Han er så negativ!

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min er i tjueårene og har bodd sammen i mange år. Han har egentlig alltid vært ganske negativ og unnvikende, og han blir fort irritert og sint for det jeg regner som småting. Jeg er hans rake motsetning.

Dette har aldri plaget meg særlig mye før, mest fordi jeg er så positiv og alltid ser det beste i alle situasjoner. Om han oppfører seg slik vet jeg alltid hva jeg skal gjøre for å "dempe" situasjonen. Men nå er jeg lei. Jeg er lei av å alltid måtte føye meg etter hans humør, og å alltid måtte være på vakt for hva han kan komme til å reagere på. Det føles som om han drar meg med ned.

Han vil aldri gjøre noe hvis ikke han har bestemt det. Han eier ingen ambisjoner i livet. Han utsetter alt som kan eller bør gjøres, og om det ikke MÅ gjøres så gjøres det ikke. Og den biten jeg liker minst, han blir så irritert på meg. Det kan være så enkelt at jeg fikser viktige ting, som jeg alltid må gjøre, og spør han om hjelp på grunn av et eller annet han må gjøre/skrive under på. Da maser jeg og plager han. Samme om jeg spør om hjelp til husrengjøring, lufting av hunden, betaling av regninger eller hva som helst.

Han jobber en helt vanlig jobb, 8-16, og gjør da ingenting på kvelden. Enten data, Playstation eller Tv. Jeg jobber deltid og studerer heltid, og bruker mye tid på studier og alt annet som må gjøres. Han sier han ikke kan gjøre noe fordi han er sliten, er ikke jeg sliten?

Den største, og egentlig en av de eneste store kranglene vi har hatt, var for noen uker siden. Han er veldig positiv til barn, huskjøp og alt det der, og snakket da om dette. Det eksploderte for meg, jeg sa at barn skjer ikke fordi jeg aldri i verden vil ha barn med noen som oppfører seg slik som han. Og huskjøp kn vi bare glemme, fordi jeg er den eneste av oss som har giddet å opparbeide meg egenkapital. Han ble selvfølgelig forbanna og stakk. Etter dette har vi egentlig latet som ingenting, for jeg orker ikke krangle.

Vet ikke hva jeg vil egentlig, tenkte kanskje noen andre har vært i en lignende situasjon og fått nok?

Anonymous poster hash: 6107e...da4

[@Maja]

Trur du bør sette deg ned med han og vere ærlig om korleis du føler. Prøv så godt du kan å formidle det på ein måte som ikkje er anklagande. Om de snakker om hus og barn så er det med deling av ansvar og oppgaver eit viktig tema, han må kunne vise det at han stiller opp. Er heilt enig med deg i at det ikkje er lurt å planlegge barn i ein slik situasjon, men samtidig viktig korleis du formidler det om du ikkje vil at han skal gå i vranglås.

[AnonymBruker]

Hva er hans positive sider? Hvorfor vil du være sammen med han? Det høresveldig slitsomt ut å være i et slikt forhold.

Anonymous poster hash: d1530...2fd

[Bernardette]

Jeg tenker at det er fint at du nå har innsett dette FØR barna kommer. Da får du enda mer å gjøre, du som fra før gjør alt. Ikke tro han kommer til å endre seg til det bedre.