De som finner tilbake til hverandre

[AnonymBruker]

Har nå vært gjennom en prosess hvor jeg for en tid tilbake ble forlatt.

Leser jo da en del solskinnshistorier om de som etter en del tid faktisk finner ut at sin tidligere partner var den de ønsket for livet , og at man finner tilbake til hverandre .

Hvor vanlig er dette , og og hvilke aldersgrupper er det som gjerne finner tilbaketil hverandre . Stammer de fra lange eller korte forhold ? Er det ofte barn i bildet ?

Er den noen som faktisk ønsker seg tilbake , men ikke " våger"å ta skrittet med å fortelle at de vil forsøke på ny ?

Har vel enda en tanke om at hun som forlot meg var den rette for meg , og den jeg vil dele mitt liv med

Så jeg håper jo at hun skal se at det var ikke grønnere gress på den andre siden , og på ett tidspunkt savne meg og det vi sammen hadde

Jeg har dog bestemt meg at ikke jeg skal kan ta kontakt , og at ett eventuelt første steg må komme fra hun

Vet jo at dersom det skulle hende så kan det fort være en lang vei å gå , men jeg mener at om muligheten kommer vil det være verdt det

Anonymous poster hash: 94159...560

[Gjest Kv84]

Om min første kjæreste og samboer hadde sendt meg en sms om å treffes, så hadde jeg nok sagt ja! Og gledet meg masse til å se han, så det er et stort ønske å få han tilbake.

[AnonymBruker]

Tar gjerne imot en telefon selv

Er vel en av mine største ønsjer det

Anonymous poster hash: 94159...560

[AnonymBruker]

Ville ha henne tilbake lenge...nå er toget gått. Håper hun blir med han nye og er lykkelig

Anonymous poster hash: 69e38...2df

[AnonymBruker]

Skulle jo gjerne sett at jeg fikk en mulighet til

Men det er vel slik at toget gikk og jeg står igjen på perrongen

Spørsmålet er hvor lenge man skal være villig til å vente på om det kommer en ekstra avgang

Om det noen gang skjer at hun vil ha meg tilbake , så vet jeg at jeg vil forsøke mitt ytterste

At mange nok mener hun ikke er noe å samle på siden hun dro viser bare meg at de ikke vet hvilken fantastisk person det er snakk om

Vet jo selvasagt ikke om det noengang skjer , men gjør det det så er nok jeg der for henne

Anonymous poster hash: b263f...57d

[Petalouda]

Jeg er gift med min store ungdomskjærlighet Vi var forlovet i gamle dager, men det ble slutt og vi hadde ikke kontakt på mange mange år. Men så vips en dag .... og nå er vi gift, slik vi burde ha vært helt fra begynnelsen

[Adhara]

Tråden er ryddet for spekulasjon og svar til dette.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Jeg er gift med min store ungdomskjærlighet Vi var forlovet i gamle dager, men det ble slutt og vi hadde ikke kontakt på mange mange år. Men så vips en dag .... og nå er vi gift, slik vi burde ha vært helt fra begynnelsen

Så kjekt å se at det er mulig

Skulle gitt mye for en slik mulighet

Skulle gjerne hørt hva som gjorde at dere tok opp igjen tråden dere imellom og hva som utløste dette

Du sier at dere var forlovet , og da vil jeg jo gjerne tro dere har hatt en del tid sammen tidligere og

Er det lov å spørre hva som gjorde at dere gikk hver til sitt for lenge siden

Anonymous poster hash: 94159...560

[Petalouda]

Det er egentlig en ganske nydelig historie ....

Vi var som jeg sa ungdomskjærester, og uadskillelige. Vi var sammen døgnet rundt,, gikk på samme skole, bodde sammen, var sammen absolutt hele tiden. Og vi elsket det. Og så forlovet vi oss, slik familiene våre sa at vi burde. Men vi var unge. Søtten år gamle, bare. Og fra forskjellige steder i landet. Jeg storbyjente, han fra en knøttliten, trygg øy. Jeg fikk ikke hjemlengsel, men "ut"-lengsel, og hatet å bli fulgt med argusøyne overalt hvor jeg gikk. For sånn er det jo på små plasser. Og han orket ikke tanken på å forlate sin lille trygge havn. Keep in mind, vi var søtten år gamle.

Så jeg reiste. Han trodde ikke jeg kom til å reise, jeg trodde ikke at han ikke kom til å bli med. Vi hadde kontakt på hver vår kant av landet hele det neste året. det var sårt, vondt og vanskelig. Og så mistet vi kontakten. Helt.

Det gikk tolv år. Og så kom facebook til Norge .........

[Havbris]

Vi traff hverandre en nyttårsaften, giftet oss etter kort tid og fikk 2 barn på rappen. Opplevde en krise sammen etter en del år og forholdet sto på spill. Stor innsats fra begge ført oss tilbake i rett spor og i dag har vi det bedre enn noensinne. Til sommeren er det 23 års bryllupsdag.

