Dilemma

[AnonymBruker]

Nå har det seg sånn at katten min har det vondt. Hun får behandling og lett smertelindring. Dessverre vil ikke dyrlegen gi full smertelindring da det kan gjøre vondt verre. For eksempel så kan hun slå opp skaden enda mer. Så jeg skjønner jo hvorfor de ikke vil gi henne full smertelindring nå.

Men tenk dere dette scenarioet. Katten kommer til å måtte gå på medisiner resten av livet sitt for å holde skaden i sjakk. Selv om katten må gå på disse medisinene som bare gir litt smertelindring vil ikke dyrlegen gi full smertelindring. I tillegg til dette vil katten kanskje få nyreproblemer + andre bivirkninger av medisinen etter lang tids bruk.

Hva ville dere gjort?

Har bestemt at jeg ikke skal bestemme noe før i begynnelsen av 2015 (med mindre det skjer noe i mellom tiden). Og se ann hvordan behandlingen virker.

Jeg sliter med tanken på at hun har det vondt, selv om det blir lindret litt. Spesielt om hun må gå sånn resten av livet. Også sliter jeg litt med tanken på at hun kan få nyreproblemer og andre kroppslige problemer. Vet rett og slett ikke hva som er det beste for pus.

Anonymous poster hash: 2924d...25c

[frøkna]

Veldig kjedeli med slike avgjørelser! Hva anbefaler dyrlegen? Jeg ville nok sett på avlivning om det ikke skulle vise seg å være et liv verdt å leve for en katt om medisinene hindrer livsglede og utfoldeldelse. Lykke til til deg og pusen din <3

[AnonymBruker]

Trist å høre.
Så det er en skade som ikke blir bra igjen? Hvis planen er at hun skal gå med smerter resten av livet, så ville jeg heller valgt avliving. Jeg ville kjørt full smertelindring en kort periode så hun følte seg så tipptopp som overhodet mulig, og så avlivet før hun ble dårlig igjen - for å gi henne en best mulig avslutning på livet.

Anonymous poster hash: ce906...609

[AnonymBruker]

Veldig kjedeli med slike avgjørelser! Hva anbefaler dyrlegen? Jeg ville nok sett på avlivning om det ikke skulle vise seg å være et liv verdt å leve for en katt om medisinene hindrer livsglede og utfoldeldelse. Lykke til til deg og pusen din <3

Dyrlegen sier jo selvfølgelig at om katten kunne bestemt så ville hun jo valgt å leve. Hvis hun får full smertelindring + medisiner så kan hun kanskje leve i mange år til, hun er jo snart 3 år bare. Takk for lykkønskninger! Håper bare hun blir frisk!

Trist å høre.

Så det er en skade som ikke blir bra igjen? Hvis planen er at hun skal gå med smerter resten av livet, så ville jeg heller valgt avliving. Jeg ville kjørt full smertelindring en kort periode så hun følte seg så tipptopp som overhodet mulig, og så avlivet før hun ble dårlig igjen - for å gi henne en best mulig avslutning på livet.

Anonymous poster hash: ce906...609

Dyrlegene vet ikke. Er en veldig sjelden skade, men jeg skal ihvertfall vente til 2015 med å bestemme noe. Må la medisinene få litt tid på seg til å hele skaden:)

Er akkurat det med smertene jeg tenker på. Er det forsvarlig å la katten gå med disse smertene i over en lengre periode? Når bør en velge avliving? Når hun har gått på medisinene i 1 år? 2 år? Eller 5 år? Synes dette er veldig vanskelig.

Anonymous poster hash: 2924d...25c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er en tung og vanskelig avgjørelse. Den forrige katten min fikk en skade, som førte til nedsatt bevegelse og halting - men dyrelegen var usikker på om katten hadde smerter. Det virket som smertene kom litt nå og da, men ikke så veldig sterke. Her var det ingenting å gjøre med selve skaden og bevegeligheten. Min katt endte opp med å bli avlivet. Jeg angrer ikke på den avgjørelsen, selv om det var tungt.

Vertsfamilien min har en hund. Den ble påkjørt mens jeg var der, og høyre forbein ble lam. Vertsfamilien valgte å forsøke å amputere forbeinet, for hunden ble svææært deprimert. Etter at de amputerte forbeinet, ble hunden seg selv igjen. Dette er to år siden, og jeg kom nylig hjem fra å ha besøkt dem, og jeg ser at denne hunden kanskje ikke burde være i live. Siden han ikke får den mosjonen han trenger (klarer ikke å gå langt og blir raskt sliten), har han blitt feitere, slappere, deprimert og gir liten respons på tilsnakk eller kos. Det eneste hunden kan gjøre er å ligge inne dagen lang, og slik ville det ha vært med katten min.

