Oppstart av samvær - hvordan?

[AnonymBruker]

Barnefar vil plutselig ha samvær igjen etter å ha sagt fra seg samværsretten i tingretten (forlik). Han har ikke hatt samvær med barnet på 2 år, og barnet er nå 3,5.

Barnefar vil ikke ha noe med meg å gjøre, noe som gjør dette enda vanskeligere. hans forslag er noe som familivernkontoret ikke anbefaler, noe jeg også forstår veldig godt. Advokaten min synes også det var ett 'merkelig' forslag (hva det enn er).

Uansett, hvordan kan samværene startes opp igjen? Vi bor på hver vår kant av landet. Barnet og meg bor på ett lite sted med begrensede muligheter (få offentlige steder som er tilrettelagt for barn)

Tar i mot alle forslag emed stor takk.

Anonymous poster hash: 038dc...5d5

[Enyya]

Jeg tenker at hvis barnet ikke har sett faren på to år og er så liten, så husker han ikke faren sin. Og da burde det være uaktuelt at far og sønn møtes et sted der gutten er trygg både på stedet og menneskene. Det hadde jeg som mor insistert på. Enten hjemme hos deg eller evt borte hos noen, besteforeldrene etc hvor de også er tilstede.

[Pinkee]

Her kan han ikke få lov å ture fram slik han selv vil. Ungen kjenner han ikke, altså må dem møtes på en plass, og sammen med folk som ungen kjenner fra før. Helst bør det vel skje hjemme hos deg, at han kommer på besøk, å prøver å få kontakt meg ungen, sakte og rolig. For så å utvide til at han tar han med ut å leker i ditt nærområde. Før ungen kan reise til andre siden av landet på overnatting, vil det gå lang tid. Hvis ikke ungen din er en meget enkel sjel, som elsker alle han møter Første gangen han skal reise til far, bør du være med, å bo i nærheten.

Å være borte fra ungen sin i 2 år koster!

Men, hva sier familievernkontoret? Hvilket opplegg foreslår dem? Å hva foreslår faren?

[Far til 2]

Jeg synes det er flott at far nå tar ansvar og ikke lenger avviser barnet og barnets rett til samvær. Går det enda lenger tid kan det bli en "fantasi pappa" og senere en pappa som bare skaper negative erfaringer. Og hvis det er en gutt kan han selv bli en pappa som ikke har kontakt med egne barn (eller en pappa som har veldig mye kontakt). Det første alternativet kan bli tragisk for TS også fordi det medfører at TS med stor sansynlighet får lite eller ingen kontakt med egne barnabarn.

Uansett hvordan det gjøre er det viktig at barn og far får møte hverandre og jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette først bør skje hjemme hos dere et par ganger (gjerne flere ganger iløpet av en uke slik at gutten ikke glemmer pappan så fort) og kanskje derette får overnatte med pappa på et hotel eller hos andre familiemedlemmer så nært at du kan nå frem dit om kvelden om nødvendig.

Kontakt en privatpraktiserende barnepsykolog og få en uttalelse mht forskjellige alternativer/forslag til hvordan dette kan gjennomføres. Det er tryggere enn å benytte et forum som dette for en så viktig sak.