Kan jeg ha ADHD?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på dette da jeg leste symtomene om ADHD(uoppmerksomhet), alt stemte. Hvertfall mesteparten. Jeg mister ting, jeg glemmer ting, når jeg blir snakket til, og de er ferdige, har jeg ikke hørt et ord av hva de sa. Noen ganger spør jeg meg selv ".. hva sa han/hun nå?" Jeg blir lett distrahert, klarer ikke konsentrere meg om ting, gjør et eller annet og fullfører ikke det jeg driver med. Er ofte urolig, tenker og bekymrer meg for mye.

Kan jeg har ADHD? Burde jeg snakke med legen om dette? Jeg trodde dette var normalt, men da jeg så det var likt ADHD ble jeg litt satt ut. Jeg har også blitt diagnotisert med sosial angst og depresjon, og har hørt at ADHD følger ofte med.

Jeg var veldig rolig som liten jente. Var aldri vill, skrikete eller aldri ville ha kos. Jeg var helt omvendt. Men symptomene stemmer nå, så jeg er bare veldig nygjerrig på dette.

Anonymous poster hash: f580b...473

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på dette da jeg leste symtomene om ADHD(uoppmerksomhet), alt stemte. Hvertfall mesteparten. Jeg mister ting, jeg glemmer ting, når jeg blir snakket til, og de er ferdige, har jeg ikke hørt et ord av hva de sa. Noen ganger spør jeg meg selv ".. hva sa han/hun nå?" Jeg blir lett distrahert, klarer ikke konsentrere meg om ting, gjør et eller annet og fullfører ikke det jeg driver med. Er ofte urolig, tenker og bekymrer meg for mye.

Kan jeg har ADHD? Burde jeg snakke med legen om dette? Jeg trodde dette var normalt, men da jeg så det var likt ADHD ble jeg litt satt ut. Jeg har også blitt diagnotisert med sosial angst og depresjon, og har hørt at ADHD følger ofte med.

Jeg var veldig rolig som liten jente. Var aldri vill, skrikete eller aldri ville ha kos. Jeg var helt omvendt. Men symptomene stemmer nå, så jeg er bare veldig nygjerrig på dette.

Anonymous poster hash: f580b...473

Såklart burde du snakke med legen om dette, du kan jo ikke sette diagnose på degselv.

Må gjennom samtaler og tester for å finne ut det.

Anonymous poster hash: ffb3c...e03

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på dette da jeg leste symtomene om ADHD(uoppmerksomhet), alt stemte. Hvertfall mesteparten. Jeg mister ting, jeg glemmer ting, når jeg blir snakket til, og de er ferdige, har jeg ikke hørt et ord av hva de sa. Noen ganger spør jeg meg selv ".. hva sa han/hun nå?" Jeg blir lett distrahert, klarer ikke konsentrere meg om ting, gjør et eller annet og fullfører ikke det jeg driver med. Er ofte urolig, tenker og bekymrer meg for mye.

Kan jeg har ADHD? Burde jeg snakke med legen om dette? Jeg trodde dette var normalt, men da jeg så det var likt ADHD ble jeg litt satt ut. Jeg har også blitt diagnotisert med sosial angst og depresjon, og har hørt at ADHD følger ofte med.

Jeg var veldig rolig som liten jente. Var aldri vill, skrikete eller aldri ville ha kos. Jeg var helt omvendt. Men symptomene stemmer nå, så jeg er bare veldig nygjerrig på dette.

Anonymous poster hash: f580b...473

Nei, jeg tror ikke det. Du sier at du ikke hadde noen symptomer som barn, og ADHD er ikke noe man bare utvikler.

Jeg fikk diagnosen ADHD da jeg var omtrent 4-5. Jeg var ganske så "brutal" av meg - banket opp folk ut av det blå, ble stadig utvist (fra barneskolen) osv, osv. Veldig urolig, munndiarè og oppmerksomhetssyk.

Et annet typisk symptom er at man er ekstremt impulsiv. Huff, jeg har gjort mye jeg plutselig bare bestemte meg for på minuttet, hehe..

Du skriver "Jeg har også blitt diagnotisert med sosial angst og depresjon, og har hørt at ADHD følger ofte med". Dette stemmer ikke. ADHD følger ikke med noen ting. Men jeg har også fått de samme diagnosene som deg - depresjon og sosial angst. Det stemmer at angst forekommer oftere hos de med ADHD, men det er ikke sånn at sosial angst og depresjon fører med seg ADHD.