Det er utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre, for det er vanskelig å vite hva som vil skje i fremtiden og hva som er best for dyret ditt. Jeg kan ikke ta avgjørelsen for deg, men jeg syns ikke det er forsvarlig. Jeg syns katten skal få slippe, og heldigvis er katten din lykkelig uvitende om at den kanskje skal dø veldig snart. Det er bedre enn at den ikke har livskvalitet og venter på å dø.

Anonymous poster hash: 35bfc...5ca

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er en tung og vanskelig avgjørelse. Den forrige katten min fikk en skade, som førte til nedsatt bevegelse og halting - men dyrelegen var usikker på om katten hadde smerter. Det virket som smertene kom litt nå og da, men ikke så veldig sterke. Her var det ingenting å gjøre med selve skaden og bevegeligheten. Min katt endte opp med å bli avlivet. Jeg angrer ikke på den avgjørelsen, selv om det var tungt.

Vertsfamilien min har en hund. Den ble påkjørt mens jeg var der, og høyre forbein ble lam. Vertsfamilien valgte å forsøke å amputere forbeinet, for hunden ble svææært deprimert. Etter at de amputerte forbeinet, ble hunden seg selv igjen. Dette er to år siden, og jeg kom nylig hjem fra å ha besøkt dem, og jeg ser at denne hunden kanskje ikke burde være i live. Siden han ikke får den mosjonen han trenger (klarer ikke å gå langt og blir raskt sliten), har han blitt feitere, slappere, deprimert og gir liten respons på tilsnakk eller kos. Det eneste hunden kan gjøre er å ligge inne dagen lang, og slik ville det ha vært med katten min.

Det er utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre, for det er vanskelig å vite hva som vil skje i fremtiden og hva som er best for dyret ditt. Jeg kan ikke ta avgjørelsen for deg, men jeg syns ikke det er forsvarlig. Jeg syns katten skal få slippe, og heldigvis er katten din lykkelig uvitende om at den kanskje skal dø veldig snart. Det er bedre enn at den ikke har livskvalitet og venter på å dø.

Anonymous poster hash: 35bfc...5ca

Jeg ser veldig godt at hun har smerter. Hun sier også ifra når det gjør vondt. Aller først vil jeg prøve behandling og siden hun antakeligvis har gått med denne skaden lenge så har jeg gitt ca 1,5 år med behandling før jeg skal tenke på avliving. Men jeg synes heller ikke det er forsvarlig at hun skal gå med smerter resten av livet sitt. Problemet mitt er, når skal jeg si stopp? Har spurt mange og alle kommer med forskjellige svar. Har liksom ikke lyst til å gi opp heller.

Anonymous poster hash: 2924d...25c

[Aurora M.]

Dette forstår jeg er veldig vanskelig. Det verste ved slike situasjoner er jo at de ikke kan formidle klart og tydelig til oss hvordan de egentlig har det. Samtidig holder jeg med dyrlegen i at om hun selv fikk velge, ville hun velge å leve til tross for noe smerter og plager. Hold fast på den tanken! Tenk på hvor mange mennesker som lever hele sitt liv med smerter og handikapp, men som elsker livet sitt likevel. Også dyr ute i naturen lever med skader og smerter etter f.eks slagsmål om mat. Dyr har også en fordel fremfor oss mennesker ved at de ikke driver og grubler på hvorfor ting er som det er, de går ikke rundt og tenker "hva er det som feiler meg, og hva kan gjøres ved dette?" o.s.v De slipper m.a.o den psykiske belastningen.

Jeg anbefaler deg å sette deg godt inn i kattens språk (halespråket som jeg linket til i en annen tråd her) og lære deg å tolke kattens sinnsstemning. For trygghets skyld ville jeg ha bedt om faste kontroller hos veterinæren som inkluderer nyreprøver. Det kan også være nyttig å vite litt om symptomer på at nyrene begynner å fungere dårligere. Et av dem er at de begynner å drikke mer.

Katter spiller ikke. Strekker hun halen til vers og kommer deg i møte, snuser hun nysgjerrig på noe du rekker mot henne, prøver hun å fange fluer i gresset, kroer hun seg sammen og maler når du koser med henne, ja, så er livet verd å leve der og da!

