Herregud, for et rot! Langt!

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 25 år, og har de siste fem årene vært i et forhold med en mann. Forholdet vårt har aldri vært "perfekt", men det har gått på et vis. For to år siden ble jeg uplanlagt gravid og vi oppdaget det "dessverre" (ikke dessverre nå lengre, min sønn er det kjæreste jeg har og jeg ville ikke vært foruten ) for sent. Men derfra gikk alt nedover. Min samboer sluttet å ville ha sex med meg, og jeg kan telle de gangene vi har hatt sex de siste to årene. Like etter sønnen vår kom til verden så mistet han jobben, og da ble ting virkelig ille. Han blir bare mer og mer egosentrisk, og mener at alt er min feil og/eller mitt ansvar. Han er overhodet ikke interessert i sønnen vår, han sitter oppe hele natten foran dataen og sover nesten hele dagen. Han er ordentlig slem i måten han prater til meg på, han ber meg brenne i helvete, sier at jeg er en dårlig mor, at jeg ikke er verdt en dritt osv. Dette spesielt hvis jeg prøver å vekke han. I det siste så har jeg faktisk sunket så lavt at jeg har sendt melding til mammaen hans og bedt henne ringe og vekke han hvis vi skal noe, både fordi han ødelegger dagen min ved å være slem, og fordi han av prinsipp ikke står opp når jeg vekker han. Han hjelper aldri til her hjemme. Jeg må hele tiden fly etter sønnen vår fordi samboeren legger fra seg ting som røykpakker, brukte snusposer ol innen rekkevidde. Og hvis jeg sier noe så får jeg beskjed om at det er da for helvete mitt ansvar å passe på at sønnen vår ikke får tak i det og putter det i munnen. Jeg er enig i at det er mitt (vårt) ansvar å passe på at sønnen vår ikke spiser giftige ting, men det må da være mulig å legge det utenfor rekkevidde?

MEN... Jeg er ikke uskyldig jeg heller. Etter halvannet år uten noen form for nærhet, hverken følelsesmessig eller seksuelt, så traff jeg en annen mann på nettet. Helt tilfeldig igjennom et forum som overhodet ikke har noe med dating å gjøre. Men vi fant tonen. I alle fall seksuelt. Jeg var helt sulteforet på oppmerksomhet og sugde til meg at denne mannen ville ha MEG! Tilfeldigvis traff jeg denne mannen ute i forbindelse med en firmafest jeg var på. Og om det var alkoholen eller oppmerksomheten som gjorde det skal jeg ikke spekulere i, men vi havnet hos han. Det var helt fantastisk. Ingen følelser, bare ren, deilig sex. Etter halvannet år uten så var dette som å komme til himmelen!

Noen dager senere så fortalte jeg det til samboeren min. Han ble, forståelig nok, forbannet. Han skrek at jeg var ei hore, og det som verre var. Og jeg klarte ikke å bry meg! Jeg klarte ikke, og klarer ennå ikke å skrape sammen et lite fnugg av dårlig samvittighet. Jeg har gått her og prøvd alt for å lappe sammen forholdet vårt for sønnen vår, og latt meg behandle som dritt i to år, og han har ikke gjort en eneste liten ting i gjengjeld!

Uansett, han tagg om at vi skulle prøve igjen. Selv om jeg ettertrykkelig gav beskjed om at jeg vil ut av dette forholdet. Det hele resulterte i at han tok fra meg telefonen min i raseri (vi bor langt fra naboer), og jeg sa at jeg ble hos han. Og det var faktisk bra. I en ukes tid. Så var det på igjen. Nå er alt som før og jeg hater meg selv for at jeg ikke går! Jeg har ingen steder å dra på stående fot, og hvis jeg hadde hatt det så hadde han nok ødelagt alle tingene mine i sinne, idet sekundet jeg var utenfor døren. Jeg gjør sakte men sikkert forberedelser på å flytte, men jeg er aldri alene, og han lar meg nesten ikke gå utenfor døren alene.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvordan skal jeg løse dette best mulig? Ikke minst for sønnen vår sin del! Jeg er så fortvilet, og klarer ikke å se noen løsning på dette

Anonymous poster hash: f6878...91b

[AnonymBruker]

Du trenger noen som kan hjelpe deg med forberedelser i all hemmelighet. Leier dere eller eier dere sammen? Du må gi noen opplysninger dersom du vil ha tips og forslag til hva du kan gjøre.

Jeg forstår det slik at du har bestemt deg for å gå?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[AnonymBruker]

Vi leier av hans foreldre. Ja, jeg har bestemt meg for å gå, men jeg vet ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Jeg vet ikke engang hva jeg ber om råd til her inne. Jeg føler at jeg virrer rundt i mørket og ikke finner hverken opp eller ned på verden. Hvordan skal jeg få gått herfra uten at det blir et helvete? Alt av inventar er mitt, men i det sekundet jeg nevner noe om å gå så tar han telefonen min og nekter å prate noe mer med meg.

