Tusen takk til dere på kvinneguiden

[Gjest Anonymous]

Jeg er midt i et samlivsbrudd. Og det er helt for jævli. Min mann (som jeg har vært sammen med i 10 år, og gift med i 5 av dem) har plutselig bestemt seg for at han ikke vil mer... :-(

- Og det kom som lyn fra klar himmel. Det har gått 4 dager siden nyheten, og jeg har slitt med bare å overleve... I dag har jeg ikke grått noe, men den tomme følelsen er der (og vil sikkert slite i meg i mange uker og måneder ( og år...)). Men det hjelper og lese gode råd fra dere. Jeg har hatt kjærlighetssorg før, og vet at det går over, men det er likevel godt å høre fra noen andre som har vært gjennom det samme.

Takk

[Gjest Anonymous]

Vet ikke helt hva jeg ska si men her er en

[nyibyen]

Føler med deg!

:blomst_opp:

Om en liten stund skjer det helt sikkert noe velditg fint i livet ditt igjen... Heldigvis er vi mennesker laget slik!

[Livets datter]

Her har du en klem fra ei som har vært gjennom det samme. Var ikke gift, men følelser er følelser! Det vil komme mørke dager, og det vil komme lysere dager. En dag har livet ditt plutselig gått videre, sakte men sikkert. Men det tar tid, og i mellomtiden er det godt å ha noen å diskutere og prate med. Lykke til!

[Gjest 2ne]

Del opp tiden i små biter fremover... ellers kan det virke ganske overveldende... Ikke tenk på hva som vil skje fremover, om du ender opp alene resten av livet, hvor lenge det vil gjøre vondt etc. Konsentrer deg om å bare eksistere fra det ene minuttet til det andre.

Hvis du må på do, tenker du bare: Jeg må på do. Jeg reiser meg fra stolen, går på do, Kler på meg, går inn i stua. Setter meg i sofaen, kjenner at putene er myke.

Dette høres teit ut, men dette rådet som jeg fikk av en kollega en gang har hjulpet meg utrolig mange ganger, ikke bare gjennom de tyngste stundene som jeg lurte på OM jeg ville overleve, men også i de halv-tunge stundene man har innimellom.

Rett og slett snevre inn horisonten din til de helt enkle tingene du MÅ forholde deg til, og dytt unna resten. Det er ofte tankene som er verst, det er iallfall min erfaring. Vær litt egoist, skjem deg bort med ting som er bra for DEG og ikke tenk først og fremst på andre.

Skulle ønske jeg kunne TENKE vekk vondten din, vet så veldig veldig godt hvordan du har det!!

Sist jeg var på bunnen leste jeg meg bort. Tonnevis av dem, hvert våkent øyeblikk, slik at jeg ikke fikk ett sekund ledig til å kjenne etter hvor jævlig det var. Leste til jeg sovnet, våknet og leste igjen. Så en dag var smerten mindre overveldende, så jeg klarte å forholde meg til ting igjen på en mer nøktern måte.

Ikke les kjærlighetsromaner, les Nick Hornby... og hvis du leier filmer, lei de dumme komediene eller ekle thrillerne...

Klem til deg. Lykke lykke til!!

[Gjest Muslingen]

:trøste:

Ting går seg til etterhvert... Ta en halvtime om gangen.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk igjen for gode råd... Kjærlighetssorg er så helt ufattelig vondt, men jeg kjenner at dette skal jeg klare! Jeg vil klare det! Det er en uke siden hele min verden ble snudd på hodet, men jeg klarer å se en utvei.

Og igjen, dere har vært til STOR hjelp.

[Mel-anie]

Å, jeg føler med deg.

Den første tiden etter et samlivsbrudd er rett og slett j....! Har vært igjennom det selv.

Ta tak i venner og familie og bruk dem nå når du trenger det mest. Selv erfarte at å være litt på farten, legge små planer for neste dag, hjalp meg.

Det er klart man skal leve seg igjennom sorgen, men tror alikevel at det hjelper å være litt aktiv.

Lykke til, kjære deg.