Hva gjør man? Seperasjonsangst.

[AnonymBruker]

Hva gjør man når man har en ung hund som virkelig ikke takler å være alene? Har ikke jobbet på litt over et halvt år (hunden er nå 8 mnd.), må begynne å jobbe for å ha råd til mat, sted å bo, slike ting.

Har selvsagt prøvd gradvis trening (det tar ca fem minutter før han begynner å pipe, bjeffe, ule, ødelegge ting om det er noe tilgjengelig), å gjøre han mindre knyttet til meg (får være mindre i sofa, ikke følge etter meg overalt etc), slite han ut litt på tur og med lek... Prøvd å ha han på eget rom, med vindu som han kan titte ut av, med gardinene for, i bur, i bil, med lyset på, med lyset av... Har prøvd å ha på lav musikk, snakke til han over webcam-programmer, DAP, iHarmoni, Thundershirt, ha flere Konger og annet godt tilgjengelig.



Blir gal av å ikke kunne gå på butikken engang. Kan jo ikke engang omplassere han til en som er hjemmeværende, til og med de må på butikken i blant!

Han bråker såpass at han som bor nederst (vi bor øverst) hører det, er redd for å bli kastet ut (bor ikke i Norge, har ikke akkurat samme rettigheter når man leier bolig...). Ikke finnes det hundebarnehage eller lignende her heller.

... Ja, hva gjør man egentlig da?

Anonymous poster hash: 5c8d7...c75

[AnonymBruker]

Er det ingen du kjenner som kan passe han mens du er borte? Ser jo at du virkelig har gått inn for å trene han! Om du har tid, økonomi og mulighet, hva med å anskaffe deg en hund til? Det er godt selskap, og da vil ikke hundene være alene. Alternativt å låne en hund som hunden din går godt overens med?

Eller så må man begynne fra scratch, gå ut, vent et minutt, for så å gradvis forlenge det, begynner han å bjeffe før du rekker å komme inn igjen, begynn på nytt, men det vil nok ta tid.Håper virkelig det ordner seg. Høres ut som en kjip situasjon. Har en hund som har seperasjonsangst selv, og har nå anskaffet en hund til på samme alder (etter prøvetid for å se om de gikk bra sammen), og det fungerer kjempebra, og jeg kan være borte noen timer med god samvittighet.

Anonymous poster hash: 56b62...9ad

[AnonymBruker]

Er det ingen du kjenner som kan passe han mens du er borte? Ser jo at du virkelig har gått inn for å trene han! Om du har tid, økonomi og mulighet, hva med å anskaffe deg en hund til? Det er godt selskap, og da vil ikke hundene være alene. Alternativt å låne en hund som hunden din går godt overens med?

Eller så må man begynne fra scratch, gå ut, vent et minutt, for så å gradvis forlenge det, begynner han å bjeffe før du rekker å komme inn igjen, begynn på nytt, men det vil nok ta tid.Håper virkelig det ordner seg. Høres ut som en kjip situasjon. Har en hund som har seperasjonsangst selv, og har nå anskaffet en hund til på samme alder (etter prøvetid for å se om de gikk bra sammen), og det fungerer kjempebra, og jeg kan være borte noen timer med god samvittighet.

Anonymous poster hash: 56b62...9ad

Hadde to hunder en periode (frem til han var et halvt år ca), det gjorde ingen forskjell dessverre. Kjenner heller ingen her, bor i utlandet... Ikke at jeg kjenner noen som kunne passet hele dagen i Norge heller.

Det med å øke gradvis har jeg prøvd hele tiden så lenge jeg har hatt han, det er derfor jeg begynner å bli ganske desperat. I blant kan han takle et kvarter, noen ganger to minutter, men ca fem +- for det meste. Der stopper det opp. Greier ikke å finne noen automatikk i når han takler mest og når han takler minst heller, ikke i forhold til tidspunkt, hvor sliten han er, noe som helst.

Tid er også det jeg begynner å gå tom for...

Det skal ikke være lett!

