Livet, mars, venus og "kjærlighet"

[AnonymBruker]

Dette blir ett langt tankeinnlegg, vær obs.

Når man har funnet mannen man vil ha, er forelsket dag ut og dag. Mange kjenner følelsen. Alt er rosenrødt og herlig. Så kommer hverdagen. Brutalt. Skremmende. Deretter følger en evig maktkamp. Maktkampen om hvem som skal ha det siste ordet, om hvem som vil hva, og til slutt hvem som sårer hvem. For nå er det greit å såre, så lenge man viser sympati etterpå. Men samtidig ikke fult så mye, for man kan jo ikke legge seg langflat for å beholde makten. Makten man trenger for å kontrollere den andre parten. Maktbehovet som kom akkurat idet man mistet kontrollen over seg selv pga alle følelsene og stormforelskelsen. Makten man må ha for å holde hodet over vannet. Har man den ikke risikerer man å bli såret, lei seg, knust.. maktesløs.

Hvite løgner, manipulering og et stadig behov for å rakke ned på partneren- i det stille. Og det lykkes.

Jeg snakker om kjæresten, psykopaten, pappen.

Utveiene er minimale. De finnes der, og selvom man er sterk nok til å dra, er man for sta. Skal komme til bunns, finne tilbake mannen. Selvom han er borte, for lengst.

Daglig nedpsyking. Som dop. Det nye dopet er å bli behandlet som dritt. Men man trenger det." Det går ikke innpå", men jo. Såklart gjør det det. Det er den nye formen for kjærlighet. Det er mitt kjærlighetsliv.

Han blir oppgitt, opprørt, irritert, sint, forbanna. Ved hver løgn som blir avslørt er dette bare en "tull". Han hadde jo tenkt å si sannheten, og det var jo ingen big deal.

Jeg er likegyldig. Til alt. Som en psykolog som etterforsker hver bevegelse, hvert blikk, hvert utbrudd- i detaljer. Leter ikke lenger etter løsninger. Leter ikke lenger etter veien ut. Eneste man ser etter er årsak- deretter gjør noe med årsaken.

Provoserer, smisker, forfører. Som om jeg skulle skrevet en bok om psykopatens tankegang.

Langt der inne, i et hjerte som har blitt kaldt for lang tid tilbake, finnes det et håp. På størrelse med en millicentimeter på en mils-målestokk. Et håp om kjærlighet og ikke syk avhengighet, likegyldighet og en evig maktkamp.

Anonymous poster hash: 4be67...9e5