Redd

[AnonymBruker]

For at forloveden min blir utro mot meg! Han bor i utlandet (Storbritannia) og har ikke mulighet (visum-greier) til å komme hit. Jeg trodde jeg kunne flytte dit, men det var ikke så lett. Har mange ting dom binder meg her.

Så ble jeg gravid og mitt oppi svangerskapet hadde vi fått store kommunikasjonsproblemer. Hormoner? Kanskje.

Poenget er at han fortalte meg nå, etter ett år, at han var så nær til å dra hjem til en kollega av ham! De var begge fulle, sa han. Han fortalte meg så detaljert som mulig om kvelden. Jeg følte at hjertet skulle hoppe av, men ville ikke avbryte for å spørre om han lå med henne eller ikke. Når jeg pustet ut ganske heftig etter at han konkluderte med at de ikke hadde seg, skjønte jeg at jeg hadde holdt pusten hele veien. Jeg tror han kjente min reaksjon, og ikke fortalte meg historien som den var, altså løy om utroskap!

Nå er jeg hjemme og er kjempe usikker på ham! Hva om han har løyet for meg? Hva om han gjør det igjen og lyver om det. Det er ikke lett å vite om utroskap, blir enda vanskeligere er det når man bor så langt unna hverandre!

Hvordan kvitter jeg meg med denne følelsen av usikkerhet? Eller burde jeg det i det hele tatt? Er jeg for naiv for å ha kjøpt historien hans uten videre graving?

Jeg kjenner jeg blir trist av å innrømme at jeg er usikker på mannen i mitt liv og faren til barnet mitt!

Anonymous poster hash: 7fb34...712

[AnonymBruker]

Må legge til at mannen ikke drikker ellers. Han sa han drakk fire ganger i løpet av året jeg var gravid.

Anonymous poster hash: 7fb34...712

[AnonymBruker]

Dytt...

Anonymous poster hash: 7fb34...712

[Binta Ba]

1: Dere har begge mulighet til å pendle 3mnd av gangen.

2: Du kan bo i utlandet i 6mnd uten å si ifra noe sted under permisjon

3: Du kan velge å stole på ham, eller du kan velge å la være.

Jeg har vært i ca samme situasjonen, utenom det at han dro på byen. Når avstanden er stor må du ta ett valg om å stole på ham eller ikke, og hormonene gjør det ( iallefall for meg ) førti ganger vanskeligere.

Hva holder deg tilbake her?

[AnonymBruker]

Vi pendler, eller jeg da mest. Han har/hadde en veldig lite fleksibel jobb med tanke på permisjon eller ferie. Det som hindrer meg fra å være borte lenge av gangen er at jeg har barn har hjemme også, som trenger meg naturligvis. Pluss at jeg skal starte opp studiene jeg la på is når jeg ble gravid.

Jeg stolte på ham, men klarer liksom ikke vri den tanken av meg etter hva han fortalte meg! Jeg er må stole på ham, noe annet blir jeg gal av. Jeg ville ta dette opp igjen med ham i natt, men lot det være.

Æsj, for en følelse!

Tusen takk forresten for svaret! Og kan du fortelle litt om din situasjon (om det er greit) og hvordan dere har det nå?

Anonymous poster hash: 7fb34...712

[Binta Ba]

Ah, med barn her er det langt vanskeligere å skulle flytte.

Om han har engelsk pass, kan han jo dra hit og registrere seg på Skatt Øst, og søke jobber.

Om han kun har papirer, må dere gjennom familiegjenforening og alt som hører med, via UDI.

Ta det opp med ham. Dere er avhengig av kommunikasjon, mer enn de som bor sammen, for å få det til å funke.

Mannen min pendler ennå. Har egentlig ikke lyst å gå mer inn på det, men du kan gjerne sende en PM om du ønsker

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har du fått barn med mann som ikke en gang bor i samme land? Det er jo helt håpløst.

Anonymous poster hash: f3390...485

[Binta Ba]

Hvorfor i all verden har du fått barn med mann som ikke en gang bor i samme land? Det er jo helt håpløst.

Anonymous poster hash: f3390...485

Kan bare svare for meg selv: p-pillene sviktet.

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har du fått barn med mann som ikke en gang bor i samme land? Det er jo helt håpløst.

Anonymous poster hash: f3390...485

Vi bodde i samme land da vi planla og prøvde å få barn. Jeg prøvde å flytte dit, var der i ett helt år, men så ville ikke faren til eldte barna at de skulle være borte lenger. Jeg forstår, men kjipt er det.

Anonymous poster hash: 7fb34...712