Ung mann ønsker kjæreste (ingen kontaktannonse)

[AnonymBruker]

Hei kvinner her inne. Dette blir nok et langt innlegg, så det er bare å bla videre hvis det blir for mye

Trådens emne er ganske beskrivende for innholdet. Jeg ønsker meg en jente å dele sorg, glede og kvelder med, men det går ikke min vei på den fronten. Jeg er ikke gamle gutten (første halvdel av tjueårene), men jeg har vært singel i noen år nå og er blodig lei av det. Jeg trenger deres hjelp til hva jeg kan gjøre. Ikke for å bli sammen med noen bare for å ha en eller annen, men å ikke forspille sjansen når jeg møter en jeg liker godt.

Det hender at jevnaldrende jenter er interessert i meg, men da har jeg for vane å bli litt for oppspilt og antagelig mase for mye og dermed skremme dem bort. Jeg vet det vel lyder mer som et "dameproblem". Man skulle tro det egentlig ikke var så negativt at jeg som er mann er sånn, men det er altså min erfaring at det likevel er et problem. Jeg er på ingen måte en laidback og kul fyr i bli kjent-fasen, jeg er heller Fomlesen. Og klar over det, men jeg klarer ikke la være.

Jeg tror egentlig ikke er jeg er en så verst mann. Jeg har et helt ordinært utseende. Jeg er snill og grei, og jeg har ikke spesielt få venner. Ikke veldig mange, men mange nok til at jeg omgås venner flere ganger i uka. Jeg bor alene i en større by, jeg er heltidsstudent i en bransje med gode jobber og fin lønn og jeg elsker å slappe av på sofaen med en jente i armkroken. Jeg er ikke Mr. Perfect, men jeg er ikke det motsatte heller.

Trofast er jeg også. Jeg har aldri vært utro noen gang, og jeg har ikke følt meg fristet til det heller når jeg har "hatt sjansen" i den forstand at noen har vært interessert i meg mens jeg har vært i et forhold. Svarer på SMS-er på minuttet nesten alltid. Sikkert litt masete og for mye, som jeg også nevnte tidligere. Men jeg gir i hvert fall ingen grunn til å bekymre seg ved byturer, kompisferier eller noe sånt.

Samtidig er jeg nok ikke overraskende ganske sjalu. Jeg er tilgjengelig og trofast selv, og jeg har derfor en lav terskel for å føle meg forbigått. Jeg vil gjerne møte kjæresten (når jeg har en) flere ganger i uken, og gjerne ringe eller sende meldinger ofte. På godt og vondt. Det blir nok for mye for mange. Det er ikke et ønske om kontroll, det føles i hvert fall ikke sånn, jeg bare går veldig dypt inn i ethvert forhold.

Så er det noen som har noen gode råd til meg? Jeg skulle gjerne klart å være laidback og ha full kontroll, men jeg får det ikke til. Det er ikke bare bare å slappe av, og det blir verre og verre etter hvert som jeg tabber meg ut igjen og igjen.

Anonymous poster hash: b55f8...f74

[Boletta]

Jeg tror du vet det selv: du blir for intens. Prøv å ikke bli for klengete, du må la henne få en sjanse til å savne deg. Innenfor rinelighetens grenser, selvsagt.

[AnonymBruker]

Det at du svarer på SMS på minuttet nesten alltid er et tegn på at du er kjedelig, dessverre. Om du hadde noe du var lidenskapelig opptatt av, ville du ikke svart på sms med en gang. Virker som du lever livet litt gjennom bekreftelsen du får av andre. Det gjør deg ikke så interessant.

Anonymous poster hash: 9471f...3e4

[AnonymBruker]

Jeg tror du vet det selv: du blir for intens. Prøv å ikke bli for klengete, du må la henne få en sjanse til å savne deg. Innenfor rinelighetens grenser, selvsagt.

Ja, jeg gjør vel egentlig det. Det er bare så vanskelig å gjøre noe med det. Jeg er klar over at den overdrevne ivrigheten fører mer vondt enn godt med seg, men klarer ikke helt å la være. Jeg utstår ikke sosiale spill og hard to get-opplegget, og derfor slipper jeg løs altfor mye. Jeg forstår at ikke alt slikt bare er påtatt spill, misforstå ikke, men det er jo et element av det hos ganske mange.

