avstandsforhold...

[AnonymBruker]

Jeg er da sammen med en herlig gutt som bor 5-8 timer vekke (avhengig av værforhold og transportmiddel) fordi han går på vgs der. Pga av idretten sin. Han kommer jo fra samme by som meg, og har hele tiden sagt at han skal flytte hjem igjen til sommeren og gå på skole her. Han går forressten i 2. klasse. Men nå vurderer han å gå 3. året også der pga folk hele tiden prøver å overtale han til det, og sier at det er mye bedre å bo der oppe.

Jeg er virkelig glad i han og kan se oss sammen i fremtiden. Men det eneste problemet er at jeg savner han så altfor mye at jeg nesten ikke holder ut mer! Det dukker ofte opp tanker i hodet mitt om at jeg skal slå opp med han osv, men den eneste grunnen er pga avstanden. Han er verdens kjekkeste gutt og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Dessuten så snakker vi veldig sjeldent, og det er nesten alltid jeg som starter samtalene. Han sier at det er fordi han har lite tid der... Og han sier at han vil klare dette, og få det til å funke. Neste år får han jo lappen, så da blir det jo litt lettere å se hverandre, men uansett. Jeg gråter ofte også på grunn av at jeg savner han sånn...

sååå, hva bør jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 19152...ab4

Anonymous poster hash: 19152...ab4

[Gjest Kv84]

1-2år går veldig fort når du plutselig står det å ser etter tiden har gått. Og tenk så deilig det er å ha en å slavne litt! Har ikke hatt kjæreste på 6år jeg, du er heldigere enn meg.

[englove]

Jeg var i et avstandsforhold med en i USA i over 2 år, og det gikk veldig fint - i dag er vi gift! Jeg tror at så lenge man har riktig innstilling og har rikelig med kjærlighet og tillit til hverandre så skal det gå bra.