Er dette retferdig?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg og mannen er 26 og 27 år.Han har store deler av tiden vi har vært sammen tatt en krevende utdannelse på deltid, i tilleg til å jobbe mye. Dette fører til at vi får svært lite tid sammen som par, og vi må vente med barn osv. til han er ferdig.

Nå har han holdt på i 3,5 år og skal holde på i 2 år til.

Jeg er snart ferdig med min utdannelse og går her å tripper etter å bli gravid.

Jeg føller jeg gir han veldig mye ved å gå her å vente og vente og nesten ikke se noe til han, og alle mine drømmer som huskjøp baby og bryllup må utsettes til han er ferdig.

Egentlig burde han ikke vært i noe forhold da han har så lite tid til kjæreste.

Nå har det seg sånn at han egentlig skulle vært ferdig om 1,5 år, men han må ta et halvår til. Jeg blir hellt deppa av tanken. For dere virker sikkert et halvår ekstra som ingenting, men når jeg har vært klar for huskjøp og baby i over et år allerede virker to år til uendelig lenge. Ikke minst hadde jeg gledet meg enormt til vi kunne være et "normalt" par med tid til hverandre igjen.

Og innerst inne syns jeg det er litt urettferdig at han skal styre alt av når vi kan få baby, hus osv. Jeg forstår jo at han må få lov å gjøre seg ferdig med utdannelsen sin, men han hadde hatt råd til å jobbe mindre og gjøre det på et halvår kortere tid. Han hadde også hatt råd til å jobbe litt mindre og bruke mer tid på forholdet, men det har ikke vært aktuellt, da han vil ha råd til billån og en dyr fritidsaktivitet/hobby.

Jeg synes jeg har vert veldig tålmodig og det sier han selv også, og jeg syns som sagt hele greia er litt urettferdig. Synspunkter?

Anonymous poster hash: ad81c...fc3

[Gjest]

Du har jo valgt han selv...

Hvis du ikke er fornøyd, så får du ta en vurdering på hva du skal gjøre videre.

Generelt så mener jeg at man ikke tjener så mye på å være alt for snill og tolmodig. Man må sette fornuftige krav og ikke utslette seg selv og sine egne ønsker.

Mannen prioriterer hobby og bil foran deg. Hva sier det deg om prioriteringen hans?

Når ser han for seg å være klar for hus og barn?

Kan du kommunisere at prioriteringen hans gjør deg utrygg på forholdet?

[Gjest Katten.]

Så ting som utdanning, jobb, billån og en hobby (som han mer eller mindre må legge på hylla når det blir familie på gang), er bare tøys. Det som virkelig er et must er at en må ha baby?

Når dere får en baby vil faktisk hele livet deres forandres. For alltid.

Skjønner godt at han vil være ferdig med sitt innen da.

Du har vært klar for baby og hus i ett år, og sliter med å vente i to år til. Han vil ha forandret livet sitt - for evig - etter du får en baby.

[Gjest Gjest]

Forstår godt at mannen vil bli ferdig med sin utdannelse før han smeller noen på tjukken.

[Berit]

Synes også at din mann høres fornuftig ut og gjør det rette. Kunne skrevet noe av det samme som innlegget til Katten.

Ja, det er rettferdig av han. Det er ikke rettferdig av deg å presse på med at han må bli klar for baby og andre forpliktelser. Samtidig forstår jeg godt at det er det du ønsker. Likevel synes jeg det er mest viktig å ta hensyn til den partneren som ikke føler seg klar til å sette barn til verden. Det er mest rettferdig ovenfor barnet som skal bli født.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Ja jeg har valgt han selv, men da hadde jeg ikke fanari om at han skulle være så opptat over så mange år.

Og selvølgelig synes jeg det er trist at han prioriterer bil og hobby over meg. Nå er det ikke sånn at vi aldri har tid sammen, men det er veldig lite. Jeg tor ikke han mener noe vondt med det, han er bare veldig ambisiøs og vil leve godt samtidig som han studerer.