Det at du svarer på SMS på minuttet nesten alltid er et tegn på at du er kjedelig, dessverre. Om du hadde noe du var lidenskapelig opptatt av, ville du ikke svart på sms med en gang. Virker som du lever livet litt gjennom bekreftelsen du får av andre. Det gjør deg ikke så interessant.

Anonymous poster hash: 9471f...3e4

Det har du nok egentlig ganske rett i. Jeg tror ikke jeg er kjedelig å omgås, det er ikke tiden jeg omgås jenter som ødelegger, men jeg lever nok et ganske kjedelig liv til vanlig. Jeg gjør en hel del sosiale ting, men det gir meg ikke så mye. Derfor har jeg tid og lyst til å svare på meldinger fra de jeg er interessert i raskt. Skal nevnes at jeg ikke svarer på alle meldinger på minuttet, det begrenser seg til de jeg mottar fra jenter jeg er interessert i (eller de som haster veldig), men det er jo de vi snakker om nå. Godt innspill, det gir meg litt å tygge på og jobbe med.

Anonymous poster hash: b55f8...f74

[Gjest Ozelot]

Det at du svarer på SMS på minuttet nesten alltid er et tegn på at du er kjedelig, dessverre. Om du hadde noe du var lidenskapelig opptatt av, ville du ikke svart på sms med en gang. Virker som du lever livet litt gjennom bekreftelsen du får av andre. Det gjør deg ikke så interessant.

Anonymous poster hash: 9471f...3e4

Hæ? Jeg går alltid rundt med mobilen, og hører derfor at jeg får melding og svarer selvfølgelig med en gang. Men det betyr ikke at jeg er kjedelig??

[Gjest Summers]

Omgås du mange eller få jenter?

[AnonymBruker]

Hva?! er man kjedelig fordi man svarer fort på meldinger? Håper ikke folk flest mener det.

Jeg synes selv det er irriterendes å vente på svar, så jeg svarer alltid så fort jeg kan. Dessuten har jeg også alltid mobilen i nærheten, så jeg hører jo hvis det får melding på facebook eller på sms.

Anonymous poster hash: c56b4...24d

[AnonymBruker]

Omgås du mange eller få jenter?

Helt middels, tipper jeg. De jeg omgås mest til vanlig er "gutta", som så mange andre, men jeg har en del venninner også. Ikke så ofte jeg bare avtale å møte en venninne alene uten videre, men det hender i ny og ne det også. Skiller meg nok ikke spesielt ut der. De fleste har vel venner av begge kjønn, men flest og nærmest av samme kjønn som man selv er.

Anonymous poster hash: b55f8...f74

[Gjest Summers]

Helt middels, tipper jeg. De jeg omgås mest til vanlig er "gutta", som så mange andre, men jeg har en del venninner også. Ikke så ofte jeg bare avtale å møte en venninne alene uten videre, men det hender i ny og ne det også. Skiller meg nok ikke spesielt ut der. De fleste har vel venner av begge kjønn, men flest og nærmest av samme kjønn som man selv er.

Anonymous poster hash: b55f8...f74

Tenkte siden du var student, synes det alltid er jenter på kjærestejakt på studentfester.

[AnonymBruker]

Du høres nesten helt perfekt ut, om ikke perfekt.... Synd jeg ikke tør å be deg ut, hehe!

Anonymous poster hash: 5010b...5c1

[Genesis]

Ja, jeg gjør vel egentlig det. Det er bare så vanskelig å gjøre noe med det. Jeg er klar over at den overdrevne ivrigheten fører mer vondt enn godt med seg, men klarer ikke helt å la være. Jeg utstår ikke sosiale spill og hard to get-opplegget, og derfor slipper jeg løs altfor mye. Jeg forstår at ikke alt slikt bare er påtatt spill, misforstå ikke, men det er jo et element av det hos ganske mange.

Det har du nok egentlig ganske rett i. Jeg tror ikke jeg er kjedelig å omgås, det er ikke tiden jeg omgås jenter som ødelegger, men jeg lever nok et ganske kjedelig liv til vanlig. Jeg gjør en hel del sosiale ting, men det gir meg ikke så mye. Derfor har jeg tid og lyst til å svare på meldinger fra de jeg er interessert i raskt. Skal nevnes at jeg ikke svarer på alle meldinger på minuttet, det begrenser seg til de jeg mottar fra jenter jeg er interessert i (eller de som haster veldig), men det er jo de vi snakker om nå. Godt innspill, det gir meg litt å tygge på og jobbe med.

