Er jeg gjerrig?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg veldig gjerrig, men også til tider veldig generøs og utnyttet. Jeg tror kanskje det henger sammen, og jeg sliter litt med sosiale settinger som innebærer penger.

Når jeg er på byen med venner hater jeg når noen kjøper øl til meg. Jeg blir stressa fordi jeg ikke vet hva den koster, føler at jeg skylder penger og vil ikke være med på "runder".

På lørdag kjøpte en kompis en runde til oss fem som var ute sammen, og det eneste jeg greide å tenke på var hvordan jeg kunne komme meg ut av situasjonen, siden jeg på ingen måte hadde lyst til å bruke så mye penger på alkohol den dagen. Jeg var kjip og sa at jeg ikke ville være med på runder, og kjøpte en øl i retur til kompisen min og sa at ingen skulle kjøpe noe mer til meg.

Hvis noen låner en hundrings av meg forventer jeg å få den tilbake, og blir stressa av at venner skal låne og låne bort penger helt uten kontroll. Det "går jo sikkert opp i opp til slutt".

Jeg inviterer ofte på fest hjemme hos meg, og har flere ganger laget middag til vennene mine i forbindelse med nyttår, bursdag og liknende. Jeg synes det er koselig å lage middag, men blir litt paff når de kommer på fest uten å ha med seg noe. Er det ikke vanlig med bursdagsgave eller vertinnegave når man får en bra festmiddag? Er liksom ikke snakk om grandis, men skikkelig bra mat med forrett og dessert.

Har blitt skuffa så mange ganger av at venner kommer tomhendt og i tillegg snylter på alkoholen min, selv om jeg sier at de må ha med seg egen drikke. Jeg har jo alltids en treliter med vin stående i kjøleskapet, og den forsyner de seg gladelig med.

Sist fest sa jeg at jeg ikke hadde tid til å lage mat, så om vi kunne spleise på takeaway. Alle bestilte sine retter på nettsida til restauranten, og når vi skulle stikke og hente maten la jeg ut for den. Har fortsatt ikke fått igjen penger selv om jeg har etterspurt det, fordi folk venter på lønning, ikke har råd før jul og diverse dårlige unnskyldninger. Da hadde de jo heller ikke råd til å bestille mat, eller?

Er det jeg som er gjerrig, som ikke ser igjennom fingrene med sånt? Det skjer jo aldri at noen inviterer meg på middag tilbake. Jeg har hus mens vennene mine bor på hybel, så det blir liksom alltid til at vi møtes hos meg siden jeg har mest plass.

Er det jeg som er skikkelig kjip når jeg bare vil betale for mine egne ting og ikke være med på runder og spleiselag som aldri blir betalt tilbake? Vil bare ordne min egen mat og min egen alkohol jeg, er jo så mye enklere å bare betale for seg selv og være ferdig med det. Men føler at de andre synes jeg er skikkelig firkanta og kjedelig.

Anonymous poster hash: e220a...7be

[Gjest Runforit]

Dette høres ut som snylting. Du har bedre råd enn dem, større plass etc. så det tenker at dette har du råd til. Fra nå av ville jeg bare lagt ut for meg selv. Inviterer du til middag så får alle spytte inn penger i en felleskassa til mat og alkohol. Om ikke de vil bidra så får de klare seg selv.

Neste gang du inviterer til fest om de ikke vil spleise så sett frem en skål med potetgull og ha din egen vin(en flaske i kjøleskapet) så får de klare seg uten mat og alkohol.

[Thinkerbell.]

Nei, du er ikke gjerrig. Det er vennene dine som utnytter deg, og ikke har normal folkeskikk!

[AnonymBruker]

Hvor mange mennesker er dette tilfellet for?

Jeg har noen venninner som ofte er gjerrige. De lar meg betale og gir ikke penger tilbake, dropper å ta med mat i middagsselskaper der alle tar med sitt. Men det er ikke normen for alle mine venninner. Kun for et par.

Er egentlig bare én venninne jeg vil stemple seg snylter.

Jeg følte dette litt på kroppen etter at jeg kjøpte egen bolig. Arvet penger og fikk noe av foreldre og kunne kjøp en dyr leilighet for min alder (4,8 mill da jeg var 22) mens de fleste av mine venninner leier i studentbolig.

Noen ganger har jeg rett og slett tilbudt å spandere på venninner når jeg vil dra ut og de ikke har råd. Jeg vil heller finne på ting, og river heller i.

Men søsteren min har opplevd noen ganger at venninner med dårligere råd og lar henne betale alt uten å betale tilbake fordi "hun har jo så mye penger".

