Stemorvansker

[AnonymBruker]

Hei dere kloke hoder!

Jeg er virkelig superglad i min stedatter og behandler henne som om hun skulle vært min egen. Vi leser på sengen, drar på teater, lager mat og gjør lekser. Jeg legger helhjertet alt jeg kan for at hun skal ha det bra og skape gode minner for henne.

Problemet mitt er at mammaen hennes fremdeles har problemer med meg.. Jeg har vært i jentas liv fra hun var to år - nå er hun åtte. Likevel frosset mor helt til om hun hører om meg ol. Hun klager til far om at jeg 'blander' meg slik jeg gjør, og spesiellt når det kommer til at jeg hjelper jenta med visse lekser..

Hva ville dere gjort? Å snakke sammen fungerer ikke dessverre - det vil hun ikke.

Jeg håper bare ikke at jenta merker så mye av følelsene mor har for meg..

Uff, liten utblåsning fra meg her :-(

Anonymous poster hash: 06561...7d5

[AnonymBruker]

Jeg og jenta har forøvrig et veldig godt og nært forhold. Og, jeg kan forstå at ting enen vedrørende jenta eller pappaen kan være sårt for mor, likevell må jeg inrømme at jeg trodde at den tydlige markeringen overnfor meg ville avta med tiden.. jeg mener, det har gått 5-6 år.. ? Eller..? Jeg jører gjerne fra noen mødre her altså.

Anonymous poster hash: 06561...7d5

[Gjest Whitestripes]

Det bunner kanskje i at hun føler seg truet av deg, etter som du har et så godt forhold til datteren hennes. Det stikker i mammahjertet at barnet hennes er glad i deg, og hun klarer nok ikke å legge det vekk. Synd at dere ikke kommer i tale, for det kunne nok løst opp i mye.

Det er i grunnen rart at hun ikke har klart å vise litt mer storsinn når det har gått så lang tid. Hva med å få far til å snakke med henne om dette?

Jeg var i liknende situasjon med min mann sin eks, men hun roet seg etter et par år. Mamma er nr 1, og sånn skal det være. En stemor/far skal bare være en positiv voksenperson i livet til barnet/barna, ingen erstatning for mor/far. Jeg tror en del biologiske mødre/fedre føler at dette er sårt. Først brudd med den andre foreldren, så kommer det en ny inn i bildet.

[AnonymBruker]

Det bunner kanskje i at hun føler seg truet av deg, etter som du har et så godt forhold til datteren hennes. Det stikker i mammahjertet at barnet hennes er glad i deg, og hun klarer nok ikke å legge det vekk. Synd at dere ikke kommer i tale, for det kunne nok løst opp i mye.

Det er i grunnen rart at hun ikke har klart å vise litt mer storsinn når det har gått så lang tid. Hva med å få far til å snakke med henne om dette?

Jeg var i liknende situasjon med min mann sin eks, men hun roet seg etter et par år. Mamma er nr 1, og sånn skal det være. En stemor/far skal bare være en positiv voksenperson i livet til barnet/barna, ingen erstatning for mor/far. Jeg tror en del biologiske mødre/fedre føler at dette er sårt. Først brudd med den andre foreldren, så kommer det en ny inn i bildet.

Jeg er veldig enig i alt du sier., og jeg forstår at ting kan være sårt av flere grunner. Likevell hadde jeg som nevnt regnet med at det ikke varte så mange år..

Til det du uthever - det er klart at en steforelder ikke ersatter mor/far - ikke har jeg noe ønske om det heller. Likevell vil jeg påstå at dette er følelser den andrer nødt til å jobbe med. Ved å gjøre ting med stebarnet som lekselesing, kinoturer, legging osv er jo også ting jeg kunne gjort med et tantebarn feks.. og det betyr jo nettopp kun at jeg er en viktig voksenperson i banets liv..

Her er det en balanselinje som nnimellom kan være meget vankelig for oss steforeldre - engasjerer vi oss mye i våre stebarns liv så kan vi raskt bli kritisert for å ville ¨ta mor/fars¨ plass (eller, dette er vel en sannhet med modifikasjoner da stefedre sjeldent vil bli annklaget for dette..). Engasjerer vi oss derimot mindre kan vi få høre at vi gir blaffen og bare bryr oss om oss selv, forholdet og egne barn..

Uansett, vet ikke hva jeg vile med innlegget - bare få ut et lite sukk :-) Takk for svaret :-)

Anonymous poster hash: 06561...7d5

[Enyya]

Synes du høres ut som en god stemor og at du gjør det riktige her. Er selv både stemor og min egen sønn har også en stemor. Stemoren til min sønn gjør de tingene du gjør med din stedatter og jeg synes det er veldig fint. Allikevel stikker det litt når en annen dame feks skal feire jul med min sønn. Jeg har dessverre ikke klart å få et så nært forhold til min stesønn og skulle ønske jeg kunne det etterhvert.

Tror du bare må fortsette som du gjør og håpe at jentas mor ikke overfører de negative følelsene til datteren. Evt om du sender henne et langt brev og forklarer hvordan du føler det? Kan være lettere det når hun ikke vil snakke face to face.

[AnonymBruker]

Synes du høres ut som en god stemor og at du gjør det riktige her. Er selv både stemor og min egen sønn har også en stemor. Stemoren til min sønn gjør de tingene du gjør med din stedatter og jeg synes det er veldig fint. Allikevel stikker det litt når en annen dame feks skal feire jul med min sønn. Jeg har dessverre ikke klart å få et så nært forhold til min stesønn og skulle ønske jeg kunne det etterhvert.

Tror du bare må fortsette som du gjør og håpe at jentas mor ikke overfører de negative følelsene til datteren. Evt om du sender henne et langt brev og forklarer hvordan du føler det? Kan være lettere det når hun ikke vil snakke face to face.

Tusen takk Enyya :-)

Anonymous poster hash: 06561...7d5

[frøkenkoz]

Vist det blir "for gale" kam du jo foreslå familievernskontoret for mannen din. Så kanskje dere kan ha et møte der alle parter?