Anonymous poster hash: b55f8...f74

Men det kommuniserer at du aldri driver med noe som er viktigere enn å svare på en sms. Noe som er en gigantisk turn off.

[AnonymBruker]

Hehe, vi er ganske ulike..jeg kan bruke mange dager på å svare på en melding eg har fått fra ei jente jeg har truffet. Er veldig laid back, hele tiden, som person. Har til nå levd et rimelig vilt liv, men vil ikke utdype dette nærmere. Mine erfaringer med damer er at jeg "holder på" med de noen måneder, men klarer ikke å holde på de. Dette har kanskje noe med min livsstil å gjøre. Men mange damer er veldig interessert i meg (noe jeg synes er rart, er ikke så attraktiv ) Det jeg ville fram til er at du helt sikkert kommer til å møte en fantastisk dame en gang, som liker deg akkurat for den du er, og at dere får et trygt og stabilt forhold som varer lenge

Anonymous poster hash: a4fdf...5a2

[AnonymBruker]

Men det kommuniserer at du aldri driver med noe som er viktigere enn å svare på en sms. Noe som er en gigantisk turn off.

Til orientering: dette er ikke en allmenn oppfatning. Jeg blir glad dersom den jeg er interessert i svarer fort, og det tror jeg andre også blir.

Anonymous poster hash: e075c...49b

[Mona26]

Alle mennesker har behov for å bli sett , bli akseptert og oppleve at sine nære og kjære gir bekreftelser. Du trenger mye oppmerksomhet -men til gjengjeld høres det ut som du gir en del også. Jeg er selv som deg, som ønsker en del kontakt med en parter, samtidig som jeg har behov for litt alene tid. Jeg vet det er vanskelig, men forsøk å ikke kvele din partner. Jeg personlig hater å få gaver som er dyre eller litt for personlige tidlig i forholdet. Blir litt desperat og kan fremstå som at man forsøker å kjøpe kjærlighet.

Uansett, ikke heng deg opp i teite datig regler ( eks; ikke ring henne før det har gått 3 dager) . Vær deg selv -men kanskje tone ned desperat-faktoren? Du er en fyr som vil ta plass -da må du finne en jente som er likesinnet.

[AnonymBruker]

Samtidig er jeg nok ikke overraskende ganske sjalu.

Det er ikke et ønske om kontroll, det føles i hvert fall ikke sånn, jeg bare går veldig dypt inn i ethvert forhold. Anonymous poster hash: b55f8...f74

For min del er dette en deal breaker uansett om du er klar over det selv. Prøv å sett deg i jentas posisjon: du er alltid ærlig, alltid trofast og svarer på meldinger så raskt du kan, men allikevel er kjæresten sjalu og mistenker det verste hvis du ikke svarer når telefonen ringer fordi du står i dusjen eller tok en ekstra treningsøkt.

Hvis du oppriktig vil forbedre denne siden av deg syns jeg du skal begynne nå. Kanskje kan du å hjelp til dette ved å snakke med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier et par ganger...

Lykke til

Anonymous poster hash: 4a025...402

[AnonymBruker]

Men det kommuniserer at du aldri driver med noe som er viktigere enn å svare på en sms. Noe som er en gigantisk turn off.

Ja. Jeg begynner å forstå det. For meg handler det egentlig bare om høflighet, det er i hvert fall det jeg forteller meg selv. Grunnen er at det er samme tankegang som gjør at jeg møter opp på minuttet presis til alle avtaler enten det er med en jente jeg er interessert i eller en helt annen jeg skal møte. Forstår likevel at det ikke kommer over som høflighet, men som desperasjon og at man ikke har noe bedre å gjøre.

Alle mennesker har behov for å bli sett , bli akseptert og oppleve at sine nære og kjære gir bekreftelser. Du trenger mye oppmerksomhet -men til gjengjeld høres det ut som du gir en del også. Jeg er selv som deg, som ønsker en del kontakt med en parter, samtidig som jeg har behov for litt alene tid. Jeg vet det er vanskelig, men forsøk å ikke kvele din partner. Jeg personlig hater å få gaver som er dyre eller litt for personlige tidlig i forholdet. Blir litt desperat og kan fremstå som at man forsøker å kjøpe kjærlighet.

