Hvordan ville dere tolket denne samtalen?

[AnonymBruker]

Vi hadde lagt oss.

Han: "Er det mulig å få en nattakos? Eller går ikke det?" (Sagt i det jeg oppfatter som en oppgitt/sur tone).

Jeg sukker fordi han sier det på den måten.

Han: "Nei vel! Hvis du skal sukke over alt jeg sier så skal du få slippe!"

Jeg: "Hæ? Jeg sukket bare fordi det virket som om du var sur på meg"

Han: "Hvorfor må du alltid hakke sånn på meg??"

Deretter snur han seg demonstrativt vekk, og jeg prøver å forklare igjen hvorfor jeg sukket, han nekter å høre på meg og blir bare surere. Jeg sitter igjen som et spørsmålstegn.

Lignende episoder (hvor jeg egentlig ikke skjønner hva som har skjedd, prøver å forklare hva jeg tenker, men sitter igjen som et spørsmålstegn mens han er sur, og vi ikke får løst noe) skjer ofte. Gjerne flere ganger daglig.

Anonymous poster hash: fb82b...7e1

[Stormborn]

Høres ut som ei bitchy kjerring egentlig

[Gjest TheRighteous]

Tolker det som at han føler at du er lei av han, og blir lei seg over det. Eller at han føler du ikke vil gi han nok oppmerksomhet/kos, og at det er et problem for han.

[Gjest Ciegus]

Tolker det som kommunikasjonsproblemer.

[Gjest navnelapp]

Drit i tonen, og gi han ein kos. Kor vanskeleg kan det vere? Nokon må jo snu slik surske.

[Nordvesta]

Tolker det også som kommunikasjonsproblemer. Blir litt som når han spør henne: "Har vi planer for middag?". Hun blir sur fordi hun tolker at han mener at hun burde lagd middag. Han spør fordi han tenker å invitere henne ut på restaurant og blir sur fordi hun blir sur. Så har man det gående. Kun fordi man tolker feil.

Dere må snakke sammen og dere må forstå hvordan den andre oppfatter det som sies.

[embla1807]

Uff, så slitsom med menn som oppfører seg som kjerringer med pms. Men enig, gi han en kos

[AnonymBruker]

Skjønner ikke dette helt jeg. Er dette virkelig noe å skrive om? Dette er jo rett og slett ikke et problem... Kommunikasjonsvikt på høyt nivå! Lykke til:)

Anonymous poster hash: a9671...ceb

[AnonymBruker]

Jeg skulle jo gi han en klem, jeg vil bare bli spurt på en normal måte..

Jeg er så ufattelig lei av hvordan han behandler meg. Nesten uansett hva jeg spør om så blir han sur. Og han klager på den minste ting. Han sier det er fordi han er sliten, men han har behandlet meg dårlig i fem år, jeg har prøvd "alt" for å få han til å forstå hvordan surheten og klagingen sårer og går ut over mine følelser.. Han behandler alle andre pent, utenom meg..

Jeg har vært hos samlivsterapeut alene (han vil ikke), og jeg har lest bøker og trålet Internett for å få en ordentlig dialog. Løse ting som ligger bak og gnager. Ikke stikke hodet i sanden som han vil..

Anonymous poster hash: fb82b...7e1

[Gjest Gjest]

Vi hadde lagt oss.

Han: "Er det mulig å få en nattakos? Eller går ikke det?" (Sagt i det jeg oppfatter som en oppgitt/sur tone).

Jeg sukker fordi han sier det på den måten.

Han: "Nei vel! Hvis du skal sukke over alt jeg sier så skal du få slippe!"

Jeg: "Hæ? Jeg sukket bare fordi det virket som om du var sur på meg"

Han: "Hvorfor må du alltid hakke sånn på meg??"

Deretter snur han seg demonstrativt vekk, og jeg prøver å forklare igjen hvorfor jeg sukket, han nekter å høre på meg og blir bare surere. Jeg sitter igjen som et spørsmålstegn.

Lignende episoder (hvor jeg egentlig ikke skjønner hva som har skjedd, prøver å forklare hva jeg tenker, men sitter igjen som et spørsmålstegn mens han er sur, og vi ikke får løst noe) skjer ofte. Gjerne flere ganger daglig.

Anonymous poster hash: fb82b...7e1

Den fyren der høres ut som ei kjerring.

[Lea2]

Dårlig kommunikasjon.

Han føler seg avvist, hun svarer ved å sukke... tipper partene kan fortelle to helt forskjellige historier her.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke dette helt jeg. Er dette virkelig noe å skrive om? Dette er jo rett og slett ikke et problem... Kommunikasjonsvikt på høyt nivå! Lykke til:)

Anonymous poster hash: a9671...ceb

For meg er det et problem når dette skjer flere ganger daglig og forsurer stemningen i huset.. Han nekter å høre på meg selv når jeg legger meg flat og åpenbart ikke har vært sur.

