Har dere noen gang blitt gale av en kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har blitt gal. Jeg har blitt en forferdelig person etter at jeg ble sammen med han jeg nå er sammen med. Jeg gir han sjanse etter sjanse og han fucker det til. Jeg griner og er helt hysterisk. Sjeller han ut på telefonsvarern- Han provoserer meg til det ytterste. Sånn var jeg aldri med min første kjæreste. Jeg var den gamle meg. Han jeg er sammen med har så mye makt over følelsene min og setter meg ut av funskjon. Han legger på i en telefonsamtale og ringer ikke opp igjen. Han er ute med venner og kommer ikke hjem, finner på unnskyldninger. Han er rett og slett en forferdelig dårlig kjæreste og jeg har klart å holde meg i sjakk, komme meg bort, men nå er det på'n igjen.

Han gjør meg gal. Han har liksom tatt over livet mitt. Føles som rene dopen. Han kødder med hodet mitt fordi han er så fordømt likegyldig, jeg vet at han ikke bryr seg særlig om mitt ve og vel. Hans ord får meg alltid til å smelte, hans løfter. Vi har det bra i lange perioder også kommer det jævla udyret frem igjen. Han blir likegyldig, forsvinner og behandler meg som dritt. Avlyser middag, glemmer tid, glemmer meg helt. Gir faen i bursdagen min og flørter med andre damer. ( Dette har skjedd 3 ganger) Tror alt kan gjøres godt igjen ved godsnakk. Og det kan det jo, for jeg smelter når han snakker til meg. Han er verdens beste igjen, han er min bestevenn, mitt aller kjæreste. Han overbeviser meg, men aldri helt. For jeg tviler alltid, lurer alltid på når "udyret" kommer tilbake.

Hva pokkern gjør jeg for å glemme han, og en gang for alle klare å bare komme meg ut av dette helvete. Jeg har klart det i en lang periode før. Det går. Det er bare vanskelig.

Noen som har vært love-stuck, helt paraliserte?

Anonymous poster hash: e6a5b...84b

[Teethgrinding]

Høres ut som han har deg rimelig godt snurra rundt lillefingeren, ja

[embla1807]

Ja, jeg vet veldig godt hvordan du har det. Hadde det omtrent sånn med exen, kranglet over telefonen, så skrudde han den ikke på før et par dager senere, slettet meg fra facebook hver gang vi kranglet osv.. Jeg be heeelt psycho av det, så desperat at jeg måtte ringe alle kompisene hans på gråten for å få tak i han... Uff, glad jeg er ferdig med det forholdet. Tror du bør tenke på at du mest sannsynlig får det bedre uten han.. På tide med litt "deg tid"

[AnonymBruker]

Been there ja.

Du må nok innse at du må kutte all kontakt, slette nummeret, blokkere han, ja alt du kan komme på. Null kontakt. Så etter en tid vil det bli bedre og bedre og du finner deg selv igjen.

Anonymous poster hash: ffa82...ccb

[zen]

Høres ut som hekt/avhengighet. Ikke sunt, ikke kjærlighet.

[Gjest Whitestripes]

Han har deg akkurat der han vil ha deg, og du tillater at det skjer. Det er ikke kjærlighet, og hvis du har litt selvrespekt, kommer du deg vekk fra det der. I gode perioder håper du at denne gangen har han endret seg, og nå blir alt bra. Men nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet: Det blir det aldri.

Kvinner som finner seg i sånn over tid, har en slags forskrudd tanke om at de skal være den som endrer han, men man kan aldri endre et annet menneske.

[AnonymBruker]

Kvinner som finner seg i sånn over tid, har en slags forskrudd tanke om at de skal være den som endrer han, men man kan aldri endre et annet menneske.

Hadde aldri sånne tanker, men det var vanskelig fordi han var som to personer. Jeg visste aldri hvem han var og når skiftet skjedde. Det tok litt tid å finne ut av hva som egentlig foregikk, men når jeg innså det skjedde alt temmelig fort.

Anonymous poster hash: ffa82...ccb

[AnonymBruker]

Jeg var i et sånt forhold. Gud som jeg elsket han, og vi kunne ha det så fantastisk, som i den beste romantiske filmen, så bra man aldri tror det kan bli. Men så stakk han hver gang det ble tøft. Skulle ikke mye til heller. Så tilbake igjen, da han fant ut at han savnet meg. Og jeg tilga igjen og igjen.

Tilslutt stakk han, da han heller virkelig burde stilt opp og vært der for meg. Da innså jeg at han aldri ville stille opp da det virkelig gjaldt, at han alltid ville sette seg selv, og sine behov først.

Og jeg ville bare gå rundt å være redd for når han ville stikke av neste gang.

Da kuttet jeg all kontakt tvert. Dette er nå over 1,5 år siden. Første tiden var det jævlig, og jeg var fristet mange ganger til å kontakte han igjen. Men gjorde det ikke.

Og i dag har jeg verdens snilleste kjæreste. Bare vært sammen i 3 mnd da.

Anonymous poster hash: 9276d...456

[AnonymBruker]

Høres ut som hekt/avhengighet. Ikke sunt, ikke kjærlighet.