Anonymous poster hash: f6878...91b

[AnonymBruker]

Er det ille nok til at krisehjem kunne vært aktuelt?

Anonymous poster hash: 0dd04...266

[absinthia]

Har du familie som kan hjelpe deg å flytte? Eller venner?

Jeg tror også at du kan ringe å snakke med et krisesenter for å høre litt om hvordan du bør gjøre det - de har litt erfaring.

[AnonymBruker]

Hva med foreldrene hans, kan du snakke med de? Kunne de om mulig holde han unna deg til du har flyttet? Eller kan de få han til å innse alvoret?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[absinthia]

Erfaringsmessig går det mye bedre enn du tror, bare du får lurt ham til å ha et forhold på si, men det er jo ikke så lett.

Jeg brukte mange år på å forlate eksen, fordi jeg trodde han kom til å gå bananas, men jeg hadde spart meg mye om jeg hadde dratt i løpet av de første årenes bare tatt det som det kom.

[AnonymBruker]

Dere er ikke gift sant? For da slipper du den papirmølla. Men dere må til et bestemt kontor og lage en samværsavtale (hva heter det kontoret folkens?) på grunn av barnet. Så er du nødt til å snakke med nav/sosialen? Jobber du?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[AnonymBruker]

Det høres sikkert teit ut, men jeg føler ikke at det er ille nok til at jeg kan kontakte et krisesenter. Jeg har foreldrene mine i rimelig avstand, og er nok velkommen hos i alle fall min far, men han har en liten leilighet og det blir nok vanskelig med sønnen min osv. Mitt aller største problem er at jeg ikke har depositum til en evt leilighet. Alle sparepengene mine (våre) står på vår felles sparekonto, og de får jeg ikke ut uten han. Ikke har jeg noen å låne av heller. Er dessverre få her som godtar NAV garanti. Jeg har vurdert å ringe på leiligheter og faktisk synke så dypt at jeg forklarer hvordan det er til en evt utleier. Jeg har bestemt meg for å flytte så fort som mulig på nyåret, og må få gjort unna så mye forberedelser som mulig frem til det.

Anonymous poster hash: f6878...91b

[AnonymBruker]

Mener det var en annen tråd her inne med ei som fikk masse råd og tips i nesten samme situasjon som du er i. Jeg leter nå, men kanskje noen andre husker hvilken tråd det var?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[AnonymBruker]

Dere er ikke gift sant? For da slipper du den papirmølla. Men dere må til et bestemt kontor og lage en samværsavtale (hva heter det kontoret folkens?) på grunn av barnet. Så er du nødt til å snakke med nav/sosialen? Jobber du?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

Nei, vi er heldigvis ikke gift! Så alt vi må er til mekling på familievernkontoret (der har du navnet ) nei, jeg er langtidssykmeldt pga ryggskader, men jeg blir student fra høsten av.

Anonymous poster hash: f6878...91b

[AnonymBruker]

Hva med foreldrene hans, kan du snakke med de? Kunne de om mulig holde han unna deg til du har flyttet? Eller kan de få han til å innse alvoret?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

Hans mor har prøvd å få han til å innse alvoret lenge. Jeg har god kontakt med henne, men hun er tross alt mammaen hans, og hun sliter forståelig nok med å være objektiv.

Anonymous poster hash: f6878...91b

[AnonymBruker]

Det høres sikkert teit ut, men jeg føler ikke at det er ille nok til at jeg kan kontakte et krisesenter. Jeg har foreldrene mine i rimelig avstand, og er nok velkommen hos i alle fall min far, men han har en liten leilighet og det blir nok vanskelig med sønnen min osv. Mitt aller største problem er at jeg ikke har depositum til en evt leilighet. Alle sparepengene mine (våre) står på vår felles sparekonto, og de får jeg ikke ut uten han. Ikke har jeg noen å låne av heller. Er dessverre få her som godtar NAV garanti. Jeg har vurdert å ringe på leiligheter og faktisk synke så dypt at jeg forklarer hvordan det er til en evt utleier. Jeg har bestemt meg for å flytte så fort som mulig på nyåret, og må få gjort unna så mye forberedelser som mulig frem til det.

Anonymous poster hash: f6878...91b

Ok, da ville jeg faktisk bedt deg om å snakke med din far, og hans foreldre, for å få avsluttet den sparekontoen og delt pengene mellom dere. For du har rett på dine penger. Evt kan du oppsøke en advokat og få hjelp den veien fordi du ikke har penger selv. Fri rettshjelp. Det må gå at du bor hos din far en periode, bare for å komme vekk fra situasjonen.

Sett inn en annonse på Finn med bilde og forklar kort din situasjon.

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[AnonymBruker]

Hans mor har prøvd å få han til å innse alvoret lenge. Jeg har god kontakt med henne, men hun er tross alt mammaen hans, og hun sliter forståelig nok med å være objektiv.