Uansett, ikke heng deg opp i teite datig regler ( eks; ikke ring henne før det har gått 3 dager) . Vær deg selv -men kanskje tone ned desperat-faktoren? Du er en fyr som vil ta plass -da må du finne en jente som er likesinnet.

Takk for gode råd. Ja, jeg er en fyr som vil ta plass. Jeg skjønner at jeg nok må finne meg en jente som ikke er helt ulik meg selv på disse punktene jeg har snakket om, men jeg tror jeg har gått et par hakk forbi det igjen. Det er bare godt ment, men det er nok ubehagelig mye for mange. Ellers har du rett i at jeg nok gir mer enn nok oppmerksomhet.

For min del er dette en deal breaker uansett om du er klar over det selv. Prøv å sett deg i jentas posisjon: du er alltid ærlig, alltid trofast og svarer på meldinger så raskt du kan, men allikevel er kjæresten sjalu og mistenker det verste hvis du ikke svarer når telefonen ringer fordi du står i dusjen eller tok en ekstra treningsøkt.

Hvis du oppriktig vil forbedre denne siden av deg syns jeg du skal begynne nå. Kanskje kan du å hjelp til dette ved å snakke med en psykolog eller psykiatrisk sykepleier et par ganger...

Lykke til

Anonymous poster hash: 4a025...402

Det siste du sier er allerede gjort, så intensjonene er det ikke noe i veien med. Føler likevel at jeg bare får bekreftet det jeg allerede vet, selv om jeg har prøvd to forskjellige også. Jeg har et oppriktig ønske om å rydde opp i min fremtoning her, men det ender bare med at jeg blir fortalt hva problemet er, ikke hvordan det løses.

Kan legge til at det nok ikke er noen bekjente som mistenker at jeg har slike problemer. Det kan jeg selvsagt ikke vite helt sikkert, men jeg tror ikke det. Jeg fremstår ikke som spesielt sær.

Jeg vil ellers takke for hyggelige ord fra noen her, det er fint å se at det ikke er bare sorgen

Anonymous poster hash: b55f8...f74

[AnonymBruker]

Det at du er sjalu viser at du ikke klarer å ha tillit til meg, så derfor ville jeg ikke vært i et forhold med deg.

Anonymous poster hash: ca8bd...520

[Genesis]

Til orientering: dette er ikke en allmenn oppfatning. Jeg blir glad dersom den jeg er interessert i svarer fort, og det tror jeg andre også blir.

Anonymous poster hash: e075c...49b

Hva du tror spiller ingen rolle. Dette er absolutt en allmenn oppfatning og vedtatt sannhet. Og slike oppstår ikke helt uten grunnlag. Dessuten skriver du ikke om du er kvinne eller mann, noe som har stor betydning. Menn er mer tilgivende på neediness enn kvinner.

[Genesis]

Ja. Jeg begynner å forstå det. For meg handler det egentlig bare om høflighet, det er i hvert fall det jeg forteller meg selv. Grunnen er at det er samme tankegang som gjør at jeg møter opp på minuttet presis til alle avtaler enten det er med en jente jeg er interessert i eller en helt annen jeg skal møte. Forstår likevel at det ikke kommer over som høflighet, men som desperasjon og at man ikke har noe bedre å gjøre.

Takk for gode råd. Ja, jeg er en fyr som vil ta plass. Jeg skjønner at jeg nok må finne meg en jente som ikke er helt ulik meg selv på disse punktene jeg har snakket om, men jeg tror jeg har gått et par hakk forbi det igjen. Det er bare godt ment, men det er nok ubehagelig mye for mange. Ellers har du rett i at jeg nok gir mer enn nok oppmerksomhet.

Det siste du sier er allerede gjort, så intensjonene er det ikke noe i veien med. Føler likevel at jeg bare får bekreftet det jeg allerede vet, selv om jeg har prøvd to forskjellige også. Jeg har et oppriktig ønske om å rydde opp i min fremtoning her, men det ender bare med at jeg blir fortalt hva problemet er, ikke hvordan det løses.

Kan legge til at det nok ikke er noen bekjente som mistenker at jeg har slike problemer. Det kan jeg selvsagt ikke vite helt sikkert, men jeg tror ikke det. Jeg fremstår ikke som spesielt sær.

