Psykisk utro

[AnonymBruker]

Jeg er forelsket i en annen enn han jeg er gift med, og jeg vet ikke hvordan klare komme meg ut av det.

Mannen min vet ikke noe, men jeg er jo redd han ska finne ut....

Jeg prater med denne andre mannen nesten hver dag, og vi meldes flere ganger om dagen. Ikke noe sex-prat, men en del savner deg og tenker på deg mld. Vi har aldri hatt sex, men har klina litt en gang.

Jeg klarer liksom ikke kutte han ut, jeg er blitt oppriktig glad i han. Og tror han er det samme i meg, han sier ihvterfall det. Men vi vet begge at omstendighetene gjør at det aldri kan bli oss to. Allikevel klarer vi ikke slippe hverandre. Dette har pågått i ca et halv år nå. Kan legge til at han også har samboer.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men ønsker deres synspunkter på hva jeg skal gjøre. Og er det utroskap så lenge vi ikke har sex...?

Anonymous poster hash: 6ff0c...8a4

[strawberry]

Selvsagt er det utroskap selv om det bare er "litt klining"! Du får velge en av dem.

[Gjest Atheena]

Du leker med ilden. Tror at man i løpet av et samliv vil komme i situasjoner som gjør at man blir betatt av andre.

Jeg tenker at hvis du fortsatt ønsker å være gift så må du bryte kontakten og finne tilbake følelsene for mannen din, det kan du umulig gjøre nå.

[embla1807]

Psykisk utro kan nesten være verre en fysisk også.. Stakkars mannen din. Tenk om han hadde gjort det samme mot deg bak ryggen din i et halvt år

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kaller jeg det utroskap, man må vel ikke pule for at det skal kalles utro? Du flørter og har jo noe på gang med noen bak ryggen på mannen din. Hadde du synes det var greit hadde han gjort det samme mot deg? For "de har ikke sex likevel"?

Anonymous poster hash: 71eb4...f3b

[AnonymBruker]

TS her,

Ja jeg vet vel egentlig at det er utroskap. Uff, og det hater jeg jo. Hadde aldri trodd jeg skulle havne i en slik situasjon...

Anonymous poster hash: 6ff0c...8a4

[AnonymBruker]

Det er svarene i denne typen tråder, som viser hvor en-dimensjonale mange er... Makan.

Enkle spørsmål krever enkle svar. Men kompliserte spørsmål krever litt refleksjon.

Situasjonen er svært vanskelig. Følelser kan vannes, men utvikler seg også uten at du trenger å gjøre noe som helst.

Jeg foreslår at du gir det hele litt tid, at du søker tid/rom for deg selv for dypere refleksjon, og at du ikke gjør noe overilet i den ene eller annen retning. Du står i utgangspunktet kun til rette for deg selv, men ofte får valg konsekvenser. Hva er viktigst for deg? Hva vil du egentlig? Hvor vil du være om 2-5 år?

Pust, tenk og gi deg tid. Og lykke til!

Anonymous poster hash: 13f78...4ae

[AnonymBruker]

Ts, jeg var i en slik situasjon, bare at jeg var i din manns situasjon. Jeg fant ut av det etter et halvt år og jeg kommer aldri til å glemme den dagen, det var fryktelig. Etter halvannet år hvor han prøvde å ordne opp i dette her, fant jeg ut at jeg orket ikke mer av ham. Vi prøvde, men det fungerte ikke. Nå var det sex inne i bildet, men ikke den tiden vi var sammen, det var før.

Det eneste jeg ønsket var ærlighet uansett hvor vondt det ville gjøre. Jeg vil påstå at du er utro mot din mann, du er "psykisk utro"

Anonymous poster hash: 35767...890

[Havbris]

Du har et forhold til en annen mann enn mannen din. Det er utroskap.

[AnonymBruker]

Du har et forhold til en annen mann enn mannen din. Det er utroskap.

TS her,

Et fohold vil jeg ikke kalle det.. men noe er det..

Anonymous poster hash: 6ff0c...8a4

[AnonymBruker]

Skam deg at du faktisk GREIER å gjør dette, når du har en mann. Som sikkert elsker deg over alt. Og der sitter du å melder med en annen, at du savner han osv. Idiot.

håper han finner ut av det, og finner en som faktisk ELSKER han tilbake. Sjems over sånne folk som deg.

