Finnes det kvinner som kan elske sine barn, mann og familie like høyt som seg selv?

[AnonymBruker]

Eller rettere sagt høyere? Evne det å sette sine nærmeste foran seg selv når det behøves? Min erfaring med kvinner er at dere stadig krever bekreftelser i relasjonene de er og at alt dere tenker på er hvordan det går utover dere. I forhold til kjærestene deres har dere som regel et sterkt behov for å validere følelsene hans gjennom handlingene hans og hans gavmildhet. For eksempel har dere behov for en ekstra oppmerksomhet som roser, resturantbesøk, smykker, pyntegjenstander og/eller koselige meldinger gjennom dagen, og skjer ikke dette ofte nok så tviler dere på følelsene hans for dere. Og tviler dere på at de er der så er det bare et spørsmål om tid før han dumpes. Menn bryr seg i høyere grad om hva jenta betyr for akkurat han enn hvor mye han betyr for henne, så at mange kvinner prøver å rettferdiggjøre egotrippene ved å gjengi noe av nevnte blir som om menn skulle rettferdiggjort det å se samtlige midtukekamper i uken og alt av sport døgnet rundt og påstått at også hun får det samme tilbake fordi hun kan sitte å se det med han. I forhold til barna så handler det også kun om hvordan det går utover kvinnen. Stadig har jeg hørt venninner og kvinnelige bekjente nevne at de føler seg som en dårlig mor hvis de opptrer egoistisk foran ungen. Det kan foreksempel være å gå på date med en ny mann i stedet for å hjelpe ungen med et skoleprosjekt, eller vekke ungen ved å ha besøk til langt ute på natt i helgene. De tenker ikke på hvordan dette går utover ungene, kun hvordan det får dem til å føle seg som mindre omtenksomme mødre. Og eksemplene er så utrolig mange at jeg ikke gidder å nevne alt. Men tendensene jeg ser er at alt handler om hvordan kvinner føler seg, hvilke behov de har og hvordan de møtes og ivaretas av andre. Er de deppa over å føle seg egoistisk er problemet at de føler seg egoistiske, ikke at de faktisk er det. HAr du stiftet en familie er det viktigere hvordan de føler seg i denne rollen enn hvordan de bør utføre den rollen ordentlig. Om ungene lider eller ekteskapet er dårlig er det enten følelsene henne som må bearbeides eller så er det ungene eller mannen som må endre seg og tilpasse seg hennes behov. Nåde ta de som våger å påpeke akkurat det å få en mor til å føle seg elendig, selv om det er sant. Så da spør jeg igjen. Finnes virkelig de kvinnene som klarer å se at familien kommer foran henne og som ikke går inn i tung depresjon når ungene får mer eller like mye oppmerksomhet fra ektemannene sin enn det hun gjør, og finnes det kvinner med selvinnsikt nok til å se disse tendensene i seg selv? Anonymous poster hash: 5680f...097

[Gjest Kaffekrus]

Ja, jeg finnes.

[Barcelone]

Tror dette er noe av det dummeste jeg har lest noen gang. Har ikke fått barn enda selv, men skal si du skriver mye sprøt og tull.

[Anglofil]

Vi kvinner er like individuelle og forskjellige som menn er, og dermed klarer jeg ikke helt å se vitsen med denne generaliseringen. For noen kvinner vil den stemme, for andre ikke.

Jeg elsker sterkt og inderlig og har ingen problemer med å si at jeg elsker nærmeste familie og venner høyere enn meg selv.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det er lett å sitte å hevde seg selv så annerledes på nett, men så lenge alt kvinner kan argumentere med er "ikke alle kvinner er sånn" så tyder det på at dere er mer kollektivt like enn dere liker å tro. Hvor mange av dere kan ærlig påstå at dere syns det er greit at romantikken dabber av fordi mannen deres er forpliktet til ungene og ikke minst jobben sin for å holde et tak over hodet på ungene? Anonymous poster hash: 5680f...097

[Anglofil]

Det er lett å sitte å hevde seg selv så annerledes på nett, men så lenge alt kvinner kan argumentere med er "ikke alle kvinner er sånn" så tyder det på at dere er mer kollektivt like enn dere liker å tro. Hvor mange av dere kan ærlig påstå at dere syns det er greit at romantikken dabber av fordi mannen deres er forpliktet til ungene og ikke minst jobben sin for å holde et tak over hodet på ungene?