Jeg ville ikke holdt så mye score som du gjør. Hvis noen betaler en "runde", bare registrer det og tilby å spandere senere. Det viktigste er at ingen betaler runde etter runde uten å bli påspandert.

Det virker som om du stresser såpass mye at det nesten overskygger moroen dere skal ha når dere er ute.

Neste gang folk skal treffes, foreslå at dere er hos noen andre. Om du enn må komme med en unnskyldning. Spør om du skal "ta med noe", og ta med det (en flaske vin f.eks.). Når du er der, hvis du skulle være den eneste som har tatt med noe, påpek det. ("Ingen andre som har tatt med drikke?")

Anonymous poster hash: c7951...b18

[AnonymBruker]

ikke gjerrig, men det er tydelig at du tenker veldig mye på penger og at alt skal gå opp i opp. Er enig i dette,så lenge det ikke blir helt tvangsmessig

er helt ok at man ikke er med på runder på byen

synes ikke det er ok at folk ikke tar med noe når de blir bedt på middag

Anonymous poster hash: 9f1bf...a6d

[AnonymBruker]

TS her!

Det var godt å lese at jeg ikke er helt på trynet her.

Føler meg bare så utrolig firkantet når jeg helst vil at alle setter seg i bilen for å hente takeaway (eller gir meg penger på forhånd), eller at jeg insisterer på at alle kjøper sin egen kinobillett med sine egne penger. Så lenge vi stiller oss etter hverandre i køen og sier at vi skal sitte ved siden av hverandre, er det jo ikke noe problem å få plasser sammen.

Reaksjonen når jeg er "kjip" er alltid at det er unødvendig at alle står i kø, at det er stress å resie seg opp/gå ut igjen og sånne unnskyldninger for å ikke betale selv.

Er bare så lei av å måtte innkreve penger, for de kommer ikke tilbake på konto av seg selv akkurat...

Anonymous poster hash: e220a...7be

[AnonymBruker]

Og ja, jeg tenker masse på at det skal gå opp, for jeg har dårlig råd og må tenke meg om to ganger før jeg spanderer på meg selv klær, frisør og andre hyggelige ting.

Det verste jeg vet er overraskelses-spandering av fancy dyre drinker på byen når jeg har akkurat nok penger på konto til en cola. Gjerne medfulgt av "hvis du kjøper to øl til meg er vi kvitt"...

Anonymous poster hash: e220a...7be

[Alayne]

Jeg har det på samme måten, litt fordi jeg i lengre tid har spart mye for å kunne få skaffet egenkapital. Får også høre "jammen du har jo så mye penger på bok". Jepp, jeg sparer fordi jeg har så lyst til å betale alt mulig for alle andre. Min løsning har blitt at jeg aldri tilbyr meg å legge ut, skal vi på kino eller noe får jeg noen av de andre til å ta seg av bestilling. Jeg betaler alltid tilbake mitt uansett, så da blir det greiest på den måten (for meg ihvertfall, tror jeg er eneste som konsekvent alltid tilbakebetaler). Når vi skal ut, sier jeg fra på forhånd om jeg ikke skal drikke mye, evt alkoholfritt, slik at de er klar over fra før av at jeg ikke blir med på runder.

[Steinar40]

TS bør bli mer gjerrig.

[sunsethour]

Jeg synes ikke du er gjerrig, men burde kanskje gjøre innstillingen din enda mer klar. Er enig med forrigemann at du rett og slett må slutte med å legge ut og si fra at ikke vil drikke så mye osv. Og i forhold til kino så fungerer det fint om alle står foran kassa samtidig og peker ut setene, og betaler på rad og rekke :-)

Det spørs jo om dette er snakk om en fast vennegjeng eller varierende folk. Jeg setter veldig stor pris på at vi har innstilling blant mine venner at "det nok går opp i opp" over en lengre periode, men vi har snakket om dette og alle bidrar. Vi har ei venninne som er med en gang i mellom, som alltid skal regne ut ned til nærmeste krone, og det hadde jeg ikke orket til vanlig. Men dette kommer jo ann på hvor stramt budsjettet er den måneden - er litt lettere å være rund i kantene når jeg ikke lengre er student. Og det fungerer også bare om alle har nogenlunde samme innstilling og økonomi, om en person alltid kjøper den dyreste retten og de andre er på stramt budsjett blir det litt vanskelig i lengden... Lykke til!

