Klarer ikke bestemme meg for hvem jeg vil ha.

[AnonymBruker]

Jeg (22) har et dilemma som drar meg bare lengre og lengre ned.

I august ble det slutt mellom meg og ex'en (25) fordi han viste en side jeg bare ikke kunne godta, han ville heller ikke ha meg på dette tidspunktet.

I oktober kom jeg i kontakt med en 29 år gammel mann og vi fikk veldig god kjemi. Så for noen uker tilbake kommer ex'en min tilbake og sier at han angrer på måten han har oppført seg mot meg og faktisk bare vil ha meg og at han ikke visste hva han skulle gjøre uten meg. Jeg hadde da holdt på med 29-åringen i 5-6 uker. Jeg ble både glad og lei meg på samme tid. Jeg hadde savnet ex'en, nettopp fordi min kjærlighet for han er ubeskrivelig og jeg elsker han høyt. Men jeg ble lei meg fordi jeg begynte å bli glad i han andre karen. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg valgte å fortelle 29-åringen situasjonen og at det var vanskelig for meg. De siste månedene har vært så tøffe på grunn av andre ting og jeg fortalte han at jeg rett og slett måtte få tid til å tenke litt. Han ble veldig lei seg, fordi han likte meg virkelig og han har vært singel i 7 år, spesielt når han endelig hadde funnet noen han kunne se en fremtid i.

Jeg valgte da etter dette å tilbringe tid med ex'en, for å se hvordan det var. Det har vært fint, for jeg elsker virkelig denne gutten og han meg, men jeg begynner å være i tvil på om han kan gi meg det jeg trenger.

Ex'en:

+ han elsker meg virkelig

+ vi har det fint sammen og snakker om alt

+ deler samme fritids-interesser (trening og kosthold, langrenn etc)

+ verdens beste og deiligste sex

- 25 år gammel student som fremdeles ikke vet hva han vil bli

- jeg vet han har løyet til meg om kontakt med andre jenter

- jeg føler sjalusi over han

- kommer fra et guttemiljø hvor hasj har vært mye tilstede i oppveksten

- gir meg sjeldent komplimenter(når han gjør det er det ofte innpakket i noe annet) og får meg ikke til å føle meg bra sånt sett

29-åringen:

+ Flott mann med god jobb, leilighet og det meste på stell

-/+ Viser desperasjon i å få meg (kan ha med at han har vært singel i 7-år og endelig virkelig likte ei jente)

+ føler ingen sjalusi over han fordi han nettopp er slik han er

+ har det fint i hverandres selskap og kan snakke om alt

+ nesten overrøser meg med komplimenter og han kan behandle meg som prinsesse

- Virker stabil, men kan ha veldig nedturer (slik som da jeg fortalte at jeg måtte tenke litt for meg selv)

- deler ikke samme fritids-interesser, men musikksmak som er pluss +

- de få gangene jeg har hatt sex med han har jeg følt litt dårlig seksuell-kjemi.

Jeg er veldig i tvil. Med 29-åringen blir jeg rett og slett stressa av at han har alt på stell og at han forteller hele tiden at alle vennene har barn osv.

Med ex'en blir jeg stresset over at han ikke vet hva han skal bli og at han har veldig behov for alene tid. Jeg er i en periode hvor jeg trenger masse omsorg og støtte, men jeg blir stresset av denne situasjonen. Jeg feller tårer når jeg tenker på at jeg velger å droppe ex'en, vår kjærlighet for hverandre er stor, men jeg er litt i tvil om han har det jeg trenger.

Jeg er 22 og ferdig med 4 års utdanning nå til sommeren.

Anonymous poster hash: 8db07...2ed

[embla1807]

Jeg ville gitt 29-åringe en sjanse. Syntes det blir så mye kluss med å gå frem og tilbake med exer. exen har sikkert savnet deg og, men hvis dere blir i et forhold igjen er det stor sjanse for at han ikke har forandret seg og at ting går tilbake til sånn de var før. det er hvertfall min erfaring. Fint med litt noe litt ferskt, tenker jeg. Og hvis det ikke funker, kan du heller tenke på exen senere isåffall? Ofte blir forhold aldri helt som de var etter det har vært slutt, og man har møtt andre osv.

Endret 15. desember 2013 av embla1807

[AnonymBruker]

Sikker på at 29-åringen fortsatt vil ha deg? Dårlig gjort å dumpe ham så fort eksen kom tilbake, og så tror du at du bare kan komme tilbake når du vil?

Tror ikke jeg hadde tatt deg tilbake. Du virker altfor umoden for en 29-åring, og sier selv du trenger masse omsorg og støtte. Du vil bli behandlet som en prinsesse, og syntes det var dumt 25 åringen trengte alenetid. Tror kanskje eksen er mer på ditt modenhetsnivå da.

Å lage en slik liste synes jeg også er umodent. Du vet vel i hjertet hvem du liker best? Har mer tro på magefølelsen enn på slike lister.

Du kan uansett ikke la valget bli avgjort av en avstemning på KG.

Anonymous poster hash: d94c7...919

[AnonymBruker]

Du skriver at det ble slutt fordi "han viste en side du ikke kunne godta". Men du skriver ikke hva det var. Det kan jo bety mye for valget du må ta.

Noen sider av personligheten sin kan man endre, andre ikke.

