Det lille eventyret som ble et mareritt....(langt innlegg)

[Maddebs]

Advarsel om langt og detaljert innlegg!

Det startet for ca 4år siden. Jeg var på den tiden ansatt i en 40% stillig, men som sikkert veldig mange kan kjenne seg igjen i, jobbet jeg betraktlig mer enn hva stilligsbeskrivelsen min sa jeg skulle... Under denne peroioden fant jeg plutselig ut at jeg og samboeren ventet barn. Vi gikk frem og tilbake, vurderte og grublet, men tilsutt valgte vi å beholde det som nå er det kjæreste vi har.

Så kom det praktiske, permisjonspengene hadde blitt søkt og innvilget, og første utbetaling sto for tur. Den svimlende sum av 11 000kr i mnd. Etter mine beregninger var dette noe høyt, men jeg hadde jo trossalt tjent 130k det året, så kanskje det ikke var så ille likevel? Jeg ringte NAV for å høre, men der fikk jeg beskjed om at, jo da, dette skal du ha. Bare for å bli oppringt igjen en uke senere med krav om at jeg tilbakebetalte hele 7000kr. For på papiret tjente jeg jo ikke mer enn 80 000 i året. At jeg hadde jobbet mer hadde ingenting å si.

Under denne perioden, levde jeg og samboeren (som etterhvert ble ektemann) på hans lille lønn + mine 4000 i mammapermisjonspenger. Vi klarte oss jo, men strammet inn på alt vi kunne.

Grunnen til den lave lønnen jeg var satt opp med (124kr timen) var mye på grunn av min manglende utdannelse. Både jeg og mannen ble enige om at jeg skulle bruke de neste årene på å fullføre utdanningen, og dermed sikre en bedre betalt jobb i fremtiden.

Og ja, jeg gjorde det. Jeg måtte helt tilbake på vidregående nivå hvor jeg som 22åring, mor, kone og huseier skulle lære det samme som de på 16/17år. Det var utrolig tungt å starte igjen. Ikke bare fordi jeg hadde vært i arbeidslivet noen år, men fordi jeg har hatt angst store deler av livet. Det har vært og er fortsatt en stor prøvelse, en indre kamp jeg kjemper hver dag, men det går, enn så lenge går det greit.

Jeg fullfører året med 17åringene, og fortsetter videre til påbygg for å sikre den generele studiekompetansen. Men omstillingen er stor. Jeg møter tidlig problemer som knekjører angsten min og jeg blir fritatt fra et fag som framprovoserer angstanfallene. Gym. Et lite fag på to timer i uka som til slutt koster meg masse penger på grunn av menneskelig feil og mangel på informasjon.

Som student får jeg stipend. Ikke mye, men mer enn de 4000 jeg fikk da jeg var i mammaperm. Helt til lånekassen får beskjed om at jeg er tatt ut av et fag og trekker 1500kr av den månedlige utbetalingen.

De stopper utbetalingene helt i desember(uten å si i fra) og tar den som "betaling" for mnd jeg har fått for mye. Jeg går tilbake til 4000kr i mnd, men denne gangen er utgiftene høyere og postene mindre å stramme inn på. Jeg går ikke hjemme, jeg betaler barnehage på 2500kr i mnd så jeg kan gå på skole. Men det går vel bra? Det tror hvertfall lånekassen. Jeg er jo trossalt gift. Kan ikke han forsørge meg og barnet mitt helt alene da? I følge dem, skal hans utbetalte lønn på 23 000kr dekke alle våre behov. Men sannheten er at det er tungt.

Så nå, midt i julestria, står jeg her og kikker på en tom konto. Fortvilet. Skolen hadde fått alle sine papirer ferdig i september, rektor hadde skrevet under og alt lå klart for at lånekassen skulle få beskjeden så fort som mulig. Men noen klarte ikke å registrere inn den nye endringen. Og så enkelt som det, ble store deler av julen avlyst.

Grunnen til dette innlegget er litt for å få tips til hvordan å gå vidre, gjøre andre oppmerksome på konsekvenser man kanskje ikke visste om, og ikke minst gi andre et tips om å virkelig skjekke at alt er som det skal. (Det var min dumhet, og min feil at jeg ikke gjorde det før). Men også få luftet ut en situasjon som føles vanskelig.

