Føler meg glemt

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei jente på ca. 30 år. Har for en liten stund siden flyttet til et nytt sted hvor jeg ikke kjenner noen. Har barn og samboer. Jeg var forberedt på at det kunne bli litt ensomt i starten og ta litt tid før jeg fikk venner her, men seriøst! Det har gått et halvår nå og jeg kjenner fortsatt ingen her! Jeg jobber i en annen by, men har barn i barnehage her. Har prøvd å småprate litt med de andre foreldrene i bhg, men de virker totalt uinteressert! Nesten så de overser meg. Kun ei som førte samtalen videre.

I tillegg har jeg et par venner ikke så langt unna, men heller ikke de tar noe initiativ til å møtes. Jeg har virkelig stått på for å holde kontakten, men hvis ikke jeg tar initiativ kan det gå flere mnd før jeg hører noe. Det er skikkelig sårende og jeg begynner å lure på hva som er galt med meg?! Trodde de var glad for at jeg flyttet nærmere og at det ble lettere å møtes, men jeg betyr tydeligvis ikke så mye for de. Savner venninna mi fra forrige sted, men nå skal hun snart flytte så langt unna at vi sikkert kommer til å sees en gang i året:(

Jeg har aldri vært den som har hatt lett for å få nye venner, men jeg har jobbet hardt for å holde på de jeg har. Det er fryktelig sårende når jeg merker det ikke er samme interessen fra deres kant. Spesielt når det gjelder både flere venner og kusiner. Er det bare ikke meningen at jeg skal ha gode venner rundt meg??

Anonymous poster hash: 8e8a9...825

[Gjest Gjest]

Begynn i sangkor eller tren.

[AnonymBruker]

Klager du etter bare 6 mnd? Kom tilbake etter 10 år. DA kan du klage.

Anonymous poster hash: 0def7...d03

[AnonymBruker]

Jeg eier ikke sangstemme, men liker å spille håndball. Problemet er bare at det tar mye tid og med to småtroll så har jeg ikke så mye tid å ta av. Men jeg tar hintet angående nye bekjentskaper. Men hva med de gamle? Hvorfor gidder aldri noen å treffe meg mer enn tre ganger i året? Vi har det jo veldig hyggelig når vi treffes:(

Anonymous poster hash: 8e8a9...825

[Betasuppe]

Treningssenter. Da er det umulig å ikke komme i snakk med noen.

[HelloK]

Hei TS!

Jeg forstår at dette må være utrolig sårt for deg. Har aldri flyttet bort fra hjemstedet mitt,og har noen nære venninner jeg har hatt lenge, men kjenner til følelsen av å forsøke å bli kjent med nye uten å føle særlig interesse fra den andre.Tror vi nordmenn kan være litt "redde" for å vise at vi interesserer oss for og tar initiativ til å bli kjent med nye mennesker...?!

Hvor i landet bor du?

[AnonymBruker]

Klager du etter bare 6 mnd? Kom tilbake etter 10 år. DA kan du klage.

Anonymous poster hash: 0def7...d03

Må jo være lov å klage etter 6 mnd? 10 år er jo rett og slett katastofe. Hva om du prøver å få tak i venner ved å melde deg inn i nye hobbyer, eller dra ut å tref nye folk? Bli med på alt som er sosialt i en periode, så blir du nok kjent med flere.. Lykke til:)

Anonymous poster hash: c6c6b...88f

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei jente på ca. 30 år. Har for en liten stund siden flyttet til et nytt sted hvor jeg ikke kjenner noen. Har barn og samboer. Jeg var forberedt på at det kunne bli litt ensomt i starten og ta litt tid før jeg fikk venner her, men seriøst! Det har gått et halvår nå og jeg kjenner fortsatt ingen her! Jeg jobber i en annen by, men har barn i barnehage her. Har prøvd å småprate litt med de andre foreldrene i bhg, men de virker totalt uinteressert! Nesten så de overser meg. Kun ei som førte samtalen videre.