Anonymous poster hash: f6878...91b

Ja da er jeg redd du må få deg advokat, og du må få noen til å lure samboeren din ut lenge nok til at du kan ta de viktigste tingene og dra til din far med barnet. Dersom det blir nødvendig å gjøre det slik. Jeg tenker at dersom advokat eller evt politi blir koblet inn vil samboeren din innse at han kan ikke holde deg tilbake med tvang. Jeg er ikke sikker men jeg tror faktisk at han kan anmeldes for å nekte deg å dra.

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[AnonymBruker]

ville tatt en liten prat med politiet. dette er virkelig ikke en enkel situasjon du er i TS.

de kan gi deg mange råd om dette, å kanskje de sender et par betjenter som kan være der mens du får med deg tingene dine? eller så kan du be foreldre/venner være der når du slipper nyheten. da er det ikke sikkert han tørr å gjøre noe annet enn å la deg gå. ha gjerne opptak på telefonen når du sier det i tilfelle han skulle komme med trusler osv, da har du hvertfall DET om noe skulle skje.

veit ikke hva mer jeg kan hjelpe deg med. kunne så klart tilbudt deg et sted å være, men det kommer jo ann på hvor du bor?

Anonymous poster hash: 376e0...d35

[AnonymBruker]

Ok, da ville jeg faktisk bedt deg om å snakke med din far, og hans foreldre, for å få avsluttet den sparekontoen og delt pengene mellom dere. For du har rett på dine penger. Evt kan du oppsøke en advokat og få hjelp den veien fordi du ikke har penger selv. Fri rettshjelp. Det må gå at du bor hos din far en periode, bare for å komme vekk fra situasjonen.

Sett inn en annonse på Finn med bilde og forklar kort din situasjon.

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

Enig, bortsett fra at jeg ikke synes du skal forklare noe om situasjonen din på Finn. Bare skriv en liten, nøytral annonse om at dere er mor og et barn som søker leilighet i det aktuelle området.

Anonymous poster hash: 602c1...577

[AnonymBruker]

Enig, bortsett fra at jeg ikke synes du skal forklare noe om situasjonen din på Finn. Bare skriv en liten, nøytral annonse om at dere er mor og et barn som søker leilighet i det aktuelle området.

Anonymous poster hash: 602c1...577

Med situasjon mente jeg at hun må skrive at hun trenger bolig snarest mulig.

Kan moren hans gi deg en referanse som du kan vise til utleiere?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[AnonymBruker]

ville tatt en liten prat med politiet. dette er virkelig ikke en enkel situasjon du er i TS.

de kan gi deg mange råd om dette, å kanskje de sender et par betjenter som kan være der mens du får med deg tingene dine? eller så kan du be foreldre/venner være der når du slipper nyheten. da er det ikke sikkert han tørr å gjøre noe annet enn å la deg gå. ha gjerne opptak på telefonen når du sier det i tilfelle han skulle komme med trusler osv, da har du hvertfall DET om noe skulle skje.

veit ikke hva mer jeg kan hjelpe deg med. kunne så klart tilbudt deg et sted å være, men det kommer jo ann på hvor du bor?

Anonymous poster hash: 376e0...d35

Fortsatt ts, bare forskjellig id-nr under

Tusen takk for tilbud jeg holder til i Østfold omtrent, men jeg føler at det er for galt å skulle trenge meg på hos fremmede!

Jeg tror ikke at han kommer til å nekte meg å dra der og da. Jeg er bare redd for hva han kan finne på i ettertid. Han er fryktelig hevngjerrig, og hvis jeg feks ikke får med meg alle tingene mine når jeg drar så blir de nok ødelagt. Jeg må få ordnet en leilighet i hemmelighet så jeg kan ta med meg alt og flytte på dagen!

Anonymous poster hash: 79025...037

[AnonymBruker]

Kan kommunen gi deg bolig?

Anonymous poster hash: 49ae6...b64

[AnonymBruker]

Fortsatt ts, bare forskjellig id-nr under

Tusen takk for tilbud jeg holder til i Østfold omtrent, men jeg føler at det er for galt å skulle trenge meg på hos fremmede!

Jeg tror ikke at han kommer til å nekte meg å dra der og da. Jeg er bare redd for hva han kan finne på i ettertid. Han er fryktelig hevngjerrig, og hvis jeg feks ikke får med meg alle tingene mine når jeg drar så blir de nok ødelagt. Jeg må få ordnet en leilighet i hemmelighet så jeg kan ta med meg alt og flytte på dagen!

Anonymous poster hash: 79025...037

jeg bor i oppland så blir vel litt langt å dra for å få tak over hodet.

det var derfor jeg skrev at du burde ha opptak på telefonen, sånn at du kan bevise at han ikke er riktig god om han skulle finne på noe.

det med å flytte på dagen til en leilighet er virkelig ikke dumt. det er ei anna på det forumet her som gjorde det mtp foreldrene. ettersom jeg skjønte fikk hun det bra i ettertid. men nå MÅ han vite hvor du bor med tanke på barnet dere har sammen. vil fortsatt råde deg sterkt til å kontakte politiet sånn at de har det i registeret sitt

Anonymous poster hash: 376e0...d35