Anonymous poster hash: f46bb...2cf

[Missy1]

Ts, er du jente?

Isåfall så er det ikke uvanlig at man er voksen før man finner ut av at man har ADHD.

Jeg skal utredes for det nå og jeg har gått mange runder med meg selv før jeg søkte hjelp for dette. En av grunnene er at jeg var jo ikke typisk ADHD-barn da jeg var liten, familien min har vært mange år i systemet fordi jeg har flere søsken med denne diagnosen og ingen reagerte på meg. Derfor har jeg alltid tenkt at jeg umulig kan ha ADHD.

Nå i voksen alder har jeg innsett at jeg sliter en del med meg selv og hvis jeg ser tilbake så kan jeg se små ting fra barndommen også som er typisk ADHD. Men hos jenter er ikke uroen alltid på utsiden av kroppen, derfor fanges det ikke så lett opp.

Hvis du mistenker dette så snakk med legen din og be om en henvisning slik at du kan bli utredet. Du har ikke noe å tape på det. Enten er det ADHD og du får hjelp, ellers er det ikke ADHD og ting er som før. Det forrandrer iallefall ikke den du er

[Yesterday]

Jeg var 29 år når jeg fikk min diagnose. Jeg syns at du skal ta det opp med legen din, er vanskelig for oss å vurdere. Nå er det sånn at ADHD er medfødt, selv har jeg alltid slitt og skolegangen var et mareritt, men ingen tok tak i mine problemer, de bare kjeftet på meg og ba meg om å skjerpe meg. Hvis du ikke har slitt i barndommen så høres det litt tvilsomt ut at du har ADHD. Jeg måtte levere et skriv til de som utredet meg fra mine foreldre, hvor de bekreftet at jeg sleit på skolen og før skolestart. Men for meg hørwa det ut som at du hadde ADHD som barn og, jeg var selv innesluttet, var derfor jeg dikk kjeft, men også fordi jeg aldri fikk med meg ting, var helt fjern.

Men det kan være noe annet som feiler deg. Jeg måtte ta blodprøve for å utelukke div sykdommer som kan gi ADHD-symptomer, som lavt stoffskifte. Og jeg var i EEG for å utelukke epilepsi, noe man kan ha uten å ha merket det, og som gir dårlig konsentrasjon. Dette skal man igjennom før man blir henvist til en psykolog/psykiater, men ikke alle fastleger vet det og henviser uten å ta disse prøvene først. Var jeg deg ville jeg bedt om å få ta disse prøvene, ikke prøve å unngå de for å komme til en utreder fortere, da poenget er å finne rett diagnose.

Lykke til!

Endret 16. desember 2013 av Yesterday

[Pooo]

Jeg har også lurt på om jeg har det. Jeg har små problemer med det i så fall og har valgt å ikke gå til legen med det enda. Jeg tror kanskje at du og jeg, om vi skulle ha diagnosen, havner under ADD. Det høres ikke ut som du er hyper, det er ikke jeg heller og defor tar det tid før man begynner å lure og eventuelt finner det ut.

[Missy1]

Min søster har fått beskjed om at ADD diagnosen skal bort fordi at uroen somregel finnes, men inni kroppen. At det nå bare er ADHD (dette ble hun fortalt på ADHD-klinikken )

[AnonymBruker]

Jeg var 29 år når jeg fikk min diagnose. Jeg syns at du skal ta det opp med legen din, er vanskelig for oss å vurdere. Nå er det sånn at ADHD er medfødt, selv har jeg alltid slitt og skolegangen var et mareritt, men ingen tok tak i mine problemer, de bare kjeftet på meg og ba meg om å skjerpe meg. Hvis du ikke har slitt i barndommen så høres det litt tvilsomt ut at du har ADHD. Jeg måtte levere et skriv til de som utredet meg fra mine foreldre, hvor de bekreftet at jeg sleit på skolen og før skolestart. Men for meg hørwa det ut som at du hadde ADHD som barn og, jeg var selv innesluttet, var derfor jeg dikk kjeft, men også fordi jeg aldri fikk med meg ting, var helt fjern.

