Jeg takler veldig dårlig å være i et forhold til en mann som har barn.

[AnonymBruker]

Dette høres helt forferdelig ut, men etter å ha prøvd det, ser jeg at det ikke er den rette tingen for meg. Jeg trodde ikke det skulle bli noe problem, men det ble det. Ihvertfall når det er "kronisk" syke barn inn i bildet.

Jeg skjønner at barn må gå først , og er enig i det også, men å hele tiden bli satt i andre rekke. Aldri kunne planlegge noe, ikke feire jul sammen , nytt år osv blir rett og slett for mye for meg. Jeg må være mye alene fordi han må være alene med barne sikkert 50 prosent av tiden. Det er helt riktig av ham, og er glad han gjør det, men har nå begynt å føle at dette blir feil for meg. Jeg vil ha en som kan sette meg som nr 1 . Så egoistisk er jeg. Eller har barn som synes det er greit at faren får en ny kjæreste og vi slipper alt det styret der. Jeg føler meg som verdens mest egoistiske og oppmerksomhetssyke dame, men jeg takler rett og slett ikke å bli satt så mye til side. Kunne like gjerne vært singel føler jeg til tider.Er det helt forferdelig om jeg gir slipp på han pga dette? Han hadde sikkert fått det bedre med en dame som selv har barn og som er fornøyd med denne løsningen. Hva tror dere, og hvordan skal jeg ordlegge meg ?

Anonymous poster hash: 7390f...a13

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke forferdelig.

Jeg synes du kan si det som du føler; Du skjønner hvorfor ting må være som de er, og synes det er flott at han tar farsoppgaven alvorlig. Men det hjelper ikke deg, du blir ikke lykkelig av å leve i et forhold der dine behov må settes tilside i så stor grad. Du har jo prøvd, men kjenner at du ikke orker mer.

… noe sånt

Anonymous poster hash: 426e2...bac

[AnonymBruker]

Du må gjøre det som du føler er greit for deg. Du går ikke inn et forhold for å være ulykkelig, og vet du hva? Det er greit å være egoistisk, superegoistisk.

Anonymous poster hash: d738a...a75

[Havbris]

Jeg synes du har en ansvarlig holdning der du tar ansvar for egne følelser. Situasjonen er som den er og må være, og du må selv ta ett oppgjør med om du ønsker dette. Det er helt fair å være ærlig her. Det er bedre å være ærlig med han enn å gå på en vei der du begynner å irritere deg og konflikter oppstår.

[AnonymBruker]

Dette høres helt forferdelig ut, men etter å ha prøvd det, ser jeg at det ikke er den rette tingen for meg. Jeg trodde ikke det skulle bli noe problem, men det ble det. Ihvertfall når det er "kronisk" syke barn inn i bildet.

Jeg skjønner at barn må gå først , og er enig i det også, men å hele tiden bli satt i andre rekke. Aldri kunne planlegge noe, ikke feire jul sammen , nytt år osv blir rett og slett for mye for meg. Jeg må være mye alene fordi han må være alene med barne sikkert 50 prosent av tiden. Det er helt riktig av ham, og er glad han gjør det, men har nå begynt å føle at dette blir feil for meg. Jeg vil ha en som kan sette meg som nr 1 . Så egoistisk er jeg. Eller har barn som synes det er greit at faren får en ny kjæreste og vi slipper alt det styret der. Jeg føler meg som verdens mest egoistiske og oppmerksomhetssyke dame, men jeg takler rett og slett ikke å bli satt så mye til side. Kunne like gjerne vært singel føler jeg til tider.Er det helt forferdelig om jeg gir slipp på han pga dette? Han hadde sikkert fått det bedre med en dame som selv har barn og som er fornøyd med denne løsningen. Hva tror dere, og hvordan skal jeg ordlegge meg ?

Anonymous poster hash: 7390f...a13

Synes ikke du forventer for mye. Noen menn klarer balansegangen, andre ser ikke ut til å gjøre det. Vet du kommer til å bli halshugd her inne, for de fleste er i forsvarsposisjon med en gang og går til angrep på alle som synes dette er vanskelig.

Jeg mener at en mann som har barn og i tillegg skal inngå et forhold til en kvinne, et kjærlighetsforhold, må gi ganske mye. De fleste kommer til å si at " barna må komme først, du må bare godta".

Når en kvinne er villig til å starte et forhold til en mann med barn, med en fortid, ja, da synes jeg han skal sette deg ganske høyt og gjøre det han kan for å være en god kjæreste. Det er så lett at enkelte drar kortet " barna kommer først" uansett. Det blir en dårlig unnskyldning. Hvis en mann virkelig elsker en kvinne, og vil ha en framtid med henne, da skal ikke hun være noe andreprioritet eller siste prioritet. Hvis dette er holdningen fra dag 1. da blir det jo sådd så mye tvil og det skapes så mye negativt at ingen kvinne vil ønske noe eksteksap. Kone og barn er to helt forskjellige roller. Barn trenger retninglinsjer og rollemodeller. De har det da ikke noe bedre hvis de alltid skal få det som de vil.

Jeg vet de fleste dømmer den som kommer inn som " stemor" og at det er hun som er egoisten og den sjalue som krevet. Jeg synes det er like, om ikke mer, egoistisk av en mann å innlede et forhold til en kvinne som i utgangspunktet er villig til å strekke seg langt, hvis han ikke avsetter tid eller git henne noe oppmerksomhet.

Selv vokste jeg opp med foreldre som bodde sammen, men moren min var " sjefen" i familien og jeg fikk pent sitte i baksetet. Jeg forventer nok det samme i et nytt forhold. Jeg er voksen og skal respekteres. Det å være dørmatte er ikke greit. Da får de være alene med barna sine, hvis de tror det ene må gå på bekostning av det andre.

Du får bare tenke deg om. Kanskje er det like greit å avslutte forholdet. Jeg hadde samme opplevelser. Dattern til eksen og jeg hadde en god tone, men med en gang eksen kom på banen ble det splittet opp. Han skulle ha hennes fulle oppmerksomhet og beskyttet henne fra meg. Det var helt håpløst. Hun bestemte alt og jeg måtte kjøpe min egen mat fordi jeg ikke orker fiskeboller hver eneste lørdag. Han fikk kjefte på henne, jeg synes han var urimelig, men blandet meg ikke inn. Jeg derimot fikk ikke si noe da hun satt med kvinen i munnen eller var frekk blant voksne.

I tillegg vil du tenke at den dagen han kan være i knipe må du hjelpe til med barnebidrag ( ikke din plikt, men føles jo sånn allikevel når en er hverandres nærmeste)

I tillegg vil deler av arven hans gå til dette barnet.

Enten må du tenke at det beriker liver og se barnet som et individ du har muligheten til å bli veldig glad i vice versa, eller droppe han.

Anonymous poster hash: 3a203...d3e