Tråden for trøstespisere

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli ganske alvorlig deprimert pga kroppen min. Har selvfølgelig også sammenheng med lav selvtillit osv, men kroppen er det største problemet. Jeg blir bare større og større, siden jeg trøstespiser når jeg er nedfor, og bli mer nedfor pga vektøkning siden jeg trøstespiser. Jeg skulle så gjerne snakket med andre som sliter med det samme, og veldig gjerne med noen som har klart å slutte med det. Er jo ikke noe man snakker så åpent om ellers, så tenkte det kunne vært fint med en tråd hvor man deler erfaringer og støtter hverandre

Anonymous poster hash: aa0e1...495

[AnonymBruker]

hei.. trist å lese at du har det sånn.. Jeg er litt i samme situasjon..

Jeg er forhåndsvis slank, men jeg overspiser til de grader, og spiser minimalt de dagene jeg ikke overspiser.

Jeg spiser bort følelsene mine, og det er enormt deprimerendes å tenke på.

Med en gang jeg føler meg deppa (noe jeg er ofte) så hopper jeg i godteskuffen, i frysen, i brødskuffen, ja, over alt egentlig. Deretter sitter jeg igjen og er egentlig mer deppa enn jeg var i utgangspunktet...

Jeg vil gjerne være med i tråden for å støtte hverandre, men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med å slutte...

Anonymous poster hash: 87dd3...6f5

[Pringle]

Jeg har det sånn i lange perioder, nå er jeg i en god stim, men det er forferdelig å trøstespise. Det er ikke noe trøst i det en gang.

Maten vi spiser, både påvirker og påvirkes av, kropp OG sinn, så det er viktig å bry seg om begge deler!

Det som har hjulpet meg, er å spise sunnere og mer regelmessig, mosjonere jevnlig, og lese litt mer inngående om hva maten gjør med en, hvordan søtsuget og sulten opprettholdes av å spise veldig bearbeidet mat og snop. Da er det mye lettere å ligge unna, synes jeg, for det går sport i det, jeg vet hvordan produsentene jobber for å få oss på kroken og tjene penger på oss. Jeg er nødt til å ta vare på meg selv, jeg stoler verken på helsemyndighetene og deres råd, eller på matprodusentene og deres "helsefremmende" produkter.