Anonymous poster hash: 5c8d7...c75

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg til å få hodet bitt av, nok en gang, men har du vurdert bur? Jeg har en liten hund, som leiligheten veldig. Da jeg reiste på jobb stod hun enten i vinduet og ulte eller så sprang hun rundt i leiligheten og ødelagte ting. Jeg visste aldri helt hva jeg kom hjem til, og har også naboer som jeg trenger å ta hensyn til. Da kjøpte jeg det største buret de selger på vanlige dyrebutikker og lagde en skikkelig hule til hun. I hulen sin har hun vann, leker og mat når jeg reiser på jobb. Som oftest går hun rett og legger seg når jeg reiser og ikke en lyd etter det. Hun er blitt en mye mer avslappet og harmonisk hund etter jeg gjorde det.

Dette er ment som et råd, ikke som en starter på en ny burdiskusjon.

Anonymous poster hash: a0577...483

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg til å få hodet bitt av, nok en gang, men har du vurdert bur?

Anonymous poster hash: a0577...483

Står i åpningsvedlegget, har prøvd det ja. Har i det hele tatt prøvd alt jeg har greid å finne av tips hittil, så jeg vet ikke helt hva poenget med tråden er egentlig... Håper kanskje noen har vært i samme situasjon og har en ''mirakelkur''.

Anonymous poster hash: 5c8d7...c75

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg til å få hodet bitt av, nok en gang, men har du vurdert bur? Jeg har en liten hund, som leiligheten veldig. Da jeg reiste på jobb stod hun enten i vinduet og ulte eller så sprang hun rundt i leiligheten og ødelagte ting. Jeg visste aldri helt hva jeg kom hjem til, og har også naboer som jeg trenger å ta hensyn til. Da kjøpte jeg det største buret de selger på vanlige dyrebutikker og lagde en skikkelig hule til hun. I hulen sin har hun vann, leker og mat når jeg reiser på jobb. Som oftest går hun rett og legger seg når jeg reiser og ikke en lyd etter det. Hun er blitt en mye mer avslappet og harmonisk hund etter jeg gjorde det.

Dette er ment som et råd, ikke som en starter på en ny burdiskusjon.

Anonymous poster hash: a0577...483

Vel, da 'råder' jeg til å bruke alt utenom bur. Passivisering er ikke bedre for hunden det heller.

Anonymous poster hash: 56b62...9ad

[AnonymBruker]

Vi har vært i en lignende situasjon. Vi trodde det var separasjonangst med vår da fire måneder gamle valp. Feilen vår var å begynne alenetreningen med for sjeldene intervaller, slik at han glemte at det gikk an at vi gikk fra ham. Vi filma ham og så at han løp hysterisk rundt i leiligheten i en hel time (når vi trodde vi hadde kommet opp i en time). Vi tiltalte rett og slett adferdsterapeut, som kom hjem til oss og så på filmen og på hundens interaksjon med oss.

Jeg kan si hva hun sa, og de tipsene/opplegget vi har fulgt, ettersom det ikke er sikkert du finner denne type hjelp i utlandet. Det er viktig å understreke at vår hund ikke har separasjonsangst. Hans løping, hyling, hopping på døra, hopping i sofa og på bordet, ødelegging av papirer han fikk tak i etc, var stress fordi han ikke forsto situasjonen og fordi han ville være med. Litt sånn "stakkars meeeg, dere gååååår!!"

Ofte kan vi mennesker tro at hunden har separasjonsangst, uten at det er det. Men jeg har selvsagt ingen anelse om din har det eller ikke, og jeg er absolutt ingen ekspert, jeg sier bare det vi har lært og som virka på vår hund.

Vårt utgangspunkt var altså en hund som hylte konstant da vi gikk. Som hoppa på døra og bjeffa, som var totalt uinteressert i godbiter/konger/gnagebein og kun fokuserte på ytterdøra. Som vi til nød kunne forlate i to minutter. Nå, to og en halv måned senere, omtrent, kan vi forlate ham i over fire timer, og han sover mesteparten av tiden (har filma, og ser/hører også kroppsspråk når vi kommer tilbake).

Altså.