Han ser for seg barn og hus når han er ferdig med studiene.

Jeg kjenner at jeg må ta en prat med han om hele situasjonen når han er ferdig med eksamen etter jul.

Dere som er "på hans side". Jeg sier jo at jeg mener han må få gjøre ferdig utdannelsen, selvfølgelig er ikke det bare tull. Men han kunne valgt enn annen måte å gjøre det på, som innebærer dårligere økonomi for en periode, men der han ble ferdig et halvt år tidligere og fikk mer tid til oss.

Er jeg virkelig helt urimelig som synes det er litt urettferdig at han ikke gjør dette? Totalt kommer han til å ha studert 5,5 år av forholdet vårt, der det er svært lite rom for tid til oss sammen.

Jeg hadde forstått det om han tok en vanlig utdannelse, da har man jo mye tid til hverandre, men jeg mener virkelg at vi har lite tid sammen. Det er kasnkje snakk om 2-3 timer noen ganger i mnd, en 4-5 dagers ferietur hvert år og kanskje en helg utenom dette der vi reiser bort.

Anonymous poster hash: ad81c...fc3

[Frøken Smilla]

Hvis det er tid sammen som kjærester du savner, råder jeg deg virkelig til å sette babyplanene på vent. Det blir ikke mer kjærestetid av å få baby, snarere tvert i mot!

[AnonymBruker]

Det er tid sammen jeg savner. Jeg ser poenget ditt, men jeg savner tid sammen, ikke bare som kjærester. Når han er ferdig med studiene og vi får en familie kommer vi til å ha mer tid sammen selv om det er med barna tilstede. Men jeg tenker at vi bør ha litt tid sammen bare vi to før vi får barn ja

Anonymous poster hash: ad81c...fc3

[Gjesten]

Han er jo nødt til å jobbe hvis han skal kunne betale billånet, og jeg synes overhodet ikke én hobby er mye å kreve å få ha. Jeg synes det virker som du forventer litt mye. Hvis dette virkelig er mannen du skal ha barn og hus med, så har dere resten av livene deres til å være sammen. Ikke be ham kutte ut hobbyen sin for deg, og la ham for all del bli ferdig med utdannelsen før dere kjøper hus og lager barn.

[Erazor]

Synes ikke at dette virker urettferdig da premissene for forholdet har vært der helt fra begynnelsen av.

Problemet er vel heller at dere er på forskjellig sted. Som du sier selv, du er verpesyk og har lyst til å få barn og hus og ring på fingeren så snart som mulig. Men om du vil ha dette med ham, så må du vente. Spørsmålet da blir om du orker å vente.

Å legge ekstra press på kjæresten din blir urettferdig mot ham. Jeg foreslår at i stedet for å bare «vente», så kan du fylle tiden med noe annet meningsfylt som du ikke nødvendigvis vil ha like mye tid til når du er gravid og har barn. Det er viktig å ha noe i livet sitt som ikke bare involverer mann og barn - noe du kan drive med og som du liker å gjøre for din egen skyld. Jeg tror det vil hjelpe deg både nå og senere i forholdet, slik at du ikke gjør deg selv avhengig av at kjæresten er der hele tiden.

[Gjest Lite nytt]

Dersom du skulle fått en unge med han nå, så vil du jo i praksis bli alenemor. Det er ikke noe å trakte etter!

Synes du det er rettferdig overfor han å skulle få ett barn som han ikke ville sett (minimalt) pga studiene sine?

Jeg mener mannen din er den fornuftige her. Jeg har full forståelse for klokka di som tikker og går. Bruk heller tiden du har nå til å gjøre din egen karriere og ha fritid sammen med venner og familie.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle jegmå inrømme at jeg er overasket over å få så lite støtte. Jeg får gå i meg selv igjen og tenke gjennom dette en gang til

Lite nytt: Det har aldri vært et tema å få barn før han er ferdig, nettop på grunn av det du skriver om lite tid med barnet.

