Begynner å bli introvert...

[AnonymBruker]

Er snart 40- tidligere svært sosial og nok tildels høyrøstet og har nok tatt endel plass i sosiale settinger.

De siste årene merker jeg at sosiale settinger ikke gir meg no særlig. Jeg har noen venninner som jeg snakker jevnlig med. Men veldig mange av mitt tidligere ganske store nettverk har falt av på veien...

Føler at alt i livet ellers er stabilt og godt. Har en jobb jeg trives i, med greie kolleger og godt miljø.

Bekymringen min går på at jeg egentlig kunne klart meg uten de fleste vennene- og bare forholdt meg til mann og barn. Barna begynner å bli store så det er ingen ammetåke lengre heller som er årsaken, og som sagt så har jeg ingen tegn til depresjon eller stress... Jeg føler bare jeg er i ferd med å bli introvert- noe som er ulikt meg og min personlighet.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 79de9...49d

[Gjest Gresshoppesang]

En urliten midtlivskrise, bare.

[Gjest Gresshoppesang]

...og en god porsjon ekte kjedsomhet.

[*melis*]

Mener faktisk å ha hørt at det ikke er uvanlig å gå fra ekstrovert til introvert (og motsatt?) når man er rundt 40..Husker ikke grunnen til at det var akkurat ved denne alderen..

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen, bortsett fra at det skjedde mellom 26-28. Har dessverre ikke helt funnet grunnen enda, og det er synd. Jeg var mye mer utadvent tidlig i tyveårene og så "forsvant" det på en måte. Noe av grunnen er nok manglende overskudd (Jobber mye og lenge hver dag) men ikke alt...

Anonymous poster hash: a2090...cc9

[AnonymBruker]

TS

Oi midlivskrise?! Kanskje det?

Får prøve å kaste meg på treningstrenden da, eller begynne å blogge kanskje?

Anonymous poster hash: 79de9...49d

[Steinar40]

Mener faktisk å ha hørt at det ikke er uvanlig å gå fra ekstrovert til introvert (og motsatt?) når man er rundt 40..Husker ikke grunnen til at det var akkurat ved denne alderen..

Det kan jo være fordi man har hørt og sett alt før.

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[sanne123]

Jg har det også sånn, men jeg er bare 25... Jeg vet at det kommer av et stort svik eg hadde i livet mitt. Hvor alt her i verden liksom gikk opp for meg på en helt annen måte. Føler d viktigere og se enn å bli sett... Merkelig, for kjenner meg ikke igjen, samtidig som jeg føler meg mere som meg enn på lenge...

[AnonymBruker]

Jeg har det og sånn, og er 35 år. Føler også at før var jeg venner med alle, likte de fleste mennesker. Mens nå er det utrolig få mennesker jeg liker. Og jeg trives bare bedre og bedre med meg selv. Møter fortsatt de få vennene jeg har beholdt. Men er jo ikke så ofte.

Jeg har utviklet meg selv veldig mye på det personlige plan de siste årene og, så føler noen ganger at jeg har blitt en annen person, og at det er mye der det ligger. Spesielt det med venner som er blitt kuttet ut. For plutselig var det som om mange levde på en annen planet enn meg.

Anonymous poster hash: bde9d...cd6

[AnonymBruker]

Jeg har det og sånn, og er 35 år. Føler også at før var jeg venner med alle, likte de fleste mennesker. Mens nå er det utrolig få mennesker jeg liker. Og jeg trives bare bedre og bedre med meg selv. Møter fortsatt de få vennene jeg har beholdt. Men er jo ikke så ofte.

Jeg har utviklet meg selv veldig mye på det personlige plan de siste årene og, så føler noen ganger at jeg har blitt en annen person, og at det er mye der det ligger. Spesielt det med venner som er blitt kuttet ut. For plutselig var det som om mange levde på en annen planet enn meg.

Anonymous poster hash: bde9d...cd6

Ja du forklarte det bedre enn meg, ts, egentlig!

Samme her, har gått endel runder med meg selv og jobbet med meg selv. Og som du sier, det er egentlig ganske få jeg faktisk liker....... Skremmende, men sant.

Med liker mener jeg egentlig 'orker' å involvere meg i. KLarer fint å forholde meg til perifere kolleger ol.....

Men godt å høre at jeg ikke er alene, og at det kanskje bare er å bli voksen....om en er 40, 35 eller 22.

Anonymous poster hash: 79de9...49d