AnonymBruker Skrevet 13. desember 2013 #1 Skrevet 13. desember 2013 Dette er et sutreinnlegg. For jeg tror jeg blir gal. Jeg har så lyst på baby. Jeg har så lyst til å bli gravid. Jeg har så lyst på barn. Det river i meg. Gråter når jeg ser babyer og fødsler på tv. Gråter når jeg tenker på det. Drømmer ofte om det om natten. Føler meg helt hul. Men samboer vil vente. Til vi bor bedre. Og til vi har jobb, ikke minst. Og det forstår jeg. Det bare...argh....føles så uendelig lenge til. Jeg har bare skikkelig noia. Kommer sikkert til å dø før jeg rekker å oppleve den gleden med å bli gravid og få barn. Er det vanlig å tenke slik? Anonymous poster hash: 479c7...50c
spektralkatt Skrevet 13. desember 2013 #2 Skrevet 13. desember 2013 ja, det er ganske vanlig. Fokuser på å få på plass det andre du, da vil dere, og evt barn dere får senere, få et mye enklere og mer behagelig liv en om dere skal stresse med alt på en gang.
Gjest Summers Skrevet 13. desember 2013 #3 Skrevet 13. desember 2013 Vil det ta uendelig lenge å komme i jobb?
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2013 #4 Skrevet 13. desember 2013 Vil det ta uendelig lenge å komme i jobb? Forhåpentligvis ikke.. Vi har igjen 6 mnd begge to på utdanningen. Huff...beklager sytingen. Når man er noen å tredve så begynner man å bli smågal av lengsel. Ser for meg at jeg aldri kommer til å få opplevd det å få barn. Hadde vært så "typisk" når man skal prøve å gjøre det riktige så skjer det noe helt annet som gjør at man ikke får oppleve akkurat det. Anonymous poster hash: 479c7...50c
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2013 #5 Skrevet 13. desember 2013 Jeg måtte vente i 7 år før det passet slik at vi kunne få barn. Nå har det gått snart 5 mnd med prøving og ingenting skjer + mye tyder på at ikke alt stemmer hormonelt med meg, så det er ganske fustrerende! Jeg er også 30+. Og jeg kan skrive under på at man blir gal av å vente, og det har blitt mange tårer etter nyheter om andres graviditeter og etter drømmer om drømmebarnet... Hjertet ble knust så mange ganger at jeg til slutt ikke følte noe når andre ble gravide. Men det ordner seg for de fleste til slutt, det er bare veien dit som kan bli litt lang Anonymous poster hash: 762b2...45e
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2013 #6 Skrevet 13. desember 2013 jeg også har veldig lyst på barn er 33 år og føler det haster har kjæreste men han blir aldri klar og det er utrolig sårt for meg.. Anonymous poster hash: e512a...679
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2013 #7 Skrevet 13. desember 2013 da jeg pratet med min mann om vi skulle gifte oss eller få barn for 6 år siden, var han kjapp med å velge "gifte oss" Nå etter 7 år med babyprat fra min side er han blitt mer klar, dog kom det etter at han fant ut at en god kompis skulle bli pappa neste år. Da fikk jeg kommentarer om at vi måtte forte oss for å ta de igjen Anonymous poster hash: 762b2...45e 1
missuvillig Skrevet 13. desember 2013 #8 Skrevet 13. desember 2013 Tenker slik ofte selv! Føler meg helt normalt, til tross for at nesten alle mine venner har fått barn.. i ung alder da men likevell..
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2013 #9 Skrevet 13. desember 2013 Jeg har det også litt slik. Vi er i slutten av tyveårene og har alt på stell, men han er ikke klar. Jeg har vært klar noen år. Ikke sånn at jeg gråter av å se barn, men kjenner på savnet. Og tenker dumme tanker om at jeg kanskje ikke kan få osv. Anonymous poster hash: e89af...325
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2013 #10 Skrevet 23. desember 2013 synes de er heldige, de som har partnere som også ønsker barn, på samme tidspunkt og at man blir enige Anonymous poster hash: e512a...679
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå