katt med fritidsproblemer...

[AnonymBruker]

Vi har en kattejente, ca. 1,5 år gammel. Dette er 4. katten vi har, i tillegg har min mann hatt mange når han var barn/ung. Så vi har litt erfaring.

Problemet med kattejenta var er at hun er som "limt" til oss. Vi har stor, flott hage. Fine utemuligheter. Men hun vil bare være der vi er. Helst 1 cm fra oss. Jeg snubler i katten halve dagen. Og det er vanskelig å få gjort husarbeid og andre ting. Alt tar minst 10 ganger lenger tid. Kattejenta er overalt (der vi er)

Vi prøver å leke med henne, for å aktivisere henne litt. Men hun er bare sånn middels interessert, og aldri mer enn 5 minutter.

Noen ganger føler vi at vi har en katt som tror at hun er en hund... Ingen av de andre kattene våre har vært så "klengete".

Når vi er borte (pga jobb eller annet) får hun være inne hvis været er dårlig. Men vi prøver å få henne ut hvis det er bra vær. Med en gang vi kjører inn på parkeringsplassen, sitter hun i hageporten og venter.

Hun var nesten 9 måneder da hun kom til oss, sa hun ble ihvertfall ikke tatt for tidlig fra moren sin. De første 9 månedene av sitt liv levde hun sammen med søsken, mor, en hund og en familie med mange barn.

Tips til hvordan få henne litt mer selvstendig?

De andre kattene vi har hatt, har kost seg ute når det er fint vær. Ligget i solveggen og kikket på fuglene. Men kattejenta vår vil bare være med oss.

Ikke misforstå meg, jeg er kjempeglad i kattejenta og synes det er mye som er kos. Men det er litt i overkant slitsomt noen ganger....

Anonymous poster hash: f9416...6ce

[AnonymBruker]

Har hun vært hos dere lenge? Katten min var og sånn, fulgte etter meg over alt. Hun gjør det fortsatt til tider, men går som regel rundt på egenhånd nå. Hatt henne i fem måneder snart. Gikk etter meg akkurat som en hund, ville få med seg alt. Tror det kan ha litt med rasen og

Anonymous poster hash: e3d11...637

[AnonymBruker]

Det er vel bare sånn hun er da. Alle katter er forskjellige. Syns det høres koselig ut jeg, bedre enn en katt som bare vil være alene.

Anonymous poster hash: 54c08...8fb

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd med en katt til, dersom det er mulig. Da får hun noe å tenke på, og en av egen art å sosialisere med, og det vil gjøre henne tryggere. Prøv med en hannkatt, det er naturlig for hunner og hanner å dele område, og en annen hunnkatt kunne kanskje få henne til å føle seg truet i hjemmet, dersom hun er veldig usikker.

Anonymous poster hash: 84c4c...904

[AnonymBruker]

Har hun vært hos dere lenge? Katten min var og sånn, fulgte etter meg over alt. Hun gjør det fortsatt til tider, men går som regel rundt på egenhånd nå. Hatt henne i fem måneder snart. Gikk etter meg akkurat som en hund, ville få med seg alt. Tror det kan ha litt med rasen og

Anonymous poster hash: e3d11...637

Hun har bodd hos oss siden tidlig i februar. Hun er ikke renraset, men er en fin og vakker "eventyrblanding". Halvlang pels, så det er nok noe langhårete stamfedre ett eller annet sted bakover i slekta.

Anonymous poster hash: f9416...6ce

[AnonymBruker]

har en sånn katt selv. her er det heldigvis såppas med dyr så hun finner på ting å gjøre av og til.

men merker det at når jeg sitter i sofaen så ligger hun helst oppå meg, å får hu ikke det så ligger hun heeeelt inntil meg å hun snakker.. MYE! det er irriterende. at hun går i beina mine er ikke så irriterendes som den konstante mjauinga for å få oppmerksomhet

men ville prøvd en katt til

Anonymous poster hash: 6fde8...d46

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd med en katt til, dersom det er mulig. Da får hun noe å tenke på, og en av egen art å sosialisere med, og det vil gjøre henne tryggere. Prøv med en hannkatt, det er naturlig for hunner og hanner å dele område, og en annen hunnkatt kunne kanskje få henne til å føle seg truet i hjemmet, dersom hun er veldig usikker.

Anonymous poster hash: 84c4c...904

God idé. Vi har tenkt litt det samme. Hun er (selvfølgelig....) sterilisert, så en hannkatt er kanskje lurt. Hun er ellers en trygg og tillitsfull katt, er ikke redd for fremmede og lar seg løfte opp av alle uten å protestere.

Anonymous poster hash: f9416...6ce

[Aurora M.]

Du kan jo prøve med en katt til, men det er slett ikke sikkert det nytter. Pusina mi er akkurat som du beskriver, og hun har egentlig bare blitt mer og mer mammakjær og hjemmekjær det siste året. Jeg vet ikke hva det skyldes, men har en liten mistanke om at det er noen nye katter i nabolaget som hun er litt skeptisk til. Tidligere kunne hun glatt være ute 10-11 timer i strekk. Nå er hun bare ute og tisser og så kommer hun tuslende inn igjen. Det er jo kos med en sånn en, men det kan til tider være frustrerende. Jeg ser jo at hun kjeder seg, men jeg har liksom så lite å stille opp med. Hun er/var jo en dreven jeger, så å leke med katteleker gjør liksom ikke nytten. Er man vant til levende mus, duger det ikke med en tøymus..

Vi har tidligere prøvd med en kattevenn, men det var særdeles upopulært, så den karen ble ikke lenge her..

Din er jo ung enda, og det er godt mulig hun endrer seg med tiden.

[Athene]

En av mine er også sånn. Rundt meg hele tiden. Det eneste som har endret seg med årene (hun er 7) er at hun trives ute noen timer om gangen.