I tillegg har jeg et par venner ikke så langt unna, men heller ikke de tar noe initiativ til å møtes. Jeg har virkelig stått på for å holde kontakten, men hvis ikke jeg tar initiativ kan det gå flere mnd før jeg hører noe. Det er skikkelig sårende og jeg begynner å lure på hva som er galt med meg?! Trodde de var glad for at jeg flyttet nærmere og at det ble lettere å møtes, men jeg betyr tydeligvis ikke så mye for de. Savner venninna mi fra forrige sted, men nå skal hun snart flytte så langt unna at vi sikkert kommer til å sees en gang i året:(

Jeg har aldri vært den som har hatt lett for å få nye venner, men jeg har jobbet hardt for å holde på de jeg har. Det er fryktelig sårende når jeg merker det ikke er samme interessen fra deres kant. Spesielt når det gjelder både flere venner og kusiner. Er det bare ikke meningen at jeg skal ha gode venner rundt meg??

Anonymous poster hash:

Hei. føler med deg. da jeg flytta til bergen med barne mitt så kjendte jeg ingen der. tok meg kjempe lang tid før jeg kom i kontakt med ei jente. etter det så begynte ting å falle på plass for meg:)

8e8a9...825

Anonymous poster hash: cee9e...dcb

[AnonymBruker]

De gamle vennene dine hadde vel mange venner der fra før og de har sikkert mye å gjøre de også. Men du kan jo si fra til dem neste gang du treffer de. Og for å få nye venner hva med bursdagsselskap for de små der du inviterer ungene i barnehagen? Da er de voksne nødt til å snakke med deg. Og så støtter jeg det å melde seg inn i ett lag eller noe sånt. Snakk med mannnen din om å sette av tid der du kan gjøre noe annet og han passer barna.

Anonymous poster hash: b8830...c85

[AnonymBruker]

Skjønner at det er leit. Jeg har opplevd det noen ganger at noen tar mindre kontakt. Det beste da er bare å slutte å ta kontakt selv inntil de tar kontakt med deg. Da faller de kanskje bort, men det er bedre for deg å skaffe deg nye virkelig venner. Treningssenter er sikkert bra. Kanskje du kan låne en hund å gå tur med, så kommer man lettere i snakk med folk. Ellers har du nettstedet aktivitetsvenner.no, hvis du bor på et større sted.

Anonymous poster hash: 89340...c0e

[Cata]

Treningssenter. Da er det umulig å ikke komme i snakk med noen.

Muligens, men venner får man ikke - man er bare på hils der og da.

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg forstår at dette må være utrolig sårt for deg. Har aldri flyttet bort fra hjemstedet mitt,og har noen nære venninner jeg har hatt lenge, men kjenner til følelsen av å forsøke å bli kjent med nye uten å føle særlig interesse fra den andre.Tror vi nordmenn kan være litt "redde" for å vise at vi interesserer oss for og tar initiativ til å bli kjent med nye mennesker...?!

Hvor i landet bor du?

Ja tror nok det du sier er sant, Nordmenn er ikke så flinke til å være "Sosiale" dont get me wrong, men har hørt mye rart fortiden, som om å sitte med en kar hver dag på samme bus i 2 år og uten at noen av dem sier hei eller noe :D

Anonymous poster hash: 0e071...de1

[Betasuppe]

Muligens, men venner får man ikke - man er bare på hils der og da.

Det har jeg Kom i snakk så ofte om treningsmetoder, tilskudd osv at vi avtalte å møtes "hele gjengen" som trente og snakket sammen til slutt ute på byen en sommerkveld. Var hyggelig, og har flere av dem på facebook. Så du tar feil. Man får venner der

[Cata]

Det har jeg Kom i snakk så ofte om treningsmetoder, tilskudd osv at vi avtalte å møtes "hele gjengen" som trente og snakket sammen til slutt ute på byen en sommerkveld. Var hyggelig, og har flere av dem på facebook. Så du tar feil. Man får venner der

Noen får venner. Jeg har trent på treningssenter i mange år. Blir på hils med mange, men får ikke venner.