Anonymous poster hash: 5680f...097

Poenget er faktisk alle ikke er sånn. Vi er individer. Ikke en homogen gruppe. Vi er selvstendige tenkende vesener med ulike erfaringer, følelser og tankesett. Med andre ord mener vi og tenker vi forskjellig. Og det vil aldri være slik at min mann er den som sørger for tak over hodet. Det er helt uaktuelt.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg setter kjæresten så høyt at jeg nesten er selvutslettende. Mamma ofrer seg også. Så ja. Det er dessverre. .mulig

Anonymous poster hash: 8e209...90a

[Barcelone]

Eller rettere sagt høyere? Evne det å sette sine nærmeste foran seg selv når det behøves?

Min erfaring med kvinner er at dere stadig krever bekreftelser i relasjonene de er og at alt dere tenker på er hvordan det går utover dere. I forhold til kjærestene deres har dere som regel et sterkt behov for å validere følelsene hans gjennom handlingene hans og hans gavmildhet. For eksempel har dere behov for en ekstra oppmerksomhet som roser, resturantbesøk, smykker, pyntegjenstander og/eller koselige meldinger gjennom dagen, og skjer ikke dette ofte nok så tviler dere på følelsene hans for dere. Og tviler dere på at de er der så er det bare et spørsmål om tid før han dumpes. Menn bryr seg i høyere grad om hva jenta betyr for akkurat han enn hvor mye han betyr for henne, så at mange kvinner prøver å rettferdiggjøre egotrippene ved å gjengi noe av nevnte blir som om menn skulle rettferdiggjort det å se samtlige midtukekamper i uken og alt av sport døgnet rundt og påstått at også hun får det samme tilbake fordi hun kan sitte å se det med han.

Jeg vet ikke hva slags kvinner du kjenner, men min mann validerer ikke sine følelser for meg ved å kjøpe meg hverken smykker/pyntegjenstander, tar meg med på restaurant, kjøpe roser eller liknende. Jeg synes faktisk det er ganske søkt å skjære alle kvinner over en kam. Ikke alle damer er matrialistiske og griske. Har sett en tendens her på KG med damer som skal ha gaver til enhver anledning etc, men personlig kjenner jeg ingen slike damer. Kommer nok litt an på alder også.

I forhold til barna så handler det også kun om hvordan det går utover kvinnen. Stadig har jeg hørt venninner og kvinnelige bekjente nevne at de føler seg som en dårlig mor hvis de opptrer egoistisk foran ungen. Det kan foreksempel være å gå på date med en ny mann i stedet for å hjelpe ungen med et skoleprosjekt, eller vekke ungen ved å ha besøk til langt ute på natt i helgene. De tenker ikke på hvordan dette går utover ungene, kun hvordan det får dem til å føle seg som mindre omtenksomme mødre.

Og eksemplene er så utrolig mange at jeg ikke gidder å nevne alt. Men tendensene jeg ser er at alt handler om hvordan kvinner føler seg, hvilke behov de har og hvordan de møtes og ivaretas av andre. Er de deppa over å føle seg egoistisk er problemet at de føler seg egoistiske, ikke at de faktisk er det. HAr du stiftet en familie er det viktigere hvordan de føler seg i denne rollen enn hvordan de bør utføre den rollen ordentlig. Om ungene lider eller ekteskapet er dårlig er det enten følelsene henne som må bearbeides eller så er det ungene eller mannen som må endre seg og tilpasse seg hennes behov. Nåde ta de som våger å påpeke akkurat det å få en mor til å føle seg elendig, selv om det er sant.

Så da spør jeg igjen. Finnes virkelig de kvinnene som klarer å se at familien kommer foran henne og som ikke går inn i tung depresjon når ungene får mer eller like mye oppmerksomhet fra ektemannene sin enn det hun gjør, og finnes det kvinner med selvinnsikt nok til å se disse tendensene i seg selv?