Det jeg snakker om er at jeg synes han kunne spart opp litt penger slik han kan jobbe mindre eller ikke jobbe i heletatt i f.eks et halvår og ta noen ekstra fag da, i stedet for å bruke et ekstra halvår på disse fagene. Da hadde han blitt ferdig et halvt år tidligere, slik som planen var oprinnelig. Men han er ikke villig til dette.

Han tjener absolutt mer enn han trenger og kunne lett spart en del men alt bortsett fra faste utgifter går til hobby. Han hadde på ingen måte behøvd å bruke så mye penger på hobby som han gjør- det er både en praktisk del og en "samle på ting" del av hobbyen hans. Jeg mener han kunne trappet ned på "samle på delen" en periode og spart pengene, det hadde ikke gått utover den praktiske delen av hobbyen. Men dette er han ikke villig til.

Anonymous poster hash: ad81c...fc3

[Gjest]

Bor dere sammen?

Det virker ikke slik sånn du uttrykker deg. At dere ser hverandre såpass lite.

Jeg ville aldri planlagt å få barn med en mann jeg ikke hadde "prøvebodd".

Kan dere bli samboere? Da vil dere se hverandre mer. Og du vil kanskje se en del "hverdagssider" ved han som du ville ha godt av å få øynene opp for.

Uansett så ville det for meg være et rødt blinkende lys at han ikke prioriterer tid sammen høyere.

Og at det å eie dyr bil er mer verdt enn å bli raskere ferdig med studiene.

Er forholdet deres så sikkert som du tror? Er det deg han vil gifte seg med? Har han fridd, i det minste?

[AnonymBruker]

Vi har bodd sammen i flere år. Når jeg beskrev tiden vi har sammen så mener jeg når vi finner på noe. Jeg ser han jo når vi spiser middag sammen og om kvelden når vi legger oss. Men middagen er en kjapp affære, fordi hanskal på kontoret eller skolen å lese, og det blir sjelden tid til å snakke så mye sammen når vi legger oss, fordi han er sent i seng og sliten og jeg må tidlig opp neste dag.

Jeg synes også det er rart dette med bilen, men det rareste er denne hobbyen hans. Der kunne han virkelig ha spart en del penger hvis han bare ville. Og de pengene kunne han brukt til å spare penger så han kunne studert heltid noen mnd og blitt ferdig med studiene et halvt år tidligere.

Nei, han har ikke fridd, selv om han vet veldig godt at jeg ønsker det, og han har sagt han vil det selv når tiden er inne...

Anonymous poster hash: ad81c...fc3

[AnonymBruker]

Vi har bodd sammen i flere år. Når jeg beskrev tiden vi har sammen så mener jeg når vi finner på noe. Jeg ser han jo når vi spiser middag sammen og om kvelden når vi legger oss. Men middagen er en kjapp affære, fordi hanskal på kontoret eller skolen å lese, og det blir sjelden tid til å snakke så mye sammen når vi legger oss, fordi han er sent i seng og sliten og jeg må tidlig opp neste dag. Jeg synes også det er rart dette med bilen, men det rareste er denne hobbyen hans. Der kunne han virkelig ha spart en del penger hvis han bare ville. Og de pengene kunne han brukt til å spare penger så han kunne studert heltid noen mnd og blitt ferdig med studiene et halvt år tidligere. Nei, han har ikke fridd, selv om han vet veldig godt at jeg ønsker det, og han har sagt han vil det selv når tiden er inne... Anonymous poster hash: ad81c...fc3

Det er da ikke det minste rart, han har tydeligvis ikke noe lyst på barn/hus/giftemål enda, og vil heller prioritere hobby, studier og bil en stund til, og det må da være helt ok det.

Barn er en såpass stor greie at der bør da begge være klar for det før man setter igang, så jeg syns ikke han virker urettferdig, men heller fornuftig som ikke lar seg stresse inn i det fordi DU har lyst, når han selv ikke har lyst.

Her bør du tenke over om du er villig til å vente til han er klar, eller om du heller bør bryte og finne deg noen andre som har samme ønsker som deg.

Anonymous poster hash: 9cdf3...b37