Men når jeg har vært ute av huset en stund,har sovet eller lignende er hun limt til meg. Hun må blant annet bli med meg på badet om morgenen.

Det blir en vanesak. Jeg beveger bena sakte når jeg er på kjøkkenet, og setter alltid ned føttene forsiktig om jeg har hatt dem i sofaen, for jeg kan regne med at det er en katt der.

[skruf]

Den ene katten vår er sånn også, men bare til meg, bryr seg nesten ikke om mannen min eller barna. Han er som et frimerke, og er med meg uansett hvor jeg går i huset. Skal jeg på do så dilter han etter, bader jeg i badekaret så hopper han oppi og ligger på brystkassa mi…… Legger jeg sammen klær så sitter han og ser på, og det er stor snublerisiko flere ganger om dagen.

[Minya]

Ta det som et kompliment, TS.

Katten elsker og forguder dere og liker seg aller best i deres nærvær. Sånn er begge våre også, de er supertrygge og koser seg maksimalt, men liker aller best å sove ved siden av oss, ligge på fanget eller kose så mye som mulig.

Snublefaktoren er høy når vi er på kjøkkenet og det er helt umulig å sitte på do i fred.

Gamlepus er selvbestemt innekatt og går ut kun når det er sol, vindstille og minst sytten varmegrader.

Minsten tar seg gjerne en tur ut selv nå når det er bikkjekaldt, men han kommer alltid løpende når vi åpner døra for å kalle ham inn igjen, så han føler seg aller tryggest inne i varmen.

[AnonymBruker]

Føler med dere! Katten min har vært en slik pus i snart 11 år, haha. Er veldig koselig å alltid ha noen å snakke med da, tror nesten katten er den som blir pratet mest til hjemme, makan til sosialkatt skal man lete lenge etter, svar får vi også, hver gang.

Anonymous poster hash: 27905...a23

[Gjest snoopy_93]

Har en herre på rundt åtte år hos mamma og pappa, han er kosete når det passer han, skal helst ligge midt i senga og ta all beinplassen min. Han er ute i alt fra 1t til 24 og 48 timer. (Av fri vilje. ) dilter etter periodevis. Er jeg alene hjemme med katten er han mer en gjerne med på toalettet. Er jeg ute for å ta bilder av ting følger han etter, setter seg ned på et passelig sted og ser på meg helt til jeg tar et bilde av han. Da flytter han på seg og går en liten runde og gjør som tidligere; setter seg ned - gjerne litt sånn "majestetisk katt" og ser på meg helt til jeg tar bilde. Han har blitt min modell. Kan faktisk ta han med til et sted i skogen og si "sett deg fin gutt, da" og han setter seg ned, ser rett i kameraet og når bildet er tatt kommet han gjerne for å få litt kos.

Denne katten er også den eneste katten jeg vet om som ikke tigger! Kan sette tallerken med mat ved siden av han i sofaen og katten letter ikke en gang på øyelokket.

Den andre herren jeg har hos meg er virkelig en man snubler i. Han skal helst gå 5cm forran og bråstoppe for å se om man følger etter. Han er mer en gjerne med på badet og skal helst ligge i fanget når jeg sitter på do. Dusjer jeg lengre en 10 minutter viser han sin misnøye med høy mjauing så de andre jeg bor med tror at jeg torturerer katten. Om natten sover han i badekaret selv om han har både bur hvor døren er tatt av og en kurv som er komfortabel. Snublefaktoren er størst om man har dårlig tid, han blir nemlig fornærmet om han ikke får kos med en gang! Så da tar han saken i egne poter og klatrer like greit i beina mine.

Han er også en som skal være med over alt. Og han skal være med på alt. Mating og vannbytte i akvarie ender som regel med en forvirra våt katt og en håndfull stressa fisk.

Han prater også mye om jeg har vært borte fra han en stund.

Ligger man syk i senga ligger han ved hodet ditt og slikker deg i panna med gjevne mellomrom samtidig som han maler og lager en liten "prrau" (blanding av maling og mjau") lyd.

[AnonymBruker]

Har en jente på 1,5 år å hun kom til oss da hun var 5 måneder

Hun nekter å gå ut, og hun hater å reise bort. Nå i julen var vi på besøk hos svigerforeldrene mine, og tok med oss katten. Men da var hun som limt fast å nektet å være hos noen andre enn meg å samboer. Hun ville ha oss inne på soverommet sammen med henne.

Hun er litt mer selvstendig hjemme, men fortsatt der jeg er der er hun. Eneste gang hun er "borte" er når støvsugeren kommer på, men ellers er hun fastlimt å hun nekter å være med andre mennesker enn meg å samboer.

Men jeg tror nok hun er slik av rase, og personlighet. Hun liker ikke være ute. På sommeren slipper jeg henne ut på balkongen, men da ligger hun bare på kanten av døren å nekter å bevege seg lenger enn halvmetern. Ragdoll forresten

Så tror nok det kommer av personlighet/rase. Jeg er superglad i henne og hun er kosejenta mi, og har egentlig ikke noe problemer med det. Men syns det er litt trist hvis hun ikke vil sosialisere seg, og er småredd hele tiden . Derfor valgte vi katt nr 2. Ble mye krangling første uken men nå så er hun mye mer selvstendig enn hva hun var før. Dette er en hannkatt begge kastrert/sterilisert. Han er selvstendig som bare det å tror nok at hun har blitt flinkere til å henge med etter at han kom. Nå løper hun ut så fort jeg åpner balkongdøren. Hun går ikke lenger enn rundt på balkongen, men det er bedre enn før

Hun er fortsatt mammadalt uten tvil, men har blitt bedre!

Anonymous poster hash: 47aa8...91a