Anonymous poster hash: 5680f...097

[AnonymBruker]

Jeg setter kjæresten så høyt at jeg nesten er selvutslettende. Mamma ofrer seg også. Så ja. Det er dessverre. .mulig

Anonymous poster hash: 8e209...90a

Jeg tror ikke dere skjønte poenget. At du behandler typen din sånn som du selv vil bli behandlet er ikke å sette han høyt. Å ville snakke mye på telefonen, å stadig komplimentere, sende meldinger, være mye sammen osv er typiske kvinneønsker. Å prøve å gjøre mye av dette for typen din er ikke å sette han høyt. De jentene som setter typene sine høyt er som regel de jentene som skjønner at å holde avstand å gi han pusterom er det som behøves. Å gi han en dag av, selv hvor traumatiserende det måtte være for lille jenta å ikke ha kontakt med typen en dag, og rett og slett la han få leve livet sitt med deg som bonus når det behøves. Det er å sette typen høyt, ikke å gi han det du vil ha fordi du elsker han.

Klarer du for eksempel å være en avslappa dame som ikek blir en ekstra belastning når han må jobbe mye, eller er og leker med ungene? Klarer du å la han se på andre damer uten å bli såra? Klarer du å la han leve et godt liv uten at du er i veien for eksempel?

Anonymous poster hash: 5680f...097

[Barcelone]

Det er lett å sitte å hevde seg selv så annerledes på nett, men så lenge alt kvinner kan argumentere med er "ikke alle kvinner er sånn" så tyder det på at dere er mer kollektivt like enn dere liker å tro. Hvor mange av dere kan ærlig påstå at dere syns det er greit at romantikken dabber av fordi mannen deres er forpliktet til ungene og ikke minst jobben sin for å holde et tak over hodet på ungene?

Anonymous poster hash: 5680f...097

Du har fått med deg at vi lever i 2013? Er vel ikke akkurat sånn at det er far sin jobb og forsørge familien sin. Det er også veldig lett å sitte og slenge dritt om kvinner på nettet og gjemme seg bak annonym bruker.

[AnonymBruker]

Jeg har behandlet mine to ekser mye bedre enn jeg behandlet meg selv. Jeg var ingenting uten de. Der har du den høyeste selvutslettende kjærligheten, som dessverre ikke er bra for noen av partene.

Anonymous poster hash: 66dd7...fcf

[AnonymBruker]

Jeg elsker mine nester som meg selv. Ikke mer enn meg selv.

Anonymous poster hash: 992de...529

[Barcelone]

Jeg tror ikke dere skjønte poenget. At du behandler typen din sånn som du selv vil bli behandlet er ikke å sette han høyt. Å ville snakke mye på telefonen, å stadig komplimentere, sende meldinger, være mye sammen osv er typiske kvinneønsker. Å prøve å gjøre mye av dette for typen din er ikke å sette han høyt. De jentene som setter typene sine høyt er som regel de jentene som skjønner at å holde avstand å gi han pusterom er det som behøves. Å gi han en dag av, selv hvor traumatiserende det måtte være for lille jenta å ikke ha kontakt med typen en dag, og rett og slett la han få leve livet sitt med deg som bonus når det behøves. Det er å sette typen høyt, ikke å gi han det du vil ha fordi du elsker han.

Klarer du for eksempel å være en avslappa dame som ikek blir en ekstra belastning når han må jobbe mye, eller er og leker med ungene? Klarer du å la han se på andre damer uten å bli såra? Klarer du å la han leve et godt liv uten at du er i veien for eksempel?

Anonymous poster hash: 5680f...097

Du er jo virkelig et lite orakel er du ikke vel? Du som vet akkurat hvordan ALLE damer og ALLE menn tenker. Du har tydeligvis noen issues med damer, men det gir deg ikke noe rett til å uttale deg om alle kvinner på vegne av alle menn.

[AnonymBruker]

Jeg har behandlet mine to ekser mye bedre enn jeg behandlet meg selv. Jeg var ingenting uten de. Der har du den høyeste selvutslettende kjærligheten, som dessverre ikke er bra for noen av partene.

