Til menn med flere barn!

[snoker]

Jeg sitter her i kvelden og tenker litt, på tanker jeg har tenkt tusen ganger før..

For situasjonen er slik at jeg er sammen med en mann som har to fantastiske barn, en på 6 og en på 9.
Vi har planer om å få et barn sammen en gang men jeg er litt bekymret for flere ting.

1. Jeg er redd for å bli mer glad i barnet mitt enn mine bonus barn (noe jeg vet vil skje fordi det er helt naturlig.)
2. Jeg er så redd for at mannen ikke vil forstå min usikkerhet rundt det nye barnet i starten (for dette er jo mitt første og han er mer erfaren og vet sikkert hva han skal gjøre når, og er sikkert mer rolig enn meg) og at det vil gjøre at jeg føler meg uskikket som mor.
3. Jeg er redd for at han vil syns ting jeg ønsker å gjøre i graviditeten er feil eller dumt og at jeg dermed vil la være å gjøre det, også angre senere (jeg får en mulighet og jeg vil gjerne ta gravid bilder, avstøpning av magen, pusse opp barnerom, kjøpe ny/brukt vogn, utstyr og andre ting første gangs mødre ønsker å gjøre men han er jo ikke der i og med at han har to fra før, og moren til disse to ikke gjorde noe slikt under graviditeten).
4. Jeg er redd han ikke vil forstå meg hvis jeg får plager under svangerskapet (de to andre svangerskapene han gikk gjennom var problemfrie ifølge han).

Det er mange ting som bekymrer meg, sikkert helt unødig for vi har det veldig bra sammen og han har ikke gjort noe som skal gjøre at jeg tenker slik som jeg gjør, men jeg er liksom redd for å sitte igjen å tenke at jeg skulle gjort slik og slik for jeg får denne ene muligheten hvis jeg i det hele tatt kan bli gravid..

Men jeg er mest redd for at han ikke vil føle den store kjærligheten for barnet med en gang, at han ikke vil se på meg med nye øyner, at han ikke vil bli rørt, klare å stille opp slik jeg ønsker under fødselen og at han skal bagatelisere min frykt under svangerskapet.
For han har jo to fra før og han er en type som "vet best".

Er det noen menn der ute som har barn med flere damer og som kan forteller meg litt hvordan dere opplevde det?

[Silfen]

1. Jeg er redd for å bli mer glad i barnet mitt enn mine bonus barn (noe jeg vet vil skje fordi det er helt naturlig.)

Selvfølgelig blir du det. Selvsagt. Skulle bare mangle. Forskjellen ligger i om du er beredt til å behandle de likt, eller ikke.

1. Jeg er så redd for at mannen ikke vil forstå min usikkerhet rundt det nye barnet i starten (for dette er jo mitt første og han er mer erfaren og vet sikkert hva han skal gjøre når, og er sikkert mer rolig enn meg) og at det vil gjøre at jeg føler meg uskikket som mor.

Trust me, mannfolket er nok ikke dreven han heller. Selv om jeg har fått flere barn, så føles det VELDIG nytt med de siste også. Dessuten så bruker du han bare som en ressurs, på de tingene han er trygg på, fremfor å se på han som en trussel. Og for å si det rett ut; dersom du ikke evner å bruke mannen som en ressurs, OG formidle det til han, så bør du kanskje vente litt med å få barn.

1. Jeg er redd for at han vil syns ting jeg ønsker å gjøre i graviditeten er feil eller dumt og at jeg dermed vil la være å gjøre det, også angre senere (jeg får en mulighet og jeg vil gjerne ta gravid bilder, avstøpning av magen, pusse opp barnerom, kjøpe ny/brukt vogn, utstyr og andre ting første gangs mødre ønsker å gjøre men han er jo ikke der i og med at han har to fra før, og moren til disse to ikke gjorde noe slikt under graviditeten).

Men så SI det. Si at for meg er dette første gang, for meg er dette kjempespennende, alle disse tingene, jeg håper du kan være entusiastisk sammen med meg!

1. Jeg er redd han ikke vil forstå meg hvis jeg får plager under svangerskapet (de to andre svangerskapene han gikk gjennom var problemfrie ifølge han).

Ting er ulike. Sånn er det bare. Folk flest har evnen til å sette seg inn i dette. Igjen; er han typen som mener at alt bør være helt likt for alle, så bør du gjerne vente med å få barn med han,

Og sånn ellers; kommuniser, kommuniser, kommuniser.

[AnonymBruker]

Nå spør du menn, men som kone til en mann med to barn fra før så tillater jeg meg å svare.

Jeg gikk rundt med mange av de samme tankene som deg. Vi snakket mye om det, jeg gjorde det klart i fra at jeg overhodet ville bli sammenlignet og de ulike ønskene jeg hadde. Jeg spydde i 9 mnd, jeg var helt utslått og på slutten ble jeg innlagt. Alt annet en risikofritt. Ble tilslutt hastesnitt og mannen min sammenlignet aldri. I dag vet jeg at hvert sangerskap er forskjellig, hvert barn og fødsel er forskjellig.

Uansett kan jeg med hånden på hjerte si at han elsker våre barn like høyt som de han har fra før.

Kommunikasjon er nok nøkkelen, fortell han om dine tanker.

Men, det du bør tenke på er om du bare vil ha et barn.. Ønsker du flere? Snakk om dette også før du velger å få barn med denne mannen. Jeg ønsket meg to barn, og min mann ønsket heldigvis flere. Lykke til!

Anonymous poster hash: 20863...372

[snoker]

Jeg har alltid ønsket meg 3 barn, og jeg har kjent litt på den "sorgen" over å bare kunne få et barn som er mitt om du forstår? men jeg har slått meg til ro med at jeg har to fantastiske bonusbarn som har tatt meg imot med åpene armer og som jeg ville gjort alt for..
Så jeg er glad for å kunne få et barn (hvertfall før jeg har fått et, vet ikke hvordan jeg vil føle det når min ene og siste har kommet til verden).

Tusen takk for masse fine ord over her, vi prater mye sammen om dette heldigvis, men det er godt å høre andres tanker som igjen kan berolige meg
Han er en fantastisk mann og jeg elsker han over alt, og jeg er veldig sikker på at jeg ikke vil behandle ungene ulikt, eneste jeg kan tenke meg det kan merkes på er kosen, for ungene her er jo så store at det er lite kos for tiden, men det er perioder det er masse deilig kos

Men jeg er litt redd for at de vil føle at den lille vil ta mer tid, noe om jo er normalt også da, for små tar jo mye tid