Vi begynte med å kun ha ham i gangen. Et litt mindre område enn å passe på hele leiligheta, men mye større enn et bur, og med plass til å skifte stilling og regulere temperatur. Vi fikk beskjed om at faste rutiner var utrolig viktig. Å gjøre det samme hver dag. Kanskje du har prøvd alt over litt for kort tid istedet for å prøve noe og sjekke om det fungerer etter hvert? Det kan være at ting som er vanskelige for hunden i starten vil gå seg til etter hvert som han forstår at du faktisk kommer tilbake.

Så vi tar på oss jakke og sko, uten å prate spesielt til ham. Ber ham legge seg i gangen, og gir ham noe spisbart (feks en strupe, griseøre, dentasticks etc) og sier en setning/frase som skal bety at nå går vi. Vi bruker "nå skal du være hjemme". Så går vi, og lukker døra, låser. I starten i bare to minutter. Terapeuten sa at han ikke vet at han lager lyd, at det blir litt som mennesker som nyser, eller som svetter når de er nervøse, at de ikke kan kontrollere det. Så vi bryr oss ikke om han gjør det. Prøver likevel å komme tilbake akkurat når det ikke kommer lyd. (Vente til hunden trekker pusten om nødvendig). Går inn igjen, IGNORERER hunden. Det var noe av det viktigste. Å kose masse er visst det samme som å si at "jaaaa, jeg vet, det var forferdelig at du var alene!!". Å ignorere blir å si at det er helt selvfølgelig at man kommer og går.

I starten hadde vi to-fem minutter på gangen med stoppeklokke. På film så vi at han fullstendig ignorerte det han hadde fått og kun foksuerte på døra. Så økte vi til femten minutter i en uke. Hver dag. Flere ganger om dagen. (Minst to). Så en halvtime i en uke. Så en time. Etter at vi kom opp i en time har vi bare gjort det én gang om dagen. Økningen fra 1-2 timer har vært ganske kjapp, sånn fra en uke til den neste.

Vi gjør fremdeles dette hver dag. Nå er vi oppe i fire timer, og vi går fra ham mellom 1-4 timer hver dag i løpet av uka. Den neste økningen har vi fått beskjed om at er seks timer. Vi mailer terapeuten for å få råd og tidsøkninger. Før maila vi ukentlig, nå kan det gå to-tre uker.

I det siste har vi kunnet klappe ham og si hei, uten noe voldsom kos, men fordi han fulgte etter oss og peip litt for å si "hallooooo, jeg er her, klapp meg daaa", mer enn å klage over at han hadde vært alene. Da roer han seg fort. I starten var han veldig hoppete og masete og ville ikke spise det han hadde fått, nå har han alltid spist det, og han har ofte sovet. Vi hører han reiser seg opp når vi går.

Om det er rutinebrudd (litt andre tidspunkt, det ringer på før vi går, samboer går før meg etc) blir det igjen hyling og hopping på døra. Men han er helt rolig når vi kommer tilbake, så det virker som det pågår bare de fem første minuttene eller mindre. Vi øver nå mer på dette, og at han skal tåle at vi feks er littegrann stressa når vi går.

Dette er en lang prosess. Vi må planlegge hver eneste dag, og vi MÅ klare å gå fra ham, finne noe å gjøre når vi er ute. (Å sitte ved inngangspartiet funka opp til det var en halvtime, etter det måtte vi finne andre ting å gjøre). Det er slitsomt, men vi ser så utrolig gode resultater. Han var så stressa og bråkete og fullfokusert på døra, og er blitt sånn at det eneste negative er at han blir veldig påvirka av vårt humør/rutinebrudd og at han ikke har så innmari lyst til å legge seg ned når vi skal gå, siden han vet at det betyr at vi går. Men han skjønner det og roer seg.

Så det er håp!

Oppsummert: Øve hver dag, ha en fast rutine, ha ham på et mindre område og ignorere når du kommer tilbake.

Og igjen: Jeg er ingen ekspert, men sier det en ekspert har sagt til meg og hjulpet meg med. Og det kan jo være du trenger andre råd når det er separasjonsangst.