[AnonymBruker]

Du har kjipe venner. Jeg har venner som det går an å ha venneregnskap (det går opp i opp over tid) med og som jeg vet betaler tilbake når vi er enige om det. Det er også en selvfølge å ha med vertinnegave og/eller en vinflaske til bordet når det inviteres på middag. Vennene dine har vist at de ikke er i stand til å ha det sånn, og det bør du si fra om.

Anonymous poster hash: 867d8...ee9

[Gjest Katten.]

Må være kjipt å ha slik fokus på penger. Spesielt med slike venner.

[cattleya]

Du har kjipe venner ja, men så virker du en smule firkantet også da, men det er kanskje fordi det har ballet på seg? Jeg tenker sånn i utgangspunktet, om jeg ikke har veldig dårlig råd selv da, så hadde jeg nok ikke blitt sur for for eksempel det at ingen har med seg ' vertinnegave'', det at de ikke betaler for egen take-away, det hadde jeg også blitt sur for....

[strawberry]

Synes du er rettferdig, ikke gjerrig. Er ikke rett at du skal måtte legge ut for så masse, og at de ikke betaler tilbake! Jeg låner ikke bort til personer med mindre jeg vet at de betaler tilbake kort tid etterpå, for det er jo raskt at sånt blir glemt. Med de nærmeste venninnene mine har vi litt sånn "hver sin gang", f.eks på kino, og dersom vi skal lage noe middag sammen eller ha jentekveld så deler vi tingene sånn ca i kassen, deler ikke det på den minste kronen liksom.

Vertinnegave er vel ikke like vanlig som det var før, men å ta med egen vin til et middagsselskap er iallefall vanlig her, det spørs vel litt hvilken gjeng man er i.

Endret 17. desember 2013 av strawberry

[Gjest Ciegus]

Du er ikke gjerrig.

Men du er kanskje litt for konfliktsky? Når du skal kjøpe billetter til kino, eller hente take-away så ber du om pengene FØRST. Ikke bestill mat før pengene er klare. Gi tydelig beskjed at du ikke har råd til å legge ut fordi du har erfart at det tar lang tid å få igjen pengene. La gjerne noen andre hente maten/billettene.

Hvis du ikke synes festene du arrangerer er "verd" det (mtp at ingen tar med seg gave eller drikke), så kan du foreslå spleisefest neste gang. Alle tar med seg en ting.

Jeg er selv ganske avslappet i forhold til penger og satser ofte på at ting går opp i opp. Men på visse områder har jeg blitt litt vrien. Jeg har for eksempel lagt ut for taxi til byen MANGE ganger og aldri fått igjen et rødt øre, så det har jeg sluttet med. På byen liker jeg heller ikke å spandere på folk hvis meninga er at de skal spandere neste runde. Generelt er jeg gjerrig i fylla, for folk betaler aldri tilbake et rødt øre, og man risikerer at de er langt borte før det er din tur til å få øl... Så jeg spanderer bare hvis jeg faktisk mener å spandere, og ikke vil ha noe tilbake. Det gjør livet mye enklere.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg veldig gjerrig, men også til tider veldig generøs og utnyttet. Jeg tror kanskje det henger sammen, og jeg sliter litt med sosiale settinger som innebærer penger.

Når jeg er på byen med venner hater jeg når noen kjøper øl til meg. Jeg blir stressa fordi jeg ikke vet hva den koster, føler at jeg skylder penger og vil ikke være med på "runder".

På lørdag kjøpte en kompis en runde til oss fem som var ute sammen, og det eneste jeg greide å tenke på var hvordan jeg kunne komme meg ut av situasjonen, siden jeg på ingen måte hadde lyst til å bruke så mye penger på alkohol den dagen. Jeg var kjip og sa at jeg ikke ville være med på runder, og kjøpte en øl i retur til kompisen min og sa at ingen skulle kjøpe noe mer til meg.

Hvis noen låner en hundrings av meg forventer jeg å få den tilbake, og blir stressa av at venner skal låne og låne bort penger helt uten kontroll. Det "går jo sikkert opp i opp til slutt".

Jeg inviterer ofte på fest hjemme hos meg, og har flere ganger laget middag til vennene mine i forbindelse med nyttår, bursdag og liknende. Jeg synes det er koselig å lage middag, men blir litt paff når de kommer på fest uten å ha med seg noe. Er det ikke vanlig med bursdagsgave eller vertinnegave når man får en bra festmiddag? Er liksom ikke snakk om grandis, men skikkelig bra mat med forrett og dessert.

Har blitt skuffa så mange ganger av at venner kommer tomhendt og i tillegg snylter på alkoholen min, selv om jeg sier at de må ha med seg egen drikke. Jeg har jo alltids en treliter med vin stående i kjøleskapet, og den forsyner de seg gladelig med.