Jeg vil ellers takke for hyggelige ord fra noen her, det er fint å se at det ikke er bare sorgen

Anonymous poster hash: b55f8...f74

Det kjedelige svaret er at du må finne en kvinne du ikke anser som bedre enn deg selv. Dette kan være helt ubevisst, og at du ikke rent objektivt tenker at hun er det. Men hvis du tar deg selv i å ville kontakte henne hele tiden, ikke får svart fort nok, og at du på andre måter innretter deg etter henne (for eksempel at du er villig til å bryte en annen avtale fordi du ellers ikke hadde fått sett henne på en uke), er det et tegn på at maktbalansen allerede er forskjøvet feil vei. Ofte vil dette føre til at du blir uinteressant som partner.

Den eneste måten å endre et slikt mønster er å gradvis bli mer og mer komfortabel med den type kvinner du sikter etter, for eksempel gjennom vennskap med attraktive kvinner. Man har en tendens til å ubevisst utstråle hvilke type mennesker man er komfortable med og ikke. For eksempel er det jo mange som mener at en del vakre kvinner er bitchy, eller at modellkjekke menn er drittsekker. Ofte er dette bare at man blir usikker i deres nærvær, noe de selvfølgelig merker, at man ikke tør å gi av seg selv, og på denne måten ikke innbyr til genuin kontakt. Deretter projekterer man dette over på den andre, ved å hevde at det var de som var overlegne.

Dette fenomenet har jeg sett utallige ganger, og bare det å være det bevisst vil hjelpe deg mye. Legg merke til små endringer i atferdsmønsteret ditt når du omgås forskjellig type kvinner, og du vil være et steg videre på veien. Jeg tipper du kommer til å identifisere et par ting, og da kan du jobbe ut i fra dette. Lykke til!

[AnonymBruker]

Det kjedelige svaret er at du må finne en kvinne du ikke anser som bedre enn deg selv. Dette kan være helt ubevisst, og at du ikke rent objektivt tenker at hun er det. Men hvis du tar deg selv i å ville kontakte henne hele tiden, ikke får svart fort nok, og at du på andre måter innretter deg etter henne (for eksempel at du er villig til å bryte en annen avtale fordi du ellers ikke hadde fått sett henne på en uke), er det et tegn på at maktbalansen allerede er forskjøvet feil vei. Ofte vil dette føre til at du blir uinteressant som partner.

Den eneste måten å endre et slikt mønster er å gradvis bli mer og mer komfortabel med den type kvinner du sikter etter, for eksempel gjennom vennskap med attraktive kvinner. Man har en tendens til å ubevisst utstråle hvilke type mennesker man er komfortable med og ikke. For eksempel er det jo mange som mener at en del vakre kvinner er bitchy, eller at modellkjekke menn er drittsekker. Ofte er dette bare at man blir usikker i deres nærvær, noe de selvfølgelig merker, at man ikke tør å gi av seg selv, og på denne måten ikke innbyr til genuin kontakt. Deretter projekterer man dette over på den andre, ved å hevde at det var de som var overlegne.

Dette fenomenet har jeg sett utallige ganger, og bare det å være det bevisst vil hjelpe deg mye. Legg merke til små endringer i atferdsmønsteret ditt når du omgås forskjellig type kvinner, og du vil være et steg videre på veien. Jeg tipper du kommer til å identifisere et par ting, og da kan du jobbe ut i fra dette. Lykke til!

Her var det mye nyttig og ting jeg kan kjenne meg igjen i. Spikeren på hodet store deler av innlegget. Jeg har få problemer med å omgås attraktive venninner jeg har kjent siden vi var små, men å stifte nye vennskap med attraktive kvinner er langt verre. Fomlesen, som tidligere nevnt.

Problemet mitt er ikke det å kunne finne meg noen på byen. Det har jeg minimal interesse for uansett, det må jeg få understreke, jeg mener bare at jeg ikke er så klønete face to face. På studiet skjer det også med ujevne mellomrom at jeg har en en kveld med typisk tenårings-"roting" på byen. Så prater vi litt sammen i ettertid, møtes kanskje en gang eller to med suksess også. Deretter blir jeg nok for intens, og så dør det ut. Det er det samme mønsteret hver gang. Jeg er forberedt på at jeg kommer til å dumme meg ut på samme måte som sist, men jeg klarer ikke helt avverge det.

Du har veldig rett i mye, og du sier det egentlig enklere og greiere enn noen har gjort før deg. Jeg får forsøke å tilpasse meg det. Tusen takk!

Anonymous poster hash: b55f8...f74