Har vært i flere lange forhold før og aldri slitt med kommunikasjon. Denne mannen klarer jeg bare ikke forstå. Føler ikke jeg kjenner han..

Anonymous poster hash: fb82b...7e1

[Wildrose]

En ting er sikkeret, jeg ville rett og slett kysset/nusset denne personen i stede for å analysere hele tiden og ikke minst komunisere feil hele tiden. Det er jo kyss/nuss denne personen vil ha og du egentlig vil gi? Av og til er det best med handlng, rett og slett!

Ellers vil jeg si at persoen som såkalt ikke ville ha nuss, likevel, føler seg avist og du føler deg missforstått. Derfor: Kyss! Det er jo tydlig at personen føler seg lite sett og lite verd, siden dette skjer flere ganger daglig.

[Gjest Hold the door]

-

Endret 12. mai 2017 av Hold the door

[AnonymBruker]

Den fyren der høres ut som ei kjerring.

"Male privilege" i praksis. Vis følelser og bli hakket på

Anonymous poster hash: 3b26e...f75

[Gjest navnelapp]

Eg tenker at ein bør legge vinn på å ta eit spørsmål for det det er, og svare, eventuelt agere. Å kreve at ting må seiast på ein bestemt måte for at du skal reagere positivt er med på å gjere situasjonen utruleg mykje meir kronglete. Viss du vil ha ein meir positiv kjæreste så foreslår eg at du gjennomfører "ein aksjon" ei veke, der du uansett kva han seier reagerer positivt, og tek det han seier for "face value". Ikkje tolk noko inn i det han seier, berre responder på ein konstruktiv måte. Kvar gong. Viss det ikkje endrar hans oppførsel så spørs det om det er von. Etter aksjonsveka (viss det ikkje endrar seg) bør du iallfall ta ein prat og seie at no har du gjort ditt, og møtt han positivt i alle situasjonar, no er det hans tur til å anstrenge seg. Skjer det ingenting så er han nok ikkje mannen for deg.

Og så bør du ta ein avsjekk om han har det bra i livet elles. Er det andre ting han er misfornøgd med? Er det ting på jobb, med kompisar, med familie eller økonomi som plagar han? i så fall så kan det jo hende at det gjev seg utslag i at han er nedfor generelt.

[AnonymBruker]

Her legger jeg inn egne erfaringer og tolkninger, med alle feilmarginer det gir.

Jeg forstår at mange synes ts sitt første innlegg ikke er en situasjon å bry seg med - man gir ham en klem og er ferdig med det. Så kommuniserer man en annen gang at noen ganger så synes jeg det oppstår det misforståelser fordi vi tenker ulikt - og kanskje vi kan snakke litt om det slik at det ikke hender så ofte og at vi håndterer det bedre når det skjer?

Men når ts skriver dette har vært et problem i 5 år, at ts alene har gått i samlivsterapi for å prøve å gjøre situasjonen bedre og at hun aldri får forklare sine opplevelser eller får forståelse for hvordan hun oppfatter noen situasjoner - så synes jeg det er et stort problem.

Alle trenger å bli sett, og jeg forstår godt at han kanskje tolker mange situasjoner helt annerledes enn ts. Men da bør begge være villige til å høre hva den andre opplever og gå i seg selv. Jeg forstår ikke hvorfor et "beklager, jeg overreagerte på det jeg oppfattet som en sur tone/spydig kommentar, jeg skjønner jeg misforsto, jeg ble lei meg/såret og derfor sukket jeg fordi jeg ikke" forstod hva som hadde gått galt"... " ikke er en grei måte å rydde opp med og så bare være venner igjen.

Eller en nærmere forklaring som "jeg koser ofte på/med deg, og når du spør om du ikke kan få eller om det ikke er mulig så føles det som om jeg pleier å nekte deg - kanskje du kan si at du har lyst på en nattakos?" Jeg tolket deg feil, ble lei meg, og jeg beklager at det gikk ut over deg.

Jeg var også i et forhold hvor han stadig tolket hva jeg følte og mente. Ofte en tolkning som lå langt fra hva jeg faktisk følte og mente.

Da forskjellige situasjoner oppstod - trodde jeg at jeg kunne få forklare hva jeg hadde ment, beklage at jeg hadde sagt ting på en måte som gjorde at han oppfattet det annerledes, prøve å finne bedre måter å si ting på.

Jeg har i mange år fått vite at jeg er lett å være rundt, er støttende og forståelsesfull. Jeg har aldri opplevd slike kommunikasjonsproblemer med noen, og vanligvis så kan jeg fint oppklare misforståelser eller beklage oppriktig om jeg har sagt noe som har såret andre.