[AnonymBruker]

Hadde det bare vært så vel at vi begge hadde villet gjøre en innsats så hadde man gjerne ikke kommet til det at man flytter fra hverandre

Men her er det bare jeg som har den viljen , og da er de to ikke mye å gjøre

Derfor er mitt siste lille håp at etter en tid for seg selv kanskje hun vil savne meg, oss og alt det vi sammen har hatt

At hun da vil ønske å gjøre ett forsøk

Det er vel sikkert lite sannsynlig , men i dag klarer jeg ikke slippe dette håpet for jeg føler det er alt jeg har tilbake

Anonymous poster hash: 94159...560

[Apefinger]

Biter meg merke i at det er mange menn som svarer her. *Restores faith in men at KG*

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Kjekt å lese at det kan være mulig

Din opplevelse ligner på min egen , og jeg håper og på en ny mulighet med den jeg er glad i

Håper dog at om muligheten kommer , så kommer den før det er gått 4-5 år

Håper at hun vil savne meg når hun får meg litt på avstand og jeg ikke er der lengre

Problemet i dag er litt det at hun vet hun har meg om hun vil , men når hun ikke vet dette lengre ( er flyttet ) håper jeg jo at savnet kan dukke opp

Må bare krysse fingrene

Anonymous poster hash: b263f...57d

[Petalouda]

.. ikke vær så himla tilgjengelig da ....

[AnonymBruker]

Vil nok gjøre det jeg "kan" for å ikke være tilgjengelig når hun er ute

Før det er det jo vanskelig

Etter det vil jeg jo forsøke å kun være tilgjengelig på det som angår barna

Akkurat det har jeg ikke noe valg

De er jo tross alt og det viktigeste jeg har

Anonymous poster hash: b263f...57d

[AnonymBruker]

Min samboer gjorde det slutt i februar 2013, vi flyttet fra hverandre og ting var tungt en god stund.
Etter en del gode råd, mange fra KG og en god slump med selvransakelse fant vi sammen igjen.
Nyforelsket og sterkere enn noen gang!

Det er ikke meningen å ødelegge solskinnshistoriene, og håpet. Men, en ting jeg har sett i etterkant er at det krever veldig mye jobb å "komme over" det første bruddet. Hos oss hang dette igjen som en byrde en god stund, men med god kommunikasjon og vilje så kan alt løse seg:)

Anonymous poster hash: 9f146...06c

[AnonymBruker]

Om muligheten noengang byr seg så tror jeg ikke at det går av seg selv

Men jeg er villig til å ta den "jobben" som drt vil være , og innstilt på å svelge norn kameler

For meg er hun drn store kjærligheten og for det kan man strekke seg langt

Men alt vil jo og ha en grense

Anonymous poster hash: b263f...57d

[AnonymBruker]

Min samboer gjorde det slutt i februar 2013, vi flyttet fra hverandre og ting var tungt en god stund.

Etter en del gode råd, mange fra KG og en god slump med selvransakelse fant vi sammen igjen.

Nyforelsket og sterkere enn noen gang!

Det er ikke meningen å ødelegge solskinnshistoriene, og håpet. Men, en ting jeg har sett i etterkant er at det krever veldig mye jobb å "komme over" det første bruddet. Hos oss hang dette igjen som en byrde en god stund, men med god kommunikasjon og vilje så kan alt løse seg:)

Anonymous poster hash: 9f146...06c

Hvorfor ble det slutt i første omgang?

Anonymous poster hash: 71c87...209

[AnonymBruker]

Etter 7,5 år sammen fikk jeg nok etter å ha blitt tatt for gitt i mange år og alltid forventet at jeg skulle være der. Vi hadde kommunikasjonsproblemer i tillegg og det gjorde ikke ting bedre.

Endte opp med en 3 mnds pause, der jeg fikk frest fra meg og han satt igjen sønderknust. Vi snakket ofte sammen likevel og det var fælt å høre hvor ille han hadde det. Men jeg sto på mitt og følte at dette var rktig for meg. Etter å ha bodd noen mnd hos min mor og etter at vi åpna kommunikasjonslinjene, og etter en bytur som endte i drama med venninne, så var det han jeg valgte å ringe til. Han hjalp meg og det var da jeg innså at han har jobbet med seg selv og forbedret seg på alle måter.

Etter å ha snakket sammen bestemte vi oss for å prøve på nytt og nå har vi vært sammen i 1,5 år. Forlovet oss på nytt, var det tidligere også. Å ting er bedre enn på mange, mange år. Vi er mer tilstede for hverandre og klarer nå å snakke sammen. Jeg har fortsatt perioder der jeg vil "ut" og savner å være singel, men jeg vil ikkje gi slipp på denne mannen. Vi har snart 9 års jubileum og har vært sammen siden vi var 16. Så jeg tror det er meningen at det skal være oss. Ingen av oss kjenner til noe annet.

Anonymous poster hash: 2168e...ba2