Støtter denne. Slike forhold handler ikke om kjærlighet fra noen av partene men mere om kontroll. Mangel av kontroll for den fortvilte parten, og vissheten om kontroll av den andre parten. Slike forhold ødelegger deg totalt og vil aldri stabilisere seg å bli ett "normalt" forhold.

Anonymous poster hash: d65f1...498

[frk94]

Var i et slikt forhold i 2 og et halvt år. Vi hadde det så perfekt det første året, men så kom løfte brudd etter løfte brudd. Et av 1000 eksempler er da han stakk sørpå for å hente hjem en bil uten å si ifra, jeg ringte alle vennene hans og foreldrene hans for å finne ut hvor han var (begynte "etterlysningen" etter omtrent 4 dager uten livstegn). Plutselig dukker det opp en utrulig stygg melding fra han på Facebook at jeg kunne gi faen i å bekymre meg og da fortalte han meg hvor han var.
Jeg har virkelig ikke kontroll på hvor mange gang jeg har tilgitt denne gutten, og hvor mange ganger han har bønnfalt meg om at alt skal bli så mye bedre.

Får rundt 2 måneder siden satte jeg ned foten for alvor, han skulle ikke tilgis uansett hva han tilbydde seg. Å riktig nok kom han med tilbud om at han hadde kjøpt leilighet til oss etc. (noe jeg personlig den dag i dag trur er bullshit).
Jeg skulle gjerne spolt tilbake tiden og gjort det slutt med han lenge før, og jeg råder deg til å gjøre det samme! Jeg trives mye bedre som singel, har bare meg selv og bekymre meg for nå. Jeg VET det er tungt men du klarer det, og du som meg fortjener noe mye bedre enn sånne gutter

[AnonymBruker]

Det er nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv. På lørdag var han likegyldig som alltid... Jeg i følge han gjode at han ble forbannet men nektet å si hva det dreide seg om. Jeg ble hysterisk. Gråt skrek og ba om en annen. Helt patetisk ( jeg er 27 år!) han nektet så se på meg. Satt med stenansikt. Jeg skrek at det var slutt. Gikk og slettet og blokkerte han på telefonen ( han slettet meg på fb når han slo opp med meg en mnd tidligere, jeg la han aldri til igjen).

Jeg er lettet, for dramaet er over. Det flaue er at jeg oppførte meg som et lite hysterisk barn og jeg ser for meg hvordan han beskriver bruddet til venner og sin neste kjæreste ; jeg beholdt roen mens hun skrek og oppførte seg helt sinnsyk.

sannheten var at han undertrykke meg, var totalt uengasjert i forholdet i to år. Dette var dråpen og jeg klikket for alle de gangene han ignorerte meg, glemte meg og var drittsekk i to år.

Anbefaler deg å søke på " romantisk hekt" på YouTube. Ser andre her forslår det. Er en psykolog spesialist med navn Sissel gran som beskriver og analyserer disjunksjonelle forhold-ganske lik det du beskriver. Føler med deg og jeg vet hvor jævli vondt det er. Klem til deg <3

Anonymous poster hash: 94375...c00

[AnonymBruker]

Det flaue er at jeg oppførte meg som et lite hysterisk barn og jeg ser for meg hvordan han beskriver bruddet til venner og sin neste kjæreste ; jeg beholdt roen mens hun skrek og oppførte seg helt sinnsyk.

Anonymous poster hash: 94375...c00

Drit i det. Alle som har levd litt vet at det langt fra alltid er den som tilsynelatende oppfører seg best som egentlig gjør det. Hvis han møter damer som kjenner lusa på gangen, kommer han dessuten til å bli dumpa så det synger etter. Lær av feilene dine, så finner du deg noe bedre.

Anonymous poster hash: 637be...cb8

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært et helvete for andre, samt fått min karma igjen. Altså, dette er rett og slett ikke sunt. Jeg vet hvor vanskelig det er å gå i fra slike manipulrende menn. Jeg synes du skal sette deg ned å prate med han under 4 øyne. Vær ærlig å still han opp mot veggen der du forklarer at du er på veg til å forlate han.. Han kommer til å ødelegge deg. Jeg ble ødelagt, og det tok meg lang tid å bygge meg opp igjen.

Anonymous poster hash: 01c50...8df

[AnonymBruker]

Vet så alt for godt hva du mener. Himmel og helvete. Nå som jeg har barn; aldri mer.

Anonymous poster hash: 7fd9a...80a

[AnonymBruker]

Drit i det. Alle som har levd litt vet at det langt fra alltid er den som tilsynelatende oppfører seg best som egentlig gjør det. Hvis han møter damer som kjenner lusa på gangen, kommer han dessuten til å bli dumpa så det synger etter. Lær av feilene dine, så finner du deg noe bedre.

Anonymous poster hash: 637be...cb8 [/quote

Takk <3 det at mennesker som ikke har noen grunn til å ta "min side" gjør det på grunn av saken og ikke vennskapet -det settes pris på. Dette varmer , virkelig

Anonymous poster hash: 94375...c00