[AnonymBruker]

Høres veldig lite medfølende ut nå, men med hans 23000 kr og dine 4000 kr så har dere jo absolutt nok å leve på i måneden.Til og med uten de 4000. Det skal jo ikke være slik for alltid. Studenttiden er tøff når man har valgt å fa barn midt opp i det det hele så blir det nok enda verre. Men det er midlertidig. Ikke fokuser på denne julen. Fokuser på at du faktisk jobber hardt for å komme videre i livet og at det at ting er kjipe nå er fordi det skal bli bedre.

Anonymous poster hash: 2f3aa...276

[Maddebs]

Jeg er så absolutt enig med alt du skriver, så ikke lite medmennesklig idet heletatt. Men 23 000 er litt lite når man har lån og faste regninger som forfaller. vi går hver mnd i 0, og det er ikke slik at vi unner oss noe særlig. Vi kjøper mat, betaler det vi skal og har ingen fritidsaktiviteter.

Ja, jobber med å se fremover men er likevel godt å få luftet ut litt når man føler det baller på seg

[Gjest Marmot]

Har dere sjekket om dere har mulighet til å få avdragsfrihet på lånet mens du studerer? De fleste banker gir det i perioder på noen år, når man er i en situasjon der inntenkten kommer til å økes.

Jeg skjønner at dette er utrolig kjipt, det spiller ikke så stor rolle at dere burde klare dere på det mannen din får utbetalt, for det er jo uansett sånn at man regner med de inntektene man har.

[Maddebs]

Det er sant. Man regner med pengene man har, også forvalter man dem der etter. Skal nok klare dette også, men fort føler man seg litt hjelpesløs

Nei, jeg har ikke sjekket det med lånet, men det skal jeg jommenmei gjøre Takk for tipset :D

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen råd, men jeg vet hvordan det er når institusjonen du studerer ved tar null ansvar for elevene, og tuller det til for dem. Jeg fikk vite samme dagen som jeg skulle få vitnemålet mitt på vgs at jeg ikke hadde studiekompetanse, fordi rådgiveren som anbefalte meg å velge vanskeligere matte sjekket aldri i systemet at det var et godkjent skifte. Dermed manglet jeg 2 timer ukentlig undervisning over 2 år for å få studiekompetanse. Er fortsatt forbanna. Satte meg tilbake 1 år, og tullet skikkelig med økonomien, måtte jo si opp jobben jeg hadde fått.

Men er det virkelig slik at du bare får permisjonspenger for din faste lønn? Jeg gikk gravid selv når jeg jobbet i 10% stilling. Da fikk jeg beskjed om at NAV tok utgangspunkt i penger utbetalt (siden jeg tjente 250 000 det året), og ikke de 10%-ene som sto i kontrakten. Jeg ville sjekket reglene for dette en gang til, kanskje får du riktig sum etterbetalt? Det skal sies at barnet døde i magen, så det ble aldri til at permisjonsordningen ble en realitet. Så de kunne sagt feil til meg.

Og forresten, du kan ta gym som privatist. Mye bedre

Anonymous poster hash: b2b41...388

[~white lady~]

Jeg har dessverre ingen råd, men jeg vet hvordan det er når institusjonen du studerer ved tar null ansvar for elevene, og tuller det til for dem. Jeg fikk vite samme dagen som jeg skulle få vitnemålet mitt på vgs at jeg ikke hadde studiekompetanse, fordi rådgiveren som anbefalte meg å velge vanskeligere matte sjekket aldri i systemet at det var et godkjent skifte. Dermed manglet jeg 2 timer ukentlig undervisning over 2 år for å få studiekompetanse. Er fortsatt forbanna. Satte meg tilbake 1 år, og tullet skikkelig med økonomien, måtte jo si opp jobben jeg hadde fått.

Men er det virkelig slik at du bare får permisjonspenger for din faste lønn? Jeg gikk gravid selv når jeg jobbet i 10% stilling. Da fikk jeg beskjed om at NAV tok utgangspunkt i penger utbetalt (siden jeg tjente 250 000 det året), og ikke de 10%-ene som sto i kontrakten. Jeg ville sjekket reglene for dette en gang til, kanskje får du riktig sum etterbetalt? Det skal sies at barnet døde i magen, så det ble aldri til at permisjonsordningen ble en realitet. Så de kunne sagt feil til meg.

Og forresten, du kan ta gym som privatist. Mye bedre

Anonymous poster hash: b2b41...388

Enig der.