Når hun trekker seg mer og mer tilbake, mister interessen for ting hun før gledet seg over, spiser mindre og halen ikke er like "aktiv" som før, ja, så er ikke ting så godt.

Jeg pleier å si at når de dårlige stundene/dagene er fler enn de gode, så er det på tide å ta farvel.

Så jeg anbefaler deg kort og godt å ta en dag av gangen fremover. Lær deg å tolke henne og føl deg trygg på det du selv observerer. Det er fornuftig av veterinæren å ikke gi full smertelindring nå. Husk at selv med noe smerter kan livet være verd å leve, også for en pus!

Helt til slutt: Det er slett ikke sikkert fremtiden blir så mørk som du forespeiler deg. Kattens kropp har en helt utrolig evne til å lege seg selv når den får tid på seg. Jeg har selv vært vitne til at katter som har vært fullstendig oppgitt fra veterinærhold med tiden til hjelp har blitt helt friske! Så fatt mot!

[Brimi]

Haleføringen er dårlig allerede da det er der hun har vondt og medisinene hun går på gjør at hun drikker mer. Noe hun forøvrig ikke gjør enda. Er allerede veldig var på symptomer.

Men jeg skal ha det i bakhodet det med flere dårlige dager enn gode også. Ville bare høre hva andre tenkte.

Takk for svar alle sammen

[Wolfmoon]

Jeg synes ikke man skal sammenligne med mennesker i dette tilfellet. Mennesker kan tenke og vet hvorfor de har det vondt, dyr har det bare vondt her og nå.

Hvor grensen skal gå, er vanskelig å si, men jeg synes du setter grensen langt frem i tid når du sier 2015, spesielt hvis håpet om at pus skal bli helt frisk er liten. Du sier du ser at pus har smerter, da må du også huske på at dyr prøver å skjule smerte så godt som mulig. Hvis pus ikke får full smertelindring, vil det si 1,5 år med smerter, uten å skjønne hvorfor og uten noe egentlig håp om bedring (slik jeg leser det du skriver)

Det er vanskelig og jeg føler med deg

Endret 16. desember 2013 av Wolfmoon

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri latt katten min gå med smerter så lenge. Måtte ta samme avgjørelse da pusen min fikk nyresvikt, dyrlegen gav oss alternativet med rensing og tilskudd, men vi valgte å avlive, da hun var svært redusert, selv med behandling, og det hadde også blitt en påkjenning for henne å tilbringe så mye tid hos dyrlegen så ofte.

Anonymous poster hash: e4b8f...a33

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man skal sammenligne med mennesker i dette tilfellet. Mennesker kan tenke og vet hvorfor de har det vondt, dyr har det bare vondt her og nå.

Hvor grensen skal gå, er vanskelig å si, men jeg synes du setter grensen langt frem i tid når du sier 2015, spesielt hvis håpet om at pus skal bli helt frisk er liten. Du sier du ser at pus har smerter, da må du også huske på at dyr prøver å skjule smerte så godt som mulig. Hvis pus ikke får full smertelindring, vil det si 1,5 år med smerter, uten å skjønne hvorfor og uten noe egentlig håp om bedring (slik jeg leser det du skriver)

Det er vanskelig og jeg føler med deg

Og jeg synes jeg har satt alt for kort tid :/ Jeg har satt en grense på minst 1 år. Siden hun har hatt skaden lenge vil det også ta en stund før det blir bedre. Er medlem på en gruppe på facebook. I mitt tilfelle sier endel at jeg bør la henne leve så lenge som mulig på medisiner og ta problemene når de kommer. Det er jo helt greit egentlig. Tror ikke jeg fikk fram ordentlig at hun har smerter, mens i andre tilfeller har jeg lest at de mener at dyret ikke skal lide. Lider ikke dyret når det har smerter hele tiden da? Nei, jeg vet ikke.

Dyrlegen har ikke noen formening om håp om bedring. Hun vet rett og slett ikke, siden det er så sjelden. Men vi skal ta MR bare for å være sikker. Hun snakket også om operasjon. De har kommet langt med å operere hunder i ryggen, men de har jo ikke gjort det på katt?