Anonymous poster hash: 66dd7...fcf

Som nevnt tidligere så er ikke desperasjon det å sette kjæresten sin høyt. Du sier det jo selv, du følte deg som ingenting uten dem. Det er ikke å gjøre noe for dem, men å holde på noe for din egen del. Her snakker jeg om kvinner som faktisk kan forstå at deres behov er andre prioritet den dagen de bestemmer seg for å ta steget ut å bli mor, få ektemann osv.

Anonymous poster hash: 5680f...097

[Anglofil]

Du er jo virkelig et lite orakel er du ikke vel? Du som vet akkurat hvordan ALLE damer og ALLE menn tenker. Du har tydeligvis noen issues med damer, men det gir deg ikke noe rett til å uttale deg om alle kvinner på vegne av alle menn.

Skulle akkurat til å si det samme. Her er det jeg som trenger mest alenetid, men heldigvis er vi begge såpass solitære at det går fint. Men jeg synes det er merkelig å snakke på vegne av alle man deler kjønn med, og det er ihvertfall rart å påstå noe om andre når man ikke engang er kjønnet man omtaler. Egentlig er kjønn helt irrelevant i denne sammenhengen.

Mvh Yvonne

[Barcelone]

Skulle akkurat til å si det samme. Her er det jeg som trenger mest alenetid, men heldigvis er vi begge såpass solitære at det går fint. Men jeg synes det er merkelig å snakke på vegne av alle man deler kjønn med, og det er ihvertfall rart å påstå noe om andre når man ikke engang er kjønnet man omtaler. Egentlig er kjønn helt irrelevant i denne sammenhengen.

Mvh Yvonne

Har lest litt av tråden for mannen min. Han bare himla med øynene.

[Marie90]

Hvor mange av dere kan ærlig påstå at dere syns det er greit at romantikken dabber av fordi mannen deres er forpliktet til ungene og ikke minst jobben sin for å holde et tak over hodet på ungene?

Anonymous poster hash: 5680f...097

Kjæresten min jobber MYE - både for pengene og fordi han er glad i jobben sin. Jeg skulle da gjerne sett ham oftere, men krever det ikke. Så ja jeg bryr meg genuint om at han gjør det han brenner for. Har aldri krevet blomster eller typiske romatiske gester, gir faen i Valentine's Day.

Min egen mor satte alltid meg og min søster først, selv da hun sørget etter at pappa døde. Mange større valg hun har gjort var for vårt beste.

Så nei. Min egen erfaring er at kvinner er forventet å være "sosiale lim" som sørger for at alle har det bra, mens menn kan styre mer med egne ting. Kjenner knapt noen mer selvoppofrende og empatiske mennesker enn min mor, søster og tante.

Det er selvsagt egoistiske mennesker av begge kjønn. Jeg kjenner selvsentrerte og manipulerede kvinner som vrir alt til egen fordel, og jeg kjenner egoistiske menn som overkjører andre - på jobb og på det romantiske plan. Det er forøvrig altfor vanlig med menn som tar det de kan få av en kvinne og lar henne være etter det.

Leit hvis du har hatt dårlige erfaringer med kvinner, men jeg vet med sikkerhet at du bare ikke har truffet mange nok eller kanskje ikke hatt motivasjonen eller evnen til å bli kjent med dem og virkelig både gi og få, i et voksent forhold.

[AnonymBruker]

Har lest litt av tråden for mannen min. Han bare himla med øynene.

For å få fred fra maset ditt kanskje?

Anonymous poster hash: 5680f...097

[AnonymBruker]

Enten omgir du deg med veldig selvsentrerte personer, eller så er det noe sykelig med din måte å fortolke informasjon på.

Det er forøvrig helt normalt å behøve bekreftelse på at man er ønsket av partneren sin. Hvis du har et problem med damer i den sammenhengen, kan det være fordi du er for dårlig til det. Da er løsningen å gjøre noe med det, ikke skylde på andre.

Anonymous poster hash: b122e...9b6

[AnonymBruker]

For å få fred fra maset ditt kanskje?

Anonymous poster hash: 5680f...097

Eller for at det bare blir for dumt.

Anonymous poster hash: 992de...529