Det skal regnes ut fra faktisk inntekt, selv om du i kontrakten står oppgitt med en lavere stillingsprosent. Synes dette var merkelig. Ta kontakt med nav kontoret igjen du...

[Gjest Wei Wei]

I en alder av 21 satt du uten vgs utdanning og dermed med lavt betalt jobb. I tillegg skaffet du deg ikke en fulltidsstilling. Han du prøvd å finne en bedre betalt jobb mens du dikk gravid?

Nå er det veldeg bra at du tok videregående. Da er du på vei til noe bedre.

At Lånekassen nekter å låne deg penger skal du si "tusen millioner takk" til dem. Tro meg det beste er jo å starte livet uten gjeld.

Du har en veldig god støtte i samboeren din, både økonomisk og mentalt. Sammen klarer dere å vokse til veletablerte mennesker.

Du kan gå på pengevett.com forum for å lese om sparing og formuebygging fra mennesker i samme situasjon som deg. Mye inspirasjon å hente der.

[Gjest Lypcha]

Må si meg enig i de som reagerer på utbetalingene fra NAV. Jeg hadde også en lavere stilligsprosent i kontrakten enn det jeg faktisk jobbet. Jeg fikk beskjed om å sende med lønnslipper for de siste mnd slik at de kunne regne ut gjennomsnittet for mine utbetalinger.

[Pengebingen]

Høres ut til at du bør ta opp kampen med NAV ja.
Sørg også å få etterbetalt dersom de har gitt deg feil hele veien.

Ellers så synes jeg ikke du skal deppe over dette, det er jo et valg dere har tatt, for å skape en bedre fremtid? Klart det er trangt nå, en periode, men når du kommer ut i jobb så blir det jo bare bedre enn det var! Du må se helheten! Dere kan trygt si til alle at dere ikke har råd til gave og juleting i år, fordi du er under utdannelse for å skape en bedre fremtid. Det er gyldig grunn til å ha lite penger

Synes generelt jeg leser mye her som er andres feil, og kan gi et lite tips om at det er bedre å tenke at man selv er ansvarlig for det aller meste som skjer i ens eget liv. Dere har valgt å få barn, valgt å kjøpe hus, uten at du har utdanning. Det er klart det kan bli trangt. Men det har jo vært deres eget valg. At NAV kløner er ikke noe nytt, den kampen må man også være forberedt på. Nå tar dere tak for å forbedre situasjonen, noe som er supert! Stå på til tross for angsten, det er tøft, og du imponerer Og kommer dere gjennom dette, med en utdannelse, og uten kredittkortgjeld, så har dere klart dere bedre enn mange andre

Be om avdrag på boliglånet hvis dere MÅ, hvis ikke er det jo greit å ha betalt litt på den også gjennom årene. Dere går i 0 sier du, og kanskje er det greit nok i denne situasjonen. Avvent da med evt avdragsfrihet. Forsøk heller å stramme inn på annet så lenge. Ha fokus på at situasjonen er midlertidig, og at målet er bedre jobb og lønn etter endt utdannelse.

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan dere gjør det jeg, vi har en samlet inntekt på 22 500 i mnd, vi er en famile på 3. Vi har 7500 i husleie, ca. 1000-1500 i strømregning, tv og internett på 850, telefonregning på 500 og 2500 i SFO regning. I tillegg bruker vi ca 1000 på transport i mnd. Dette blir da i underkant av 14 000 ut hver mnd. Da har vi 8500 igjen som skal dekke mat, klær, sparing, hygiene, moro osv. Vi sparer en tusenlapp hver mnd, har alltid mat, kjøper ikke så mye klær til meg og mannen, men småen har mer enn nok av alt, jeg går veldig sjelden til frisør, men småen og mannen går annenhver mnd.

Vi er ikke rike, men vi har penger nok til å gå på kino, ut og spise, lekeland, teater, leie film osv noen ganger i måneden. Bursdager og jul er jo slik som kommer hvert år, så vi prøver å være litt tidlig ute med gaver og mat, men om vi trenger ekstra så har vi jo kontoen med pengene vi sparer hver mnd.

Dere har mange tusen mer enn oss hver eneste mnd men går i null. Har dere noe budsjett eller overforbruk eller noe?