Takk, synes dette er veldig vanskelig. Har ikke noe lyst til å avlive henne. Hun er min første katt. Selv om vi (meg og samboer) snakket om å omplassere henne pga at hun ikke trives her og fordi hun har tisset så mye inne (pga stress) så er jeg/vi veldig glad i henne. Synes det er så vanskelig å tenke på når er det nok. Nok behandling, nok dyrlege besøk og ikke minst, nok med smerter. Er redd jeg skal angre og tenke at jeg har ikke gjort alt for å gjøre pus frisk.

Jeg hadde aldri latt katten min gå med smerter så lenge. Måtte ta samme avgjørelse da pusen min fikk nyresvikt, dyrlegen gav oss alternativet med rensing og tilskudd, men vi valgte å avlive, da hun var svært redusert, selv med behandling, og det hadde også blitt en påkjenning for henne å tilbringe så mye tid hos dyrlegen så ofte.

Anonymous poster hash: e4b8f...a33

Men hva er lenge nok? Føler jeg ihvertfall må prøve ut behandling og utredning først. Trist å høre om pusen din. Jeg føler dere hadde et lettere valg enn det jeg har da pusen deres allerede var redusert. Pusen min er ikke så veldig redusert enda. Selv om vi ikke kan børste henne eller tørke henne etter vask. Sier ikke dette for å være slem eller noe.

Anonymous poster hash: 2924d...25c

[AnonymBruker]

Ikke lett det der!

Katten vår fikk diagnosen nyresvikt i 2010, og dyrlegen ville avlive han der og da. Da tok de blodprøver for å sjekke hvor ille det stod til, og de sjokkerte dyrlegen.

Heldigvis var de mye bedre enn forventet mtp ultralyden som ble tatt først.

Vi tok med oss pus hjem, velvitende om at han ikke ville bli gammel, men vi tok en dag av gangen.

Nyrefor ville han ikke ha, og vi holdt han stabil ved å gi han sprøytermed vann når han ba om det. (Du som han elsket å få sprøyter med vann i munnen)

I oktober merket vi forandring på han, og en fredag snakket vi om at til uka må vi dra å sjekke han... Så langt kom vi ikke, på 2-3 timer den fredagskvelden gikk han fra å være pjusk til å være nesten i koma..:/

Det var grusomt vondt å ringe dyrlegen, for vi viste jo at dette ble farvel med han, samtidig hadde vi de 3 1/2 årene på å forberede oss.

Mamma'n til denne pusen hadde vi også, og hun fikk samme diagnose tidligere i år, men hun valgte vi å avlive av to årsaker etter 4-5 uker.

1: vi ville heller vite at hun hadde det ok når hun døde, istede for at hun kanskje stakk av og la seg til ute for å dø.

2: hun gjorde ikke noe annet enn å spise og sove. Når hun i tillegg begynte å tisse for så å legge seg i det ble det litt nok.. Kanskje var det hennes måte å si ifra på, at hun var klar?

Vi har også vært igjennom det med en hund, og til tross for at han ikke klarte å gå inn til dyrlegen tok vi han med oss hjem.. Vi fikk 4 dager av dyrlegen på å se en merkbar bedring, om ikke måtte vi la han slippe. Vi klarte å redde han da, men så kom neste gang, og da så vi det veldig tydelig på han at nå var det nok.

Jeg ville absolutt ikke hørt på hva "alle andre" bedrevitere på Facebook sier, mange avliver jo dyra sine fordi de skal på ferie, eller trenger små "bagatellmessige" operasjoner!

Du kjenner dyret ditt best, så stol på magefølelsen, hjertet og dyrets kroppsspråk!

Også kan du jo vurdere laser/akupunktur? Vi brukte det på hunden og det gjorde underverker for han! (Ryggprolaps hadde han)

Anonymous poster hash: 38049...1ee

[AnonymBruker]

Men hva er lenge nok? Føler jeg ihvertfall må prøve ut behandling og utredning først. Trist å høre om pusen din. Jeg føler dere hadde et lettere valg enn det jeg har da pusen deres allerede var redusert. Pusen min er ikke så veldig redusert enda. Selv om vi ikke kan børste henne eller tørke henne etter vask. Sier ikke dette for å være slem eller noe.

Anonymous poster hash: 2924d...25c

Hvis det er mulig at hun kan bli helt frisk synes jeg det er greit å fullføre utredning, men noe lengre enn det synes jeg det er uansvarlig å la henne gå. Et dyr har ikke tidsperspektiv som oss, og må da gå å ha det vondt et helt år, uten å vite hvorfor. Nå er jeg sikkert brutal, men jeg synes katten din høres ganske redusert ut, når hun ikke kan håndteres, og tissing/stress kan også komme av smertene. Katter skjuler sykdom veldig godt, min katt virket helt fin til vi dro til dyrlegen, men gikk rett ned etter denne turen og første behandling, og hadde vært dødssyk før vi så noe som helst. Du sier også selv at hun ikke får full smertelindring. Ja, det er vondt, men man må forsøke å se hva som er best for dyret ens, og ikke ta hensyn til egen sorg over å miste dyret.