Sist fest sa jeg at jeg ikke hadde tid til å lage mat, så om vi kunne spleise på takeaway. Alle bestilte sine retter på nettsida til restauranten, og når vi skulle stikke og hente maten la jeg ut for den. Har fortsatt ikke fått igjen penger selv om jeg har etterspurt det, fordi folk venter på lønning, ikke har råd før jul og diverse dårlige unnskyldninger. Da hadde de jo heller ikke råd til å bestille mat, eller?

Er det jeg som er gjerrig, som ikke ser igjennom fingrene med sånt? Det skjer jo aldri at noen inviterer meg på middag tilbake. Jeg har hus mens vennene mine bor på hybel, så det blir liksom alltid til at vi møtes hos meg siden jeg har mest plass.

Er det jeg som er skikkelig kjip når jeg bare vil betale for mine egne ting og ikke være med på runder og spleiselag som aldri blir betalt tilbake? Vil bare ordne min egen mat og min egen alkohol jeg, er jo så mye enklere å bare betale for seg selv og være ferdig med det. Men føler at de andre synes jeg er skikkelig firkanta og kjedelig.

Anonymous poster hash: e220a...7be

Det første du har skrevet (som jeg har uthevet med fet skrift) får meg til å tenke at du er gjerrig. Jeg klarer bare ikke å være venner med folk som er så opptatt av penger både den ene og den andre veien. La meg spandere om jeg vil, og så kan du spandere en annen gang. Her fremstår du som veldig firkantet og jeg tipper det er flere som har reagert på det du gjør/tenker. Forsøk å slappe litt mer av. Folk liker ikke mennesker som teller krone og ører. Bare slapp av.

MEN:

Så kommer jeg til det neste du har skrevet som jeg har satt i kursiv. Der synes jeg virkelig det virker som om vennene dine utnytter deg og jeg skjønner godt at du reagerer. Her synes jeg det er helt greit at du setter ned foten. Jeg tenker at du kan ta litt av den rigide tanken du har om penger og flytte den ut fra de situasjonene som du beskrev først (om spandering av øl på byen osv.) og flytte den inn i disse situasjonene her. Da får du en bedre balanse. De kan jaggu betale drikken sin selv, og de skulle da aldeles ha betalt deg tilbake for take away maten. De burde også spytte i noe på middagene du lager.

Anonymous poster hash: de7c5...2f3

[Gjest Ciegus]

Det første du har skrevet (som jeg har uthevet med fet skrift) får meg til å tenke at du er gjerrig. Jeg klarer bare ikke å være venner med folk som er så opptatt av penger både den ene og den andre veien. La meg spandere om jeg vil, og så kan du spandere en annen gang. Her fremstår du som veldig firkantet og jeg tipper det er flere som har reagert på det du gjør/tenker. Forsøk å slappe litt mer av. Folk liker ikke mennesker som teller krone og ører. Bare slapp av.

Anonymous poster hash: de7c5...2f3

Problemet er at mange som spanderer på denne måten forventer å bli spandert på neste gang - samme kveld. Det er på en måte litt av poenget med å "ta en runde" - det skal gå på omgang. Hvis man da faktisk ikke ønsker å delta på disse rundene (fordi man gjerne ikke drikker så mye for eksempel) er det jo ikke gjerrig å ikke delta. Det er jo mer gjerrig å bare la seg bli spandert på, og så stikke før det er ens egen tur til å spandere.

At det er "litt firkantet" er jeg enig i, men ikke gjerrig. Jeg er selv litt firkantet på byen fordi jeg har opplevd at mange av de som fremstår som avslappa og spanderer i hytt og pine er veldig firkantede i etterkant, og blir sure om de har gått glipp av en øl man skylder dem. Drikker man ikke sammen jevnlig er det ikke lett å holde oversikt, og det er enklest å holde konfliktnivået nede ved å bare la vær å delta i disse rundene.

[AnonymBruker]

TS her!

Det var godt å lese at jeg ikke er helt på trynet her.

Føler meg bare så utrolig firkantet når jeg helst vil at alle setter seg i bilen for å hente takeaway (eller gir meg penger på forhånd), eller at jeg insisterer på at alle kjøper sin egen kinobillett med sine egne penger. Så lenge vi stiller oss etter hverandre i køen og sier at vi skal sitte ved siden av hverandre, er det jo ikke noe problem å få plasser sammen.

Reaksjonen når jeg er "kjip" er alltid at det er unødvendig at alle står i kø, at det er stress å resie seg opp/gå ut igjen og sånne unnskyldninger for å ikke betale selv.