Anonymous poster hash: 57a65...bb7

[Alvina]

TS her,

Et fohold vil jeg ikke kalle det.. men noe er det..

Anonymous poster hash: 6ff0c...8a4

Hvordan er forholdet til din mann? At det er noe med den andre ligger vel i kortene. Tror jeg hadde gått lei av en som sendte savner-deg-meldinger når jeg var i et forhold /gift, hadde vel rett og slett mistet respekten for han og da ville idyllen bli borte. Men det er normalt å få følelser for en annen, det handler vel mer om hva man evt. gjør aktivt med det.

Han jeg var sammen med pleide et lignende forhold til en gift dame, men han gikk lei og når det ble oppdaget av meg og hennes mann var det ikke like romantisk mer. Da måtte de straks ta stilling til om de ville bryte ut av sine forhold (hvis vi ville ha de tilbake), såre barna og raskt ta stilling til om det var verd å satse på noe som de ikke visste rekkevidden og utfallet av. Begge disse to råtne eggene ble tilgitt, men det var ugreit i begge leire i en lang periode etter avsløringen.

Endret 15. desember 2013 av Alvina

[Steinar40]

Det eneste TS kan gjøre er å kutte ut all kontakt med denne fyren.

Kommer ingenting positivt ut av dette.

[Fråde]

Utro i sinnet er på en måte foranledningen til den faktiske utroskapen.

Du klargjør deg mentalt på å ta dette sidespranget, du er usikker på hvordan disse konfliktende følelsene skal håndteres, og du vil ta ansvar.

Husk at på andre enden sitter det noen som er glad i deg og kanskje fortsatt har følelser for deg.

På den måten er det ondsinnet å holde denne i mørket hvis dine følelser, eller du som person har forandret deg.

Du må vite at det ikke er bare, bare å leke med sterke følelser og at ting vil komme mye bedre ut dersom du er ærlig og forutsigbar med din nåværende partner.

For å være helt ærlig synes jeg dette er noe du burde ordne opp i på forhånd før du velger å ta en ny retning i livet. For det første føles det mye bedre for samvittigheten å ha alt på sitt rene, og for det andre slipper du å forråde kjæresten din med alt negativt det bringer med seg.

[AnonymBruker]

Utroskap!

Anonymous poster hash: a7d22...c18

[Ninette]

Har dere vært gift lenge? Har du kjent han andre i lang tid? Kjenner du samboeren hans?

Jeg ville isåfall ha tatt meg en sikkelig tenke runde og tenkt nøye igjennom hva jeg ville ha gjort.. er ikke lett å være forelsket i to stk samtidig! Men du må bestemme deg for hvem du virkelig ha. Man klarer ikke å sjule utroskap over lenhere tid

[AnonymBruker]

Har dere vært gift lenge? Har du kjent han andre i lang tid? Kjenner du samboeren hans?

Jeg ville isåfall ha tatt meg en sikkelig tenke runde og tenkt nøye igjennom hva jeg ville ha gjort.. er ikke lett å være forelsket i to stk samtidig! Men du må bestemme deg for hvem du virkelig ha. Man klarer ikke å sjule utroskap over lenhere tid

Gift i 4 år, kjent han andre i ca ett år og kjenner/aldri møtt hans samboer.

Vet jeg må finne ut av dette...men det er ikke lett.

Anonymous poster hash: 6ff0c...8a4

[Steinar40]

Gift i 4 år, kjent han andre i ca ett år og kjenner/aldri møtt hans samboer.

Vet jeg må finne ut av dette...men det er ikke lett.

Anonymous poster hash: 6ff0c...8a4

Det er ikke noe mer å finne ut av.

Det er bare å kutte ut han du har klart å surra deg borti.

[Jalp]

Til TS:

Jeg føler med deg, og du får ingen fordømmelse fra meg. Dette er ett av de store spørmålene i livet og noen ganger finnes det ikke gode svar, selv om mange i denne tråden framstår som svært skråsikre. Du får lese Andre Bjerkes ord om troskap og reflektere over hvilken vending du ønsker at livet ditt skal ta.

Du skal være tro

av André Bjerke

Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal

som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....

når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!

Endret 15. desember 2013 av Jalp