Anonymous poster hash: e4b8f...a33

[Aurora M.]

Jeg ville absolutt ikke hørt på hva "alle andre" bedrevitere på Facebook sier, mange avliver jo dyra sine fordi de skal på ferie, eller trenger små "bagatellmessige" operasjoner!

Du kjenner dyret ditt best, så stol på magefølelsen, hjertet og dyrets kroppsspråk!

Også kan du jo vurdere laser/akupunktur? Vi brukte det på hunden og det gjorde underverker for han! (Ryggprolaps hadde han)

Anonymous poster hash: 38049...1ee

Dette synes jeg var kloke ord!!

Når man står overfor noe sånt så har alle sterke meninger. Det er du og du alene som kjenner katten best og du må stole på det du ser og føler. Å lytte til alle andres bastante meninger vil bare gjøre deg mer forvirret. Å ta imot innspill bør du absolutt gjøre, men deretter bør du vurdere det opp mot det du selv føler og hvilke ressurser du har til å gi katten en ok liv på tross av noe plager.

Jeg vil legge til at jeg postet det forrige innlegget mitt før jeg hadde rukket å lese ditt siste, der du skriver at du tydelig ser katten har smerter. Men nå er det forskjell på å ha smerter ved berøring og det å gå og verke.

Du skal vite at jeg ikke er den som er "sent ute med sprøyta". Jeg gjorde den feilen en gang med gamlepusen min (ventet for lenge) og har angret dypt og inderlig på det. Jeg er derfor uhyre var for dyrs lidelser, og slett ikke den som vanligvis råder noen til å vente! Men vi har her en ung katt med en skade. For meg ville saken ha stilt seg annerledes dersom det var en gammel katt eller snakk om en kronisk sykdom man med sikkerhet visste kom til å forverre seg.

Det er sant at det ikke er så lett for oss å vite hvor vondt katten har det, men det vi rimelig lett kan observere er adferdsendringer. I tillegg til halespråket (som dessverre ikke blir så lett i deres tilfelle) er nedsatt matlyst, tilbaketrekking, mindre nygjerrighet og andre endringer i personlighet (agressivitet f.eks) klare tegn på at katten ikke har det godt.

Jeg fastholder at katten kan ha et liv vel verd å leve til tross for mindre handikap og noe smerter. Er det smerter ved berøring og visse bevegelser vil katten tilpasse seg. På samme måte som en katt som mangler en fot, vil en katt med smerter i en fot ved gange, unnlate å belaste den for ikke å provosere fram smertene. Men slike tilstander fordrer selvfølgelig at eier er innstilt på å gjøre livet mest mulig komfortabelt for katten ved event. tilrettelegging og oppfølging hos veterinær for å sjekke utviklingen. Og det er noe du må vurdere grundig.

I tillegg til å ha vært aktiv i DB og Kattens Vern har jeg hatt åpent hus for skadde, syke og traumatiserte katter i 30 år. Rundt regnet har jeg hatt 2000 slike katter i min varetekt. Jeg har sett "håpløse" skader leges etter nok tid. Spesielt unge kattekropper har en utrolig evne til å reparere seg selv. Det er derfor jeg sier at du ikke nødvendigvis skal se så svart på fremtiden.

To råd vil jeg få lov til å gi deg på tampen: Gå til en annen veterinær (smådyrsspesialist) og få en second opinion. Selv om du stoler på den veterinæren du har nå, så kan det være nyttig!

Vurder forslaget til AB som jeg siterer. Akkupunktur, laser eller massasje kan ha en utrolig effekt på dyr, spes. når det kommer til smertelindring. Jeg er selv generelt skeptisk til alternativ behandling, men etter å ha erfart virkningen av det hos en katt jeg hadde inne med ryggsmerter, er jeg ikke lengre i tvil om at det har noe for seg!

Men først av alt: Pust rolig, ta en dag av gangen, gjør livet så behagelig som mulig for pus, ikke la deg kaste hit og dit (heller ikke av meg!) av andres meninger, men stol på deg selv!

Alt godt