Er dette ego av meg?

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en med en sønn på 4 fra før, vært sammen i litt over et år nå. Er ikke glad i barn selv, men tenkte at dette måtte jeg klare å akseptere engang siden jeg liker han så godt, men merker at det er vanskelig. Vil helst bare ikke tenke på at han har barn, jeg liker ikke når han nevner han (later selvfølgelig som at jeg er interessert), de få dagene han har barnet hjemme hos seg holder jeg meg unna.

Orker ikke tanken på å finne på noe med et barn, det har ingenting personlig med barnet å gjøre, absolutt ikke, utrolig søt gutt, men det er et stort ork for meg.

Han synes det er greit og ser ting fra min side, men samtidig vet jeg selvfølgelig at han skulle ønske jeg kunne involvere meg litt, for barnet er jo en stor del av han som han sier.

Vi snakket om å flytte sammen, jeg bare utsetter denne samtalen gang på gang. Jeg har ikke lyst til å bo sammen med han pga gutten, jeg vil ikke bo med barn, dette var ikke slik liv jeg ville ha, jeg syns jeg er alt for ung, jeg er 20 (han er 30)!

Men jeg er så utrolig glad i denne mannen.. Det er helt forferdelig av meg å tenke sånn, men skjønner ikke hva jeg skal gjøre eller si. Det er jo ingenting han kan gjøre.

Det eneste jeg tenker som kan skje er at når barnet blir eldre, så blir det lettere, men 4 åring for meg er bare mas og bråk, orker ikke tanken engang..

Anonymous poster hash: a5a3f...d64

[MajorasMaske]

Barnet står i veien for forholdet deres. Du må få han til å si seg i fra det.

[Thumbeline]

Da er du ikke moden nok for denne mannen. Rett og slett

[Gjest Gjest_Snerk]

Du er ikke klar for et slikt forhold. Og beklager (vel, egentlig ikke) å si det men barnet kommer nok først.

[AnonymBruker]

Skjønner at du ikke gidder det.

Anonymous poster hash: aba34...ff8

[Lea2]

Om du ser 5 år frem i tid og tenker at dere bor sammen...

Hva ser du da?

Dette er en pakkeløsning der det ikke er mulig å kjøpe delene separat.

[spektralkatt]

tja... syns det blir feil å kalle det ego, men dere er tydeligvis på ulike stadier i livet.

Å stadig utsette er en dårlig ide, du vet,, som å rive av plaster.

bedre å gjøre det fort og ferdig med det.

thats life.

du finner helt sikkert noen annen som har et liv som passer deg bedre, og som du også blir glad i, etterhvert.

[AnonymBruker]

Gjør det slutt og gå videre.

Anonymous poster hash: 60f0c...d4d

[AnonymBruker]

Akkurat det jeg var redd for, at jeg kanskje ikke er moden nok til dette forholdet.

Det er helt forferdelig, han er så glad i meg at han bare begynner å gråte av det noen ganger, er helt sykt. Men jeg tror ikke jeg klarer dette likevel, og jeg vil jo det beste for han.

Han ville hatt det bedre om han fant seg noen som var glad i barn, og involverte seg mer i akkurat dette.

Takker alle for svar.. Jeg må vel bare ta et valg..

-ts

Anonymous poster hash: a5a3f...d64

[Lea2]

Om det hjelper.. så var ikke jeg så veldig glad i barn da jeg var 20 heller. Kanskje jeg var litt redd barn av en eller annen grunn. Men det forandret seg veldig og jeg jobbet mange år med barn, selv om jeg ikke kan tenke meg å få egne barn (som i å faktisk føde dem).

Hvis du virkelig vil ha et forhold til denne mannen og har tro på det, så synes jeg du skal gi ungen en sjanse. Bli med neste gang han har ungen. Du trenger ikke å involvere deg så mye, men å være med på noe.

[AnonymBruker]

Ingen av dere gjør noe galt her. Jeg kan forstå at man som 20-åring ikke ønsker å dele hjem med et barn, kanskje især et lite stebarn. Samtidig er det nå engang slik at hvis denne mannen er så bra som du beskriver, da vil han nok også være en så god far at sønnen hans går foran deres forhold. Det er sikkert leit å tenke på, men du lyder fornuftig nok til å forstå det.

Anonymous poster hash: f7134...85d

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke at du er ego, jeg tror du bare ikke er klar for å være stemor.

Anonymous poster hash: 391fb...3ae

[AnonymBruker]

Nei du er ikke ego, men han fortjener å vite hvordan du føler det. Om du ikke kan se for deg at dere flytter sammen eller at du blir kjendt med barnet noensinne så syns jeg dere skal gå fra hverandre og heller være venner.

Tenkt deg selv å vokse opp med en stemor som overhodet ikke vil ha noe å gjøre med deg?

Anonymous poster hash: 8acfc...6e1