Er og har

[LukaFrost]

Jeg er av den overbevisning at mange bruker er og har feil, men jeg finner ikke noen skriftlig kilde å søke støtte i. Kanskje noen her kan hjepe meg?

Jeg ser stadig at klesbutikkene har følgende skilt:

Nyhetene er ankommet!

Jeg mener det vil være mer korrekt med:

Nyhetene har ankommet!

Er er jo noe som skjer nå. Har er noe som har skjedd.

Andre varianter jeg har sett:

En mann er blitt drept. Her vil jeg skrive har.

Han er blitt syk. Her vil jeg også skrive har. Hvis er skal brukes vil jeg skrive: han er syk.

kan noen bistå om dette temaet?

[AnonymBruker]

Både "er" og "har" kan brukes for å danne perfektum. De gangene "er" kan brukes, dreier det seg om perfektive handlinger, altså handlinger som har et klart definert sluttpunkt.

Anonymous poster hash: 903e9...52f

[Gjest Eurodice]

Jeg er av den overbevisning at mange bruker er og har feil, men jeg finner ikke noen skriftlig kilde å søke støtte i. Kanskje noen her kan hjepe meg?

Jeg ser stadig at klesbutikkene har følgende skilt:

Nyhetene er ankommet!

Jeg mener det vil være mer korrekt med:

Nyhetene har ankommet!

Er er jo noe som skjer nå. Har er noe som har skjedd.

Andre varianter jeg har sett:

En mann er blitt drept. Her vil jeg skrive har.

Han er blitt syk. Her vil jeg også skrive har. Hvis er skal brukes vil jeg skrive: han er syk.

kan noen bistå om dette temaet?

Alle disse eksemplene er korrekte, det vil si du tar feil. Bøyning med "å være" brukes ved bevegelsesverb og "å bli". Altså i perfektum: er blitt, er (an)kommet osv. Pluskvamperfektum: var blitt, var (an)kommet.

Edit: Tilføyet noen ord.

Perfektum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Perfektum er en grammatisk tid. Norsk språkråd tilrår at en i skoleverket kaller den presens perfektum.

På norsk brukes perfektum å uttrykke handlinger som startet i fortiden, men som fortsetter, eller har virkning i nåtiden. Tiden kan også brukes for å uttrykke et hendelse i fremtiden som må fullføres før en annen hendelse kan skje (futurum exactum).

Formen lages ved å sette hjelpeverbet har sammen med perfektum partisipp av hovedverbet. Hvis hovedverbet er et intransitivt overgangsverb, brukes hjelpeverbet er i stedet for har. Dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge følger denne regelen, mens østnorske dialekter stort sett bruker har overalt. Påvirkning fra østnorsk gjør at har er blitt vanligere, og det regnes ikke lenger som en feil å bruke ordet ved intransitive overgangsverb i skriftlig norsk.

Perfektum passiv dannes ved å sette «er» sammen med «blitt» og perfektum partisipp av hovedverbet. Det er vanlig å utelatte «blitt», hvis setningen likevel blir forståelig.

Eksempler på perfektum:

• Jeg har spilt fotball i ti år, og håper å fortsette. (I motsetning til preteritum: Jeg spilte fotball i fem år, men måtte gi meg på grunn av kneet.)
• Grunneieren har hugd ned treet. (Transitivt verb, altså må har brukes)
• De er reist til syden. (Intransitivt verb som beskriver en overgang, er passer best)
• De har reist mye. (Samme intransitive verb, men nå om en gjentatt handling, har må brukes)
• Om seks måneder har du tatt eksamen, og kan begynne å arbeide. (Futurum exactum)
• Graset er (blitt) slått av Per. (Perfektum passiv, i motsetning til aktiv: Per har slått graset.)

Endret 14. desember 2013 av Arabella

[AnonymBruker]

Sjekk også denne siden: http://www.riksmalsforbundet.no/Språktjenester/Språkspalten/Diverse.aspx?PID=329&M=NewsV2&Action=1&NewsId=428

Anonymous poster hash: 25dff...57e