Men det kan være noe annet som feiler deg. Jeg måtte ta blodprøve for å utelukke div sykdommer som kan gi ADHD-symptomer, som lavt stoffskifte. Og jeg var i EEG for å utelukke epilepsi, noe man kan ha uten å ha merket det, og som gir dårlig konsentrasjon. Dette skal man igjennom før man blir henvist til en psykolog/psykiater, men ikke alle fastleger vet det og henviser uten å ta disse prøvene først. Var jeg deg ville jeg bedt om å få ta disse prøvene, ikke prøve å unngå de for å komme til en utreder fortere, da poenget er å finne rett diagnose.

Lykke til!

Jeg er jente forresten. Jeg slet mye som liten, var ikke hyper, men jeg slet mye med skolearbeid, fikk ikke med meg det læreren sa osv. Jeg tror jeg alltid har hatt uro i hodet, men det aldri syntes på kroppen.

Anonymous poster hash: f580b...473

[Sillicious]

Jeg fikk diagnosen da jeg var 17, men jeg fikk den så sent for moren min ikke ville la meg teste meg. Så tok tak i det selv da jeg flyttet ut.

Har alltid vært veldig urolig av meg og hatt mye vanskeligheter på skolen med fag, slossing, konsentrasjonen, maur i rumpa..

Også er jeg veldig excited av meg, er det noe jeg synes er spennende så roper jeg det ut, armene i været og viser det med hele kroppen! "Wohoo!" Veldig positiv da, de som kjenner meg er jo vant til dette, men de som kanskje ikke kjenner meg så godt reagerer litt på hvordan jeg er, virker litt gal kanskje.

Men årner seg alltid

[Gjest Blomst83]

Nei, jeg tror ikke det. Du sier at du ikke hadde noen symptomer som barn, og ADHD er ikke noe man bare utvikler.

Du skriver "Jeg har også blitt diagnotisert med sosial angst og depresjon, og har hørt at ADHD følger ofte med". Dette stemmer ikke. ADHD følger ikke med noen ting. Men jeg har også fått de samme diagnosene som deg - depresjon og sosial angst. Det stemmer at angst forekommer oftere hos de med ADHD, men det er ikke sånn at sosial angst og depresjon fører med seg ADHD.

Anonymous poster hash: f46bb...2cf

Støtter denne fult ut!

[AnonymBruker]

Jeg har nok heller ADD, enn ADHD(det var jeg som skrev det første innlegget btw), jeg tenkte på det mye i går før jeg la meg, leste rundt omkring på nettet. Jeg har som sagt aldri vært hyper, men har siden barndommen hatt vanskeligheter med å konsentrere meg og følge med. Satt heller og tegna i skrivebøkene, og når vi fikk beskjed om å gjøre oppgaver så spurte jeg alltid de andre om hva vi skal gjøre. Jeg håpet alltid på gruppearbeid så noen kunne forklare meg hva vi skulle gjøre, eller at de gjorde jobben, så jeg slapp å tenke så mye.

En annen ting er at jeg aldri fullfører husarbeidet. Når moren min sier at jeg skal ta ut av oppmaskmaskinen, begynner jeg, men stopper etter 5 min. Jeg fullfører aldri en bok som jeg begynner ivrig med, jeg klarer aldri å tegne ferdig en tegning. Blir så frustrert, siden jeg har så lyst, men klarer det bare ikke.

Det gjelder også når hun sier jeg skal gjøre det og det og det, hjemme mens hun er på jobb. Husarbeid. Men enten glemmer det, eller ikke har hørt etter.

Når jeg er hos kjæresten tar jeg aldri intiativ til å gjøre noe husarbeide(jeg bor ikke der, men jeg er der veldig ofte.), jeg klarer aldri sette på vaskemaskinen, fordi jeg vet ikke hvordan man gjør det(selvom han har vist meg det flere ganger før, men husker det aldri), ender med at jeg ikke prøver i det hele tatt. Noe jeg har sagt til typen, og han blir oppgitt og frustert, og kjefter, til jeg begynner å gråte. Han sier en rekke ting jeg kan svare på, "hvorfor gjør du ikke ditt og hvorfor gjør du ikke datt osv", men etter mye av det han har sagt, sier jeg "hva vil du jeg skal si?", og han blir oppgitt og sier at han ikke orker å si alt omigjen, han begynner nesten å gråte selv.