Frustrasjonen ved å stadig bli mistolket, bli tillagt motiv og meninger jeg aldri har hatt, bli fratatt muligheten til å rydde opp i misforståelser (hans sannhet var hans sannhet - og etter hvert sa han rett ut at han ikke kunne/ville forstå hvordan jeg tenkte, alle mine forsøk på kommunikasjon var krangling eller hersketeknikk mente han), den frustrasjonen er ødeleggende for selvbilde, selvtillit, på å kunne føle seg trygg i forhold til andre mennesker.

Jeg tror mange kunne hatt godt av å bli mere bevisst på hvordan man fungerer sammen, enten gjennom samlivskurs, terapi eller bare ved å snakke og jobbe sammen for å få en bedre forståelse for hverandre.

Jeg håper du ts får forståelse fra samboeren din om at dere må kunne jobbe sammen med å bedre kommunikasjonen, jeg har dessverre ingen råd om hvordan du kan få han til å være med på det.

Og kanskje du klarer å gjennomføre en uke som "Alt godt" skriver og dere kan bygge opp mere positiv grunntone mellom dere?

Anonymous poster hash: 3a874...a81

[AnonymBruker]

Til AB over: Du har helt rett, og det er akkurat sånn jeg føler det. Du beskrev det utrolig godt. Høres nesten ut som om vi har samme mann.

Jeg har mange ganger prøvd å være positiv, prøvd å endre måten jeg kommuniserer med han. Jeg skal igjen prøve det Alt Godt sier (har gjort det før også), og så ta en alvorsprat etter det.

Det virker helt sikkert som en filleting for de fleste her, men når det skjer så ofte at han har en åpenbar negativ innstilling til meg så gjør det noe med meg.

Noe av hovedproblemet for meg er at han nekter å høre på meg og forklaringene mine på hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Han har også sagt at han aldri kommer til å forstå meg, men jeg føler ikke at han engang prøver. Alt er bare på hans måte, alltid. Jeg tror aldri jeg har hørt han ta på seg skylden for noe. Det er alltid min feil, eller noe ytre. Han kan ei heller komme med en (ekte) unnskydning (jeg får bare et dumt "unnskyld, da" hvis jeg sier jeg syns han burde sagt unnskyld fordi jeg ble såra).

Ja, han føler seg kanskje avvist til tider, men alt startet vel med at han var utro mens jeg var gravid (jeg hadde alle bevis, men han nekter fortsatt, så det er ikke mulig å snakke om det.)

Anonymous poster hash: fb82b...7e1

[Havbris]

Denne samtaler leser jeg som et godt eksempel på hvordan dårlig kommunikasjon utvikles på bakgrunn av misforståelser/forutinntatthet. Dere legger tolkninger til det som blir sagt og hører noe helt annet enn det som blir sagt. Kommunikasjon består av mange ledd og et budskap kan forvandle seg på veien fra sender til mottager. Han kan ha hørt noe helt annet enn det du sa, og omvendt.

Du sier du har prøvd å snakke med han, forklare etc uten at noe skjer. Jeg har vært der selv en gang. Og vet du - i mitt tilfelle handlet det også om kommunikasjonsproblemer. Jeg er den som er sterket verbalt her og jeg snakket og forklarte uten å lese han. Saken var at han rett og slett ikke skjønte hva jeg snakket om og derfor bidro lite (for ikke å snakke om å skru av hørselen. Det han hørte var klaging. Dessuten hørte han noe helt annet enn det jeg sa. Jeg endret kommunikasjonsstil og fikk en "ny" mann. En kan bare endre seg selv.

Hvis mannen din ikke er av de snakksalige typene så må du forholde deg til det.

Gjør som Altgodt sier, legg vekk alle analyser og tolkninger og ta han på ordet på en positiv måte. Ikke ta temperaturen på forholdet hele tiden med spørsmål som "er du sur nå osv", men ha som mål og skape en god stemning. God stemning åpner opp for trygghet. Du kan bare endre deg selv TS. Inviter han med på et samlivskurs der dere vil lære mer om kommunikasjon.

Ta noen aktive grep, noen kameler kan du sikkert svelge også. Jeg pleier å si at jeg har lært meg å hindre de sure paddene i å hoppe ut av kjften min. Om det viser seg at dere forblir like forskjellige så må du jo bare vurdere om dette er liv laga.

Endret 17. desember 2013 av Havbris

[AnonymBruker]

Det du må gjør er å slutte å tolke alt.
Tydeligvis føler han det som et problem at han får lite oppmerksomhet og nærhet. Du sukker på grunn av hans oppgitthet over mangelen på dette.
Sett dere ned å snakk sammen og gjør det klart hva dere vil. Og ikke minst: Ikke bare si at dere vil ha mer kos og kyss, men GJØR DET.

Dette her er ikke noe problem faktisk. Det er bare dere som ikke gidder å høre på hverandre.

Snakk sammen, og slutt å analysere og reagere med oppgitthet og surskap.

Anonymous poster hash: b6f2f...9bf