Følelsesløs psykopat. Jeg?

[AnonymBruker]

I går gjorde min første kjærlighet slutt med meg. ''Jeg elsker deg ikke lenger'', kom det ut av munnen hans.

Jeg trodde jeg skulle bli helt knust, men jeg har det jo bra nå? Hvordan? Det er jo ikke det at jeg ikke har elsket han, for jeg har gitt alt jeg har hatt til han. Men jeg har kjent på at han har sluttet å elske meg for 2 måneder tilbake, men det er nå jeg får det bekreftet.

Tror dere at jeg

1. Er sjokkert og at sørgeperioden kommer?

2. Er over sørgeperioden på de 2 månedene fordi jeg alltid levde i usikkerhet og nå endelig har jeg fått det bekreftet og har vært forberedt på det?

Anonymous poster hash: c90f4...7a2

[Gjest Sebraen]

.

Endret 5. januar 2014 av Sebraen

[AnonymBruker]

Hvorfor dveler du over dette? Hvorfor ikke bare være glad for at hjertet ditt ikke ble knust og gå videre?

''Det er alltid stille før storm''

Anonymous poster hash: c90f4...7a2

[Gjest Sebraen]

.

Endret 5. januar 2014 av Sebraen

[zen]

Det finnes ikke noen riktig eller gal måte å reagere på. Ikke spekuler så mye, bare ta det som det kommer.

[Gjest Seajewel]

Det kan jo være at du har blitt såpass vant med tanken, at det ikke kom som noen overraskelse psykisk. Kanskje også en slags lettelse fordi du slipper å lure på og bekymre deg mer. Det kan jo hende at han har såra deg såpass mye tidligere, at følelsene for han er såpass dempet/forsvunnet over tid allerede?

[Mona26]

Hos meg har jeg somregel samme mønster; først så tar jeg det hele kjempe fint, kan si til venninner at det var til det beste. Osv. Så trinn 2: sinne. Jeg husker plutselig alle krangler vi har hatt -alle gangene han har tråkket på meg. Så blir det masse drittsnakking om han med venninne. Plutselig sniker trinn 3 inn; idealiseringen. Da er x en pluttselig en Gud og jeg husker alt det gode.

Vanligvis blekner minnet etterhvert. Det som er vanskeligst for meg er å gi slipp på sinnet. ( sint fordi han på en eller annen måte har avvist meg -at for ham var jeg ikke god nok) sinnet er bare en forsvarsmekanisme -ofte lettere å være sint enn trist.

Kjærlighetssorg er vondt men er ikke permanent. Det slipper tak og gir rom for en kjærlighet bedre enn den du mistet.

Kanskje du følger samme mønster som meg, eller kanskje du innderst inne viste at det var feil og dermed ikke har noe å sørge over. Lykke til

[AnonymBruker]

Det kan hende du ikke har hatt de største følelsene for ham, eller at du ikke har trivdes godt nok i forholdet, til at det svir når det ble slutt. Føler du litt lettelse, kanskje? Det er lov!

Dersom svaret er at du har hatt sterke følelser, hatt det flott i forholdet jevnt over, og at det var en enorm overraskelse at det ble slutt, tror jeg sjansen er stor for at du får en reaksjon når sjokket har lagt seg.

Anonymous poster hash: f7750...d56