Uberørt etter krangel..?

[AnonymBruker]

Er dette vanlig? Når det er klart å tydelig at jeg er såret og lei meg.. Og jeg klart og tydelig kommuniserer dette for så å bare bli møtt med bagateliserende tilbakemeldinger? Jeg er forøvrig jente.. Og plis i den grad noen gidder å kommentere, spar meg for innlegg som går på at jeg må slutte å sutre, og at jeg må bli tøffere. Jeg er ikke så kravstor av meg i et forhold...

Anonymous poster hash: 19241...2b7

[AnonymBruker]

Det er noe med det å bestemme seg for å bli ferdig med ting. Ikke la følelsene styre hele tiden.

Anonymous poster hash: a3721...76c

[AnonymBruker]

Mange menn er følelseskalde og empatiløse. Det endog ikke sjarmerende trekk, og ikke noe man burde ville være sammen med.

Jg har hatt utallige samtaler med min bedre halvdel om at han aldri trøster. Han er rett og slett dritdårlig på å trøste. Hvis jeg gråter, kan han finne på å gå på do liksom. Det hadde jeg aldri gjort dersom han gråt.

Anonymous poster hash: 61853...413

[Gjest Smiley_cat]

Vet ikke om det er en mann du refererer til, men tenker umiddelbart på at menn ofte skal forklare ting når det er følelser i bildet. "Du må forstå at..." "Du må slutte å tenke..." "Du må begynne å tenke annerledes..." "Du lar følelsene ta overhånd..." "Hør på hva du selv sier..." "Hvis prøver å sette deg inn i det slik jeg ser det..."

Alle disse frasene her kan virke som at han ikke forstår. Det er ikke sikkert at han gjør det heller, men det er en annen sak... Fraser som dette er typisk menn, og ofte mannens måte å trøste på. Han ser på det som trøst, du vil at han bare skal lytte og holde rundt deg og si "huff så leit", ikke komme med rasjonelle forklaringer (som du egentlig allerede vet).

Til sammenligning:

Nærliggende for mange som trøster barna sine som feks blir mobbet å komme med rasjonelle forklaringer, kvinner som menn; "De har det egentlig ikke så godt med seg selv når de mobber andre" "Når jeg var barn...." "Mobbingen gjorde MEG sterkere, bare vent og se skal du se det ordner seg"

Er det trøst? En fattig trøst, kanskje. Men vi mener det i beste hensikt, selv om det ikke kanskje oppleves slik for den som får trøst.

Det kan hende jeg er helt på bærtur ts, ifht din problemstilling. Men du gir oss litt lite å gå på.

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar. Er godt å høre at jeg ikke er alene om dette. Beklager dersom jeg er upresis, men dette kan handle om alt fra at man føler seg oversett i et forhold, tatt for gitt, opplever ofte at samboeren min spøker på min bekostning for eksempel når vi er med venner. Jeg kan ofte tolke dette som små angrep jeg ikke forstår hvor kommer fra. Er definitivt enig i at jeg trenger trening på å ikke nødvendigvis ta alt personlig. Men noen ganger så overbeviser jeg meg selv rett og slett om at han gjør slike ting meg vilje.. Og at det ligger noe mer bak det. Blir sliten:/

Anonymous poster hash: 19241...2b7

[AnonymBruker]

Hvordan opplever kvinner det når de ser en annen gråte? For meg som er mann, så føles det ubehagelig når noen annen gråter og jeg skulle ønske jeg slapp å forholde meg til det... Å trøste en gråtende person er litt awkward.

Anonymous poster hash: e8ea0...4f2

[AnonymBruker]

Hvordan opplever kvinner det når de ser en annen gråte? For meg som er mann, så føles det ubehagelig når noen annen gråter og jeg skulle ønske jeg slapp å forholde meg til det... Å trøste en gråtende person er litt awkward.

Anonymous poster hash: e8ea0...4f2

Jeg (kvinne) opplever det som forferdelig. I det øyeblikket en partner bruker gråt som våpen i en diskusjon/krangel så går alle stengsler opp. Det er en manipulerende måte å skaffe seg sympati og få "rett" på som ikke hører hjemme mellom to personer som bryr seg katta om hverandre. Sannsynligheten er stor for at all sympati for dette mennesket fordamper.

Heldigvis er det flest kvinner som bruker slike nedrige knep. Mange menn opplever gråt på samme vis som meg - de har nemlig sett sin mor trakasere sin far med samme metode og opplevd å bli overkjørt av "gråtende" søstre. En gråter ikke i krangler. Punktum.

Dersom ts er lei seg må det snakkes ut om. Dersom de bare har kranglet må det krangles ferdig. Men typen er ikke en pappafigur som skal dikke og trøste. En krangel er en gjennsidig sak. Og som voksen må man ta konsekvensen (at det er mulig å bli veldig lei seg). Det beste er dog å snakke ferdig og lufte alt skittentøy og gå videre.

Anonymous poster hash: ba3e3...0e3

[AnonymBruker]

Ts her. Hvis det er litt sånn mange menn tenker om noen som gråter så forklarer det mye.. Jeg føler umiddelbart en eller annen form for empati og blir brydd rett og slett hvis jeg ser at noen har det vondt. Føler og et behov for å stille spørsmål og å forstå noen som har det vondt.

Hvordan opplever kvinner det når de ser en annen gråte? For meg som er mann, så føles det ubehagelig når noen annen gråter og jeg skulle ønske jeg slapp å forholde meg til det... Å trøste en gråtende person er litt awkward.

Anonymous poster hash: e8ea0...4f2

Anonymous poster hash: 19241...2b7