013 Men der er et stort problem, fordi jeg vet jeg greier men jeg bare tør ikke, just in case det skal gå galt. Hvis du vet det, hvorfor gjør du det ikke da? Tviler på at du faktisk er ærlig med deg selv.
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #12 Skrevet 18. desember 2013 Jeg synes absolutt ikke det høres merkelig ut i det hele tatt. Jeg vet sånn ca hvordan det føles med at man ikke vil fremstå som svak. Jeg opplevde et seksuelt overgrep og fortalte det ikke til min kjæreste før etter 3 måneder fordi da viste jeg han jo at jeg var svak, og jeg var så redd for å bli sett på som et offer. Men jeg skal love deg at når du har vist at du er svak, så vil det være så mye enklere å komme seg over ting! Jeg har ikke så mye råd til deg dessverre selv om jeg såå gjerne skulle hjulpet deg om jeg kunne Det er bare deilig at noen i det hele tatt tar seg bryet å skrive og viser at jeg ikke er alene om det. Veldig vondt og lese om overgrepet ditt, du må være en sterk jente som turte fortelle det til kjæresten din!
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #13 Skrevet 18. desember 2013 Hvis du vet det, hvorfor gjør du det ikke da? Tviler på at du faktisk er ærlig med deg selv. Fordi jeg er ikke ærlig med meg selv. Jeg går rundt grøten og har en evig kamp i hodet mitt. Det er vanskelig å forklare.
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #14 Skrevet 18. desember 2013 Om man åpner seg for folk og viser hvem man virkelig er gjør man seg selv sårbar.
Gjest avocadoen Skrevet 18. desember 2013 #15 Skrevet 18. desember 2013 Det er bare deilig at noen i det hele tatt tar seg bryet å skrive og viser at jeg ikke er alene om det. Veldig vondt og lese om overgrepet ditt, du må være en sterk jente som turte fortelle det til kjæresten din! Jeg kan ikke si at jeg følte meg så sterk at det gjør noe Men det var en stor lettelse i ettertid. Og jeg tenker at det kanskje også vil hjelpe for deg om du klarer å vise dine svake sider Jeg vet det er vanskelig.. jeg gråt meg i søvne i en hel måned fordi jeg ikke klarte å fortelle det til kjæresten min, men så klarte jeg til slutt å tvinge det frem.
Gjest Katten. Skrevet 18. desember 2013 #16 Skrevet 18. desember 2013 FYI: om du starter med noe nytt for din personlighet, men gjør det regelmessig (en del ganger i uken), så vil det til slutt implementeres som en del av din personlighet. Det tar ca. 8-14 måneder. Det er en grunn til at det kalles fake it until you make it
MajorasMaske Skrevet 18. desember 2013 #17 Skrevet 18. desember 2013 Fordi jeg er ikke ærlig med meg selv. Jeg går rundt grøten og har en evig kamp i hodet mitt. Det er vanskelig å forklare. Jeg vet akuratt hva du bør gjøre. Begynn med terapi. Det vil sikkert hjelpe på din utsatte fjortis-identitetskrise.
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #18 Skrevet 18. desember 2013 FYI: om du starter med noe nytt for din personlighet, men gjør det regelmessig (en del ganger i uken), så vil det til slutt implementeres som en del av din personlighet. Det tar ca. 8-14 måneder. Det er en grunn til at det kalles fake it until you make it Det ordtaket der beskriver egentlig veldig godt hva jeg driver med nå og har drevet med de siste årene. Bare at her kjører jeg meg selv rett vest. "Fake it until you drop dead and never get up again" Uff. Jeg skulle ønske jeg turde være "Alja" i Mari sitt virkelige liv.
Alja Skrevet 18. desember 2013 Forfatter #19 Skrevet 18. desember 2013 Jeg vet akuratt hva du bør gjøre. Begynn med terapi. Det vil sikkert hjelpe på din utsatte fjortis-identitetskrise. Den er ikke så veldig utsatt, jeg har vel hatt denne krisen i noen år nå. Men jeg går i terapi, det er bare veldig mye annet å ta tak i først. Dessuten er kvinneguiden litt terapi for meg
Gjest avocadoen Skrevet 18. desember 2013 #20 Skrevet 18. desember 2013 Jeg vet akuratt hva du bør gjøre. Begynn med terapi. Det vil sikkert hjelpe på din utsatte fjortis-identitetskrise. Slapp av litt du nå 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå