Hvordan takler dere respektløs oppførsel?

[AnonymBruker]

Som det står i overskriften, lurer jeg rett og slett på hvordan dere takler respektløs oppførsel.

Reagerer dere ulikt om dere snakker i telefonen, eller om det er ansikt til ansikt?

Hva gjør dere hvis dere ikke får brutt inn i en eventuell utskjelling?

Jeg har et problem med en person som alltid tar det ut på meg når han ikke har det bra, og nå har jeg bestemt meg for at nok er nok.

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det an, og vil gjerne ha noen tips til hva jeg kan si neste gang han behandler meg som dritt.

Anonymous poster hash: 834dc...0f4

[AnonymBruker]

Ved å kutte all kontakt, eller ned til et minimum. Det finnes ikke mer å hente når det er gått så langt.

Anonymous poster hash: d4bea...249

[Elsker livet]

Jeg prøver å være så respektfull som mulig, uten å vise at jeg lar meg pelle på nesen. Jeg gjentar mitt til det kjedsommelige. Blir det usaklig drittslenging velger jeg å overse det.

Syns det er vanskelig å komme med tips så lenge vi ikke har et mer konkret eksempel

[Hedgehog]

Dersom noen skjeller meg ut (noe jeg ennå ikke har opplevd i mitt lange liv) så hadde jeg vel nesten begynt å le tror jeg De mest usikre og mindre oppegående personene er de som skjeller ut mest (er mest høyrøstet i diskusjoner), derfor tror jeg det ikke ville gått nevneverdig inn på meg

[Pinkee]

Vanligvis blir jeg stum, for det kommer alltid som et sjokk på meg at folk kan oppføre seg slik.

Men, du kjenner karen, å vet hva han bruker komme med av sure oppgulp. Så da må du bare finne svar på tiltale til de vanlige sakene. Og, mote deg opp til å bruke dem.

[Lea2]

Tror jeg er relativt flink til å ikke synke ned på andres nivå når det gjelder sånt. Som regel prøver jeg å avspore, forklare eller forsvare meg selv et par ganger. Ser jeg at det er nytteløst eller blir bedt om å holde kjeft, så holder jeg kjeft og lar personen fortsette uten å si et ord. Når det tar slutt prøver jeg igjen å forklare/forsvare. Om jeg heller ikek da får sagt det jeg vil si, så spør jeg om personen er ferdig og informerer om at jeg forlater rommet.

I en telefonsamtale er det nesten det samme, men jeg legger på i stedet.

De gangene dette har skjedd har det mest sannsynlig ikke vært meg personen(e) har vært sint på, men jeg var kanskje dråpen som fikk det til å renne over eller var i nærheten da det smalt. Høylytt utskjelling (gjerne i andres nærvær) er noe av det desidert verste jeg vet og jeg har ingen respekt for det i det hele tatt. Om det er noe, så ro deg ned, vær saklig og snakk rolig. Gi meg sjansen til å forsvare meg eller beklage.

[AnonymBruker]

Ved å kutte all kontakt, eller ned til et minimum. Det finnes ikke mer å hente når det er gått så langt.

Anonymous poster hash: d4bea...249

Jeg har så lite kontakt som jeg kan ha. Dessverre kan jeg ikke kutte helt ut.

Jeg prøver å være så respektfull som mulig, uten å vise at jeg lar meg pelle på nesen. Jeg gjentar mitt til det kjedsommelige. Blir det usaklig drittslenging velger jeg å overse det.

Syns det er vanskelig å komme med tips så lenge vi ikke har et mer konkret eksempel

Det er litt vanskelig å komme med et konkret eksempel, men jeg skal prøve å utdype.

Hans mening er den riktige, alltid.

Det finnes ingen nyanser, alt er svart eller hvitt.

Hvis noen er uenige med ham, eller ikke gjør som han ville gjort, så er det alltid galt.

Når han er stresset, lei seg, redd, usikker, eller andre ting som han ikke takler, da trekker han fram ting han har irritert seg over, ofte mange år tilbake i tid, og så fokuserer han på det i stedet for å takle egne følelser.

Det hele er veldig enkelt, han føler seg bedre når han får tråkket meg ned.

Et eksempel kan være at han skjelte meg ut for at jeg ikke har svart på en e-post jeg fikk fra X for to år siden.

At jeg er et grusomt menneske som ikke tenker på andres følelser, og at jeg må ta hensyn til at X er gammel og syk, og kanskje ikke vil være hos oss så veldig mye lengre.

Utskjellingen består da av en god del personkarakteristikker og ukvemsord.

Jeg kommer aldri til orde, og får ikke forklart at jeg har sendt minst 20 e-poster til X etter dette, og at vi ikke har noe usnakket oss i mellom, så hele ender med at jeg enten begynner å gråte, eller at jeg sier "du har rett, jeg er et grusomt menneske".

Hvis jeg underkaster meg, blir han alltid rolig og blid, og forventer at jeg skal være like blid etterpå. Og hvis jeg ikke klarer det, så er det en ny grunn til å skjelle meg ut.

Da er jeg uforsonlig, bærer nag, og er et grusomt menneske på grunn av det.

Så kommer det fram i ettertid at utskjellingen ikke hadde noe med meg å gjøre i det hele tatt, men at det har skjedd noe han ikke har taklet, og har da tatt det ut på meg i stedet for.

Han ber heller aldri om unnskylding etter slike episoder.

Anonymous poster hash: 834dc...0f4

[AnonymBruker]

Vanligvis blir jeg stum, for det kommer alltid som et sjokk på meg at folk kan oppføre seg slik.

Men, du kjenner karen, å vet hva han bruker komme med av sure oppgulp. Så da må du bare finne svar på tiltale til de vanlige sakene. Og, mote deg opp til å bruke dem.

Jeg vet aldri hva som vil komme, og hvilke grunner han kan ha for å skjelle meg ut, så det er dessverre litt vanskelig å forberede meg på det.

Anonymous poster hash: 834dc...0f4

[Lea2]

Hva med å bryte helt gjennom og si: "Jeg kan snakke med deg når du har roet deg ned" og så bare gå/legge på? Eller be om å få det på e-post / skriftlig?

[AnonymBruker]

Respektfull grensesetting, og korte, greie beskjeder.

Face to face eller på telefon går greit for min del, men tårene kommer ganske lett.

SMS er en annen historie... Jeg får sms-diare hvis noen beskylder meg for noe som ikke er sant, fordi jeg blir stressa, sint, lei meg, prøver å stå opp for meg selv og bare vil ordne opp i alt samtidig som jeg prøver å sette ned foten for uakseptabel oppførsel. Det er bare bensin på bålet, og så blir jeg den som liksom er helt out of line, han sitter der som den "uskyldige" som blir "kjeftet opp", og jeg må krype hvis jeg vil vi skal være venner igjen, mens han vil bare "glemme det" og distansere seg fra destruktive meg (enda han begynte...). Ikke gjør det på den måten, ihvertfall!

Ro heeeelt ned.

"Skal jeg snakke med deg, må du roe deg ned." (Pass på at man er rolig selv når man sier det)

"Hvis du ikke lar meg komme til orde så vil jeg ikke prate med deg." (Legg på hvis han ikke hører etter)

"Du, kan du gjøre meg en tjeneste å ringe tilbake om et par timer? Da hadde jeg blitt veldig takknemlig!" (To timer senere har han kanskje tenkt seg om og kan snakke rolig)

"Jeg er ikke enig". Punktum.

"Jeg vil ikke krangle". Punktum.

"Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å få deg til å forstå". Punktum.

Det kan også være lurt å spørre hvorfor han egentlig vil være sammen med deg, da det ikke virker som om han har det særlig bra i forholdet, og at du selv ønsker et forhold hvor man er snille med hverandre.

Anonymous poster hash: 2e7fd...584

[Gjest .-L-.]

Kommer annpå hvem som oppfører seg respektløst. Er det en random ignorerer jeg bare oppførselen, men hvis det er venn så konfronterer jeg h*n med det når vi er alene sammen.

[Lea2]

Om ingenting fungerer (av den saklige sorten), så går det an å avlede også. Begynn å synge, hoppe opp og ned, rekk opp hånda, ett eller annet som får personen til å miste fokus, i beste fall å begynne å le.

Har kun testet dette på kjæresten en gang og da ikke under "utskjelling", men en krangel som gikk litt vel mye over styr og ble banal og teit.

[AnonymBruker]

Takk for mange gode tips!

Jeg ser at noen tror at det gjelder en jeg er i forhold med, det er det ikke!

Det er en person jeg ikke må møte, eller snakke med, så veldig ofte, men som jeg må ha kontakt med.

Anonymous poster hash: 834dc...0f4

[AnonymBruker]

Men, hvorfor må du ha kontakt med den personen da? Slik du beskriver personen er ikke den personen bra for deg på noe vis. Barnefar? Bror? Ingen er verdt å holde kontakt med når de er sånn imot deg.

Anonymous poster hash: d4bea...249

[AnonymBruker]

Men, hvorfor må du ha kontakt med den personen da? Slik du beskriver personen er ikke den personen bra for deg på noe vis. Barnefar? Bror? Ingen er verdt å holde kontakt med når de er sånn imot deg.

Anonymous poster hash: d4bea...249

Far.

Jeg har god kontakt med min mor, og må omgås han av og til for å omgås henne.

Bror har tatt etter far, og behandler meg på samme måte, men han trenger jeg ikke omgås, og i alle fall aldri alene.

Anonymous poster hash: 834dc...0f4

[spinnwild]

Jeg synes TS skal si ifra før neste utbrudd. Ta det opp med ham mens han er rolig.

Personlig bruker jeg å enten le og gå, eller si rett ut at dette er respektløst/tåpelig/osv.

Også tar jeg det opp med dem på et senere tidspunkt om dette er noe som har gjentatt seg.

[Gjest Heartbeat]

Jeg sier ifra hva jeg mener med engang.

Enten det skjer face to face eller i tlf. Er ikke redd for å si min mening,

[AnonymBruker]

Jeg synes TS skal si ifra før neste utbrudd. Ta det opp med ham mens han er rolig.

Personlig bruker jeg å enten le og gå, eller si rett ut at dette er respektløst/tåpelig/osv.

Også tar jeg det opp med dem på et senere tidspunkt om dette er noe som har gjentatt seg.

Dette har jeg prøvd flere ganger, men han tåler det ikke, og det blir bare starten på en ny utskjelling.

Som jeg skrev, mener han at han alltid har rett, og at han aldri gjør noe feil.

Han kjefter aldri, i følge han selv, han "sier bare meningen sin", og "det må jeg få lov til".

Anonymous poster hash: 834dc...0f4

[Gjest Arch]

Da hadde jeg gått. Jeg står ikke å tar i mot drit.

Er han i mitt hus hadde jeg vist ham døren.

[spinnwild]

Dette har jeg prøvd flere ganger, men han tåler det ikke, og det blir bare starten på en ny utskjelling.

Som jeg skrev, mener han at han alltid har rett, og at han aldri gjør noe feil.

Han kjefter aldri, i følge han selv, han "sier bare meningen sin", og "det må jeg få lov til".

Anonymous poster hash: 834dc...0f4

Da får du kontre med at det synes du er ubehagelig og uhøflig. Hvis han ikke kan snakke rolig til deg, så kan han drite i å snakke til deg.

Om han ikke bryr seg om slikt, så hadde jeg prøvd å kutte kontakt, og ellers bare stått å sett på han når han snakker. Det hjelper å øve seg litt på blikket først :-P