LYKKE TIL!

Anonymous poster hash: 9a644...4ef

[AnonymBruker]

Oh, og kanskje du kan henge opp en lapp om at du trener hunden i alenetrening og at det derfor beklageligvis vil være noe støy fra leiligheten i tiden framover?

Vi snakket med styreleder i blokka, tror det hjalp litt, var ingen som var irriterte, i alle fall.

Anonymous poster hash: 9a644...4ef

[Gjest Eurodice]

Hvorfor anskaffet du deg hund egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg kommer stadig på noe mer, vi hadde også det med å ha ham i forskjellige rom enn oss i starten. Aldri soverommet, feks. Selv om han opprinnelig sov der. Det tok vel tre uker eller noe å komme fra to min til en halvtime, deretter gikk det radig!

Anonymous poster hash: 9a644...4ef

[AnonymBruker]

Vel, da 'råder' jeg til å bruke alt utenom bur. Passivisering er ikke bedre for hunden det heller.

Anonymous poster hash: 56b62...9ad

Ingen grunn til å være frekk.

Anonymous poster hash: a0577...483

[AnonymBruker]

Hvorfor anskaffet du deg hund egentlig?

Hva i all verden er det for ett spørsmål?

Anonymous poster hash: ac18f...756

[Gjest Eurodice]

Hva i all verden er det for ett spørsmål?

Anonymous poster hash: ac18f...756

Du spør som om jeg skulle gjort noe helt uhyrlig. Jeg spør om dette fordi jeg ikke forstår hva folk som bor i blokk, spesielt der, eller forsåvidt også andre steder, skal med hund når de er borte mesteparten av dagen.

[AnonymBruker]

(Kortet ned)

Så det er håp!

Oppsummert: Øve hver dag, ha en fast rutine, ha ham på et mindre område og ignorere når du kommer tilbake.

Og igjen: Jeg er ingen ekspert, men sier det en ekspert har sagt til meg og hjulpet meg med. Og det kan jo være du trenger andre råd når det er separasjonsangst.

LYKKE TIL!

Anonymous poster hash: 9a644...4ef

Takk for at du tok deg tid til å forklare såpass grundig. Det er egentlig stort sett dette jeg har prøvd, derfor står jeg litt fast... Men får bare fortsette, rett og slett. Vet ikke hva annet man kan gjøre. Problemet er som sagt bare at jeg ikke kan være hjemme stort lenger, egentlig. Men får ta det som det kommer.

Virker kanskje som om jeg har prøvd alt mulig rart uten å se an virkningen når man ramser det opp slik, men i løpet av ganske mange måneder har jeg egentlig prøvd alt over litt lenger tid (unntatt bur, og bil - for jeg har ikke egen).

Veldig frustrerende å ha gjort ''alt etter boka'', også har han likevel slike problemer. Har funnet ut at det er flere valper/unghunder i nær familie som sliter med det samme, går muligens litt på gener også... Ikke vet jeg.

Sist men ikke minst, så er naboene svært lite forståelsesfulle (som jeg jo forstår, det er bare litt uheldig), så han kan rett og slett ikke bråke. I det hele tatt.

Får håpe han kanskje vokser det litt fra seg?

Hvorfor anskaffet du deg hund egentlig?

Unnskyld meg, men hva slags spørsmål er det? Jeg har en hund som har det veldig fint ellers, og jeg har utsatt å jobbe i et halvt år. Mener du at man må være hjemmeværende for å ha hund, eller hva er greia?

TS

Anonymous poster hash: 5c8d7...c75

[AnonymBruker]

Du spør som om jeg skulle gjort noe helt uhyrlig. Jeg spør om dette fordi jeg ikke forstår hva folk som bor i blokk, spesielt der, eller forsåvidt også andre steder, skal med hund når de er borte mesteparten av dagen.

Eh okey? Hvor på landet bor du hen da? Alle jeg kjenner som har hund bor i blokk, hva spiller det for noen rolle for hunden? Det er da ikke blokka som gjør at han har sep.angst.