Anonymous poster hash: d575a...1a1

[Kjempeliten]

Du og x-en slo opp. Når dere har gjort det en gang, sikker på at det ikke vil skje igjen? Jeg vet om forhold der de har slått opp, blitt sammen igjen, slått opp, blitt sammen igjen osv osv.. Kan ikke være så veldig sunt for forholdet. Er jo en grunn til at dere slo opp, og det er ikke uvanlig at man angrer litt i etterkant. Uansett hvor dårlig forholdet var. Man husker jo selvfølgelig de fine tingene og.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått videre. Men det er dumt at du har satt han 29-åringen "på vent".

Negative sider i et forhold blir det uansett, så det er ikke noe du bør henge deg opp i ved han syns jeg. Med mindre han slår deg og kaller deg hore liksom.

Hvis det er et så stort problem å velge så velger du ingen. Om du velger han ene og deretter angrer deg etterpå så er det ikke sikkert at du kommer noen som helst vei.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vet hvem du skal velge tror jeg ingen av de er drømmemannen din...

personlig ville jeg valgt han på 29 ;-)

Anonymous poster hash: 3047f...f4a

[Teethgrinding]

(...) Jegfortalte han at jeg rett og slett måtte få tid til å tenke litt. Han ble veldig lei seg, fordi han likte meg virkelig og han har vært singel i 7 år, spesielt når han endelig hadde funnet noen han kunne se en fremtid i.

(..)

Jeg feller tårer når jeg tenker på at jeg velger å droppe ex'en, vår kjærlighet for hverandre er stor, men jeg er litt i tvil om han har det jeg trenger.

Anonymous poster hash: 8db07...2ed

Jeg har generelt lite til over for måten du "shopper" partner på. Liste opp positive og negative ulemper, for så å sette de to opp imot hverandre er en uetisk måte å se på mennesker. Dessuten er det variabler som gjør at de ikke nødvendigvis er sammenliknbare. 29'åringen har leilighet og jobb? Men eksen er 25? Vel, kjære, unge unge jente: Mye skjer på fire år. Dessuten anerkjenner jeg ikke bil, jobb og leilighet som en relevant markør for hvorvidt du kan bli glad i et menneske. Ta vare på deg selv du. Hvis det er bil og leilighet du vil ha, så kjøp deg det for dine egne penger. Get it? Dette er en umoralsk bedømming av uvesentlige kvaliteter.

Hvorfor snakker du ikke mye heller om hvilke følelser du har for dem? Hva sier hjertet ditt? Er du så fattig i hjertet at du trenger en cash for å bli overbevist? Det er helt legitimt om du kommer fram til at 29'åringen har bedre muligheter på sikt. Men la det nå for all del ikke handle om materielle ting. Da er du så sneversynt at jeg mangler ord. Men igjen, du er jo bare barnet. 22 år er ingenting. Du har mye igjen å lære.

[OppNedPåAlt]

Det er som å kjøpe bil dette her, en er firehjulstrekk og en er kabriolet, men du vil kjøre BÅDE på fjellet og på rivieraen...

Jeg synes synd på herr 29, som blir satt på vent på denne måten. Spesielt når han er så klar for å slå seg til ro. Som de over sier, du er ung, hele livet forran deg. Hvis du ikke klarer å bestemme deg, så er nok ingen av de "the one". Slipp i det minste herr 29 fri, slik at han kan finne en som virkelig er interessert

[AnonymBruker]

Du er jo egentlig ikke interessert i noen av de, så hvorfor stresser du med de? Fortell begge at du går videre.

Anonymous poster hash: 04da4...481

[Teethgrinding]

Jeg synes synd på herr 29, som blir satt på vent på denne måten. Spesielt når han er så klar for å slå seg til ro. Som de over sier, du er ung, hele livet forran deg. Hvis du ikke klarer å bestemme deg, så er nok ingen av de "the one". Slipp i det minste herr 29 fri, slik at han kan finne en som virkelig er interessert

Det samme tenker jeg. Hvis en kjerring hadde fortalt til meg at hun var usikker på om hun ville satse på meg fordi eksen kom tilbake og lurte, da hadde jeg faen meg slengt døra i fleisen på kjerringa. Hvem godtar den typen behandling? Hvis noen skal være sammen med meg får de faen meg være 100% interessert, ikke "se om eksen kanskje fungerer igjen". Da mister hun for evig og alltid muligheten til å bli vurdert som kjæreste, noensinne, av meg. Ut døra, kom aldri hit igjen. Jeg aksepterer ikke å bli behandlet som noen handlefattig verdiløs nikkedukke. Jeg er en føckings førstepremie og nekter å ta del i noen form for konkurranse om hennes gunst mellom flere menn. Hvis det i det hele tatt er en aktuell problemstilling er dama rett og slett ikke verdt min tid.

Dét, kjære menn der ute i verden som har vært single i 7 år, er en konstruktiv holdning man må ha til sitt eget vesen. hvem gidder vel å være sammen med deg om du ikke selv engang er overbevist om at du har størst verdi? Jiiz.

[kalinka85]

Hvis du ikke selv klarer å bestemme deg, så er ingen av disse mennene den rette for deg. Hadde en vært den rette hadde du ikke hatt dette dilemmaet, da hadde du visst det.