Anonymous poster hash: eef84...59d

[AnonymBruker]

Jeg ville også dobbel og trippeltsjekket NAV's avgjørelse om å å ut i fra stillingsprosent, det går i mot alt jeg har lest tidligere i hvert fall. Jeg hadde en stillingsprosent på 15 tror jeg (xtrajobb ved siden av studiene), og fikk 7500 utbetalt ettersom jeg hadde jobbet mer (tok ut 100%). Kan du sjekke med arbeidsgiver hva de har sendt inn som grunnlag for lønn? Om du f.eks jobbet lite den siste mnd og arbeidsgiver bare har sendt inn siste lønnsslipp kan det jo gi et slikt utfall, men da skal man kunne søke om at det tas et snitt av lønna de siste tre årene (men for deg som er så ung vil det kanskje ikke gi noe bedre resultat). Jeg har hatt bare gode erfaringer med NAV, men det betyr ikke at de ikke gjør feil.

Det jeg ser på siden til NAV er at overtidsbetaling ikke er med i lønnsgrunnlaget, kan det være at NAV da legger til grunn at all jobbing utover stillingsprosent er overtid? Det må jo i tilfelle gi stygge utslag for en god del helsepersonell, som jo veldig ofte går på lav stillingsprosen selv om de jobber mye?

Anonymous poster hash: c202e...073

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan dere gjør det jeg, vi har en samlet inntekt på 22 500 i mnd, vi er en famile på 3. Vi har 7500 i husleie, ca. 1000-1500 i strømregning, tv og internett på 850, telefonregning på 500 og 2500 i SFO regning. I tillegg bruker vi ca 1000 på transport i mnd. Dette blir da i underkant av 14 000 ut hver mnd. Da har vi 8500 igjen som skal dekke mat, klær, sparing, hygiene, moro osv. Vi sparer en tusenlapp hver mnd, har alltid mat, kjøper ikke så mye klær til meg og mannen, men småen har mer enn nok av alt, jeg går veldig sjelden til frisør, men småen og mannen går annenhver mnd.

Vi er ikke rike, men vi har penger nok til å gå på kino, ut og spise, lekeland, teater, leie film osv noen ganger i måneden. Bursdager og jul er jo slik som kommer hvert år, så vi prøver å være litt tidlig ute med gaver og mat, men om vi trenger ekstra så har vi jo kontoen med pengene vi sparer hver mnd.

Dere har mange tusen mer enn oss hver eneste mnd men går i null. Har dere noe budsjett eller overforbruk eller noe?

Anonymous poster hash: eef84...59d

Legg til 7.500 på "husleie". TS er huseier sier hun, ikke leier. Selv koster leiligheten min oss over 16.000 i mnd, og da har du dårlig råd hvis du ligger under 30.000

Anonymous poster hash: 89384...580

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan dere gjør det jeg, vi har en samlet inntekt på 22 500 i mnd, vi er en famile på 3. Vi har 7500 i husleie, ca. 1000-1500 i strømregning, tv og internett på 850, telefonregning på 500 og 2500 i SFO regning. I tillegg bruker vi ca 1000 på transport i mnd. Dette blir da i underkant av 14 000 ut hver mnd. Da har vi 8500 igjen som skal dekke mat, klær, sparing, hygiene, moro osv. Vi sparer en tusenlapp hver mnd, har alltid mat, kjøper ikke så mye klær til meg og mannen, men småen har mer enn nok av alt, jeg går veldig sjelden til frisør, men småen og mannen går annenhver mnd.

Vi er ikke rike, men vi har penger nok til å gå på kino, ut og spise, lekeland, teater, leie film osv noen ganger i måneden. Bursdager og jul er jo slik som kommer hvert år, så vi prøver å være litt tidlig ute med gaver og mat, men om vi trenger ekstra så har vi jo kontoen med pengene vi sparer hver mnd.

Dere har mange tusen mer enn oss hver eneste mnd men går i null. Har dere noe budsjett eller overforbruk eller noe?

Anonymous poster hash: eef84...59d

Nå har dere jo en lav utgift på bolig.

Til sammenligning er vi huseiere, og har kjøpt et billig hus i forhold til markedsprisene rundt her vi bor (mindre by i Nord-Norge). Vi har lån på 10.000 kr/mnd, kommunale avgifter på 1200 kr/mnd, forsikring på 800 kr/mnd og noen kroner i festeavgift i året.

Der dere betaler 7500 kr i mnd betaler vi 12.000 kr. I tillegg kommer årlig vedlikehold av huset.

Så jeg skjønner godt hvordan de klarer det.