Er bare så lei av å måtte innkreve penger, for de kommer ikke tilbake på konto av seg selv akkurat...

Anonymous poster hash: e220a...7be

Men det er jo det. Så ta med kontanter, overrekk til vedkommende som sier det er unødvendig at alle står i kø, smil stort og si "det er kjempeflott at du gidder ,altså! Tar en tur på toalettet jeg da!" før du går. Problem løst.

Om du er ute og ikke har råd så SI det før dere drar. "Jeg har lite penger igjen og tar meg derfor bare en øl i kveld, men dere må gjerne styre på!".

Stikkordet er være klar og konsis, men høflig. Samme når du ber hjem. Be dem ta med spesifikke ting (feks ingredienser til neste middag, vin, blomster etc). Folk på hybel forstår sjelden kostnader med et hus. Samme som folk uten bil. Forstår ikke at bil koster mer enn bensin.

Anonymous poster hash: e0f32...920

[waco]

Jeg føler meg veldig gjerrig, men også til tider veldig generøs og utnyttet. Jeg tror kanskje det henger sammen, og jeg sliter litt med sosiale settinger som innebærer penger. Når jeg er på byen med venner hater jeg når noen kjøper øl til meg. Jeg blir stressa fordi jeg ikke vet hva den koster, føler at jeg skylder penger og vil ikke være med på "runder". På lørdag kjøpte en kompis en runde til oss fem som var ute sammen, og det eneste jeg greide å tenke på var hvordan jeg kunne komme meg ut av situasjonen, siden jeg på ingen måte hadde lyst til å bruke så mye penger på alkohol den dagen. Jeg var kjip og sa at jeg ikke ville være med på runder, og kjøpte en øl i retur til kompisen min og sa at ingen skulle kjøpe noe mer til meg. Hvis noen låner en hundrings av meg forventer jeg å få den tilbake, og blir stressa av at venner skal låne og låne bort penger helt uten kontroll. Det "går jo sikkert opp i opp til slutt". Jeg inviterer ofte på fest hjemme hos meg, og har flere ganger laget middag til vennene mine i forbindelse med nyttår, bursdag og liknende. Jeg synes det er koselig å lage middag, men blir litt paff når de kommer på fest uten å ha med seg noe. Er det ikke vanlig med bursdagsgave eller vertinnegave når man får en bra festmiddag? Er liksom ikke snakk om grandis, men skikkelig bra mat med forrett og dessert. Har blitt skuffa så mange ganger av at venner kommer tomhendt og i tillegg snylter på alkoholen min, selv om jeg sier at de må ha med seg egen drikke. Jeg har jo alltids en treliter med vin stående i kjøleskapet, og den forsyner de seg gladelig med. Sist fest sa jeg at jeg ikke hadde tid til å lage mat, så om vi kunne spleise på takeaway. Alle bestilte sine retter på nettsida til restauranten, og når vi skulle stikke og hente maten la jeg ut for den. Har fortsatt ikke fått igjen penger selv om jeg har etterspurt det, fordi folk venter på lønning, ikke har råd før jul og diverse dårlige unnskyldninger. Da hadde de jo heller ikke råd til å bestille mat, eller? Er det jeg som er gjerrig, som ikke ser igjennom fingrene med sånt? Det skjer jo aldri at noen inviterer meg på middag tilbake. Jeg har hus mens vennene mine bor på hybel, så det blir liksom alltid til at vi møtes hos meg siden jeg har mest plass. Er det jeg som er skikkelig kjip når jeg bare vil betale for mine egne ting og ikke være med på runder og spleiselag som aldri blir betalt tilbake? Vil bare ordne min egen mat og min egen alkohol jeg, er jo så mye enklere å bare betale for seg selv og være ferdig med det. Men føler at de andre synes jeg er skikkelig firkanta og kjedelig. Anonymous poster hash: e220a...7be

Man forventer vel ikke vertinnepresang når man inviterer folk på middag?

[AnonymBruker]

Man forventer vel ikke vertinnepresang når man inviterer folk på middag?

TS her.

Når man spanderer både mat og drikke er det da vanlig at folk har med seg en vinflaske/sjokolade el. til verten/selskapet? Det er normal folkeskikk. Snakker som sagt ikke om grandis her, men om ordentlig god mat med flere retter og drikke til. Og jeg blir aldri invitert tilbake fordi vennene mine bor på hybel og ikke har plass til middagsgjester. Har sikkert hatt dem på middag her ti ganger uten å få så mye som en mcdonaldsburger tilbake.

Anonymous poster hash: e220a...7be