Jeg mister ting. Nøkler, to jakker, mobil, blyanter osv. En gang skulle jeg ta bussen et eller annet sted, tok med meg kofferten inn på Narvesen fordi jeg skulle kjøpe meg en pølse. Kjøper den, betaler, går til bussen min, 5 før bussen kjører merker jeg at jeg ikke har kofferten med meg. Jeg glemte den igjen på Narvesen. Jeg mener, hvem er det som gjør noe sånt?? Jeg stresset, og så meg rundt omkring og kom på at jeg var på Narvesen, da må den være der. Fant den igjen, løp og stresset, heldigvis rakk jeg bussen. Har også glemt igjen andre ting, men det kommer jeg ikke på i farten.

Klarer ikke gjøre lekser, klarer ikke lese de 5 sidene til i morgen. Leser 2-3 setninger, gir opp og setter meg på pcen og gjør noe annet. Må lese stoffet mange mange ganger før jeg skjønner hva jeg har lest. Sånn har det alltid vært. Og det gidder jeg jo aldri. Så leser ikke i det hele tatt. Det er frustrerende og irriterende og whatnot.

Så ja, jeg tror at jeg har ADD. Kan noen med ADD kjenne seg igjen i det jeg skriver?

Anonymous poster hash: f580b...473

[Missy1]

Er du en rastløs person? Trenger du noe å fikle med mens du f.eks ser på tv? Er du distré? Er du utålmodig?

Disse tingene er en form for hyperaktivitet, men den er på innsiden. En indre uro.

At du ikke klarer å fullføre ting slik du beskriver tilsier at du har en indre uro som gjør at du ikke har tålmodighet til å gjøre ting ferdig og derfor går over på en annen oppgave

Tidligere tenkte de ikke over at slik uro også er en slags hyperaktivitet. Man er ikke synlig hyperaktiv og urolig slik som guttene ofte er når de har ADHD så de satte diagnosen ADD istedenfor ADHD.

[AnonymBruker]

Er du en rastløs person? Trenger du noe å fikle med mens du f.eks ser på tv? Er du distré? Er du utålmodig?

Disse tingene er en form for hyperaktivitet, men den er på innsiden. En indre uro.

At du ikke klarer å fullføre ting slik du beskriver tilsier at du har en indre uro som gjør at du ikke har tålmodighet til å gjøre ting ferdig og derfor går over på en annen oppgave

Tidligere tenkte de ikke over at slik uro også er en slags hyperaktivitet. Man er ikke synlig hyperaktiv og urolig slik som guttene ofte er når de har ADHD så de satte diagnosen ADD istedenfor ADHD.

Jeg sitter ofte med pcen på fanget mens jeg ser på tv(og omvendt), eller småspiser, så jeg ikke "kjeder meg", mens jeg ser på tv. Eller så rister jeg på beinet. Typen spør alltid om jeg må på do, siden han ser at jeg rister med beinet, haha

Jeg blir fort sliten. Fordi jeg reagerer på støy eller om noen snakker rundt meg osv. Lyder generelt. Og jeg tenker mye, er i min egen verden, så jeg ikke får med meg hva som skjer rundt meg. Er ofte stessa, bekymret og engster meg for mye. Også en av grunnene til at jeg blir sliten.

Anonymous poster hash: f580b...473

[Missy1]

Jeg sitter ofte med pcen på fanget mens jeg ser på tv(og omvendt), eller småspiser, så jeg ikke "kjeder meg", mens jeg ser på tv. Eller så rister jeg på beinet. Typen spør alltid om jeg må på do, siden han ser at jeg rister med beinet, haha :pJeg blir fort sliten. Fordi jeg reagerer på støy eller om noen snakker rundt meg osv. Lyder generelt. Og jeg tenker mye, er i min egen verden, så jeg ikke får med meg hva som skjer rundt meg. Er ofte stessa, bekymret og engster meg for mye. Også en av grunnene til at jeg blir sliten. Anonymous poster hash: f580b...473

Høres ut som meg

Ta kontakt med fastlegen og snakk om dette. Her jeg bor så tar man en test (krysse av på ark type test) også sier den om det er grunn til å viderehenvise eller ikke. Den ligger med henvisningen videre til utredning.

Jeg scoret på "mest sannsynlig adhd" innen begge delene av testen. Slik du beskriver deg selv så syns jeg du skal be om henvisning. Hvis du føler at du trenger hjelp med dette selvsagt