Vi har i snitt 30.000 i faste utgifter i mnd (mulig vi har tatt litt godt i da vi regnet). Da er alt som betales som det kommer regninger på medtatt. Det vi må i butikk for å handle er ikke medtatt. Men har selv valgt det, og trives med det. Så jeg skjønner godt hvordan de "klarer" å ha så høye utgifter, selvfølgelig er det sikker noe som kan kuttes ned på.

Anonymous poster hash: 89e1a...af6

[AnonymBruker]

Legg til 7.500 på "husleie". TS er huseier sier hun, ikke leier. Selv koster leiligheten min oss over 16.000 i mnd, og da har du dårlig råd hvis du ligger under 30.000

Anonymous poster hash: 89384...580

Man får jo ikke lån om man ikke har råd til å sitte med det?

Jeg eide før, hadde lån på 1.5 og betalte 9000 på lånet og 2000 i fellesutgifter hver mnd. Da er jo utvendig forsikring og kommunale utgifter inkludert.

Litt vanskelig å vite hvor det kan kuttes når man ikke vet hvilke faste utgifter de har.

Ellers kan de jo søke på bostøtte

Anonymous poster hash: eef84...59d

[AnonymBruker]

Synes og det høres ut som du har fått for lite fra nav.

Men dette er deres valg, at du skal studere. Bor dere alt for dyrt må dere flytte.

Her er jeg student selv, og enslig mor på fulltid for to barn, ene tenåring med en dyr fritidsaktivitet. I år får jeg AAP og studielån, så klarer meg bedre. Men de to neste årene skal jeg kun leve på stipend og studielån. Kommer til å gå det og. Det er mitt valg, så jeg må jo gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: 4b8e7...416

[Pengebingen]

Man får jo ikke lån om man ikke har råd til å sitte med det?

Anonymous poster hash: eef84...59d

Å joda

Spesielt om man låner mens man jobber mye ekstra ifht til stillingsprosent, og deretter endrer livssituasjon til lavere inntekt, slik TS har gjort. Hva man gjør med fremtiden kan ikke banken styre heller. Her er spsm selvsagt om ikke NAV tar feil, at hun skulle hatt ut i fra faktisk inntekt, noe jeg tror, det vil jo bedre situasjonen. Men - etter å ha fått lån, så er det eget ansvar å sørge for å kunne betjene det.

[Gjest FuturePrimitive]

Det er garantert steder dere kan spare inn. Om man går i null hver mnd, så har man gjort noe feil. Sånn er det bare.

Dere bor kanskje for dyrt?

Dere har kanskje ikke den bank med best utlånsrente?

Dere har TV. Det er en luksus.

Dere har høye telefonregninger. Det kan være mulig å gjøre noe med.

Har dere sjekket hvilket forsikringsselskap som kan gi dere billigst pris? Tusenvis av kroner å spare.

Ukeshandler dere mat?

Snuser/røyker dere?

Kjøper dere takeaway eller annen dyr mat? Lager dere mat fra bunn av med billige råvarer?

Kan dere sykle/gå til jobb framfor offentlig transport?

Dersom dere har bil, kjøper dere drivstoff på søndager? (Har dere kredittkort på bensin som gir bonus og rabatt?)

Har dere billigste internettleverandør?
Kan dere sløse mindre vann? strøm? Billigst leverandør?

Handler dere noengang noe dere ikke trenger for å overleve? Å virkelig spare penger handler om å kutte ALLE utgifter, og å planlegge alt man gjør. Ikke kaste mat, lage av det man har, kvitte seg med tv-lisens, kutte ned på mobilbruk, kutte alle morro-ting, kutte ferie, kutte absolutt alt av impulskjøp.

Det er tøfft, men må man så må man. Gå i 0 hver mnd er en stressende og ødeleggende situasjon. En sunn økonomi skal gå i pluss hver mnd, uansett inntekt.

[AnonymBruker]

Som alle andre sier: snakk med nav. Helst dra på kontoret - de på tlf sier enda mer feil enn de du kan møte face to face.

Generelt er det vanskelig å sette seg inn i regler både fra lånekassen og nav, så mitt beste tips er å lese enda mer grundig reglene de har og se om du har oversett noe. Jeg har selv fått feilbehandling av skole/lånekassen..

Og så vil jeg gjerne rette en takk til at du skriver dette, for da kan forhåpentligvis noen i samme situasjon finne frem til innlegget ditt og løsninger ved å google

Anonymous poster hash: 4a0ac...c9e