Og de aller fleste mennesker må ut å jobbe og bidra i samfunnet, skal ikke disse ha hund mener du?

Anonymous poster hash: ac18f...756

[AnonymBruker]

Du spør som om jeg skulle gjort noe helt uhyrlig. Jeg spør om dette fordi jeg ikke forstår hva folk som bor i blokk, spesielt der, eller forsåvidt også andre steder, skal med hund når de er borte mesteparten av dagen.

Deltid er ikke akkurat mesteparten av dagen. Jeg har tilgang til hundeparker og turområder, så hvordan han har det inne er ikke det viktigste akkurat. Fikk han forøvrig før jeg flyttet til utlandet, bedre at han ble med enn omplassering.

TS

Anonymous poster hash: 5c8d7...c75

[Chien]

Du spør som om jeg skulle gjort noe helt uhyrlig. Jeg spør om dette fordi jeg ikke forstår hva folk som bor i blokk, spesielt der, eller forsåvidt også andre steder, skal med hund når de er borte mesteparten av dagen.

Hvor står det at TS er borte mesteparten av dagen? Og tror du virkelig ikke at dem som bor i blokk kan være like gode hundeeiere som folk som har egen enebolig? Utrolig.

[AnonymBruker]

De som har hage ,har en misoppfatning at blokk-hunder lever et forferdelig liv.De blir jo ikke bundet ute i hagen vettu..

Seriøst,dustete svart. En blokk-hund MÅ ut den. Og den blir stimulert mye mer enn den stakkars hunden som har hage,som ikke må ut ..

Til TS. Start som du har en valp ,gå ut døra,lukk den og så inn. Øk sakte men sikkert!

Anonymous poster hash: 45a0f...6a7

[AnonymBruker]

Vi hadde samme problem med vår valp som vi fikk når hun var 5 mnd. Vi prøvde mye forskjellig, og hadde mye fremgang før hun plutselig begynte å hyle med en gang vi gikk. Vi gjorde det slik at hun kun fikk tilgang på gangen når hun er alene, og satt på radio.

Deretter gikk vi ut i 30 sekunder, 1 minutt, 1,5 minutter også videre. Vi gikk virkelig sakte frem, det er viktig at du under treningen kommer tilbake før hunden begynner å bjeffe/pipe. Om den begynner før du får gått inn, venter du til det er stille før du går inn. Neste gang gjør du økten litt kortere igjen. Slik holdt vi på lenge, flere ganger daglig. Vi kom opp i en halvtime før vi måtte korte ned litt igjen, også kunne vi gå sakte oppover i tid igjen. Her snakker vi minutter. Når vi kom til en hel time, begynte vi å øke med 5 minutter om gangen og økte deretter tiden mer og mer. Det tok lang tid med flere tilbakefall, men det gikk til slutt. Nå er det ingen problemer.

Anonymous poster hash: f5bb5...443

[absinthia]

Hvordan er denne hunden ellers, er han fryktelig opptatt av å ha fysisk kontakt med deg eller går mye rundt i leiligheten etter deg?

Vi har problemer med hypertilknytning med vår hund som gjør at han ikke vil være alene/ uten oss. Vi klarte å venne ham til å være alene et par timer, men det skar seg totalt etter en gang jeg gikk ned til veien for å vente på drosje i steden for å hoppe rett i bilen for å kjøre avgårde. Ha trent nitidig etter dengang, men det gir seg ikke. Vi kan ikke la han være alene mer enn fem minutter før han forsøker å komme seg etter oss ved å kaste seg mot døra, rive ned og gnage på dørkarmene. Nå har det gått så langt at vi vurderer å få et angstdempende middel hos dyrelegen som gjør at vi kan øve mye over en periode uten at han freaker ut og så kutte ned / ut på midlet etterhvert

Edit: han er snart 5 år, så vi har prøvd alt og i bur skrapet han seg til blods i forsøk på å komme seg ut, selv om han likte å ligge der både med åpen og lukket dør når vi var i huset, så det gjør vi ikke.

Endret 16. desember 2013 av absinthia