Det er noe galt med moren min, men hva?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en mor som kanskje ikke har vært bra for meg, men det er vanskelig å forklare.

Skal prøve.

Da jeg vokste opp fikk jeg aldri kjeft av henne, fordi om hun var litt hard mot meg så krympet jeg helt sammen. Det var akkurat som om jeg ikke tålte det. Derfor måtte mamma alltid ta på meg med silkehansker, sier hun selv.

Jeg var visst alltid snill og høflig og stille, og gjorde ikke så mye ut av meg.

Husker selv at jeg alltid var så redd og engstelig og innesluttet.

Moren min var alltid så merkelig. Hun pratet aldri om følelser, og det gjorde ikke min far heller. Min far var alltid så sint og oppfarende og sur og mutt, eller så var han glad og tok helt av på den måten. Visste aldri hvor jeg hadde han.

Moren min var alltid stille, og om faren min ble vanskelig og umulig, lot hun han bare holde på. Jeg husker jeg ble sint og rasende inni meg når faren min holdt på slik som han gjorde og var urimelig og "gal", men mamma bare satt der uten å gjøre noe. Jeg hadde ofte lyst til å fly på han og slå han og skrike for å få han til å holde opp å oppføre seg så slemt mot alle rundt han.

Da jeg kom i tenårene, oppførte mamma seg så rart overfor meg. Jeg var fortsatt stille og inneslutta og sa aldri et ord. Å prate om følelser og om hvordan jeg hadde det klarte jeg ikke. Jeg klarte ikke forstå eller kjenner på følelsene mine.

Husker jeg gråt meg i søvn hver natt og var helt fortvilet og deprimert. Slet mye med angst. Hadde ingen venner.

Fortsatt er mamma sånn rar. Akkurat som om hun sitter i sin egen verden og ikke forstår hva som skjer rundt henne. Enten vil hun ikke forstå, eller så forstår hun ikke.

Hun har aldri beskyttet meg mot andre da jeg var barn og ung. Hun så en annen vei når andre var slemme mot meg.

Hadde jeg hatt barn, ville jeg beskyttet de og lært til opp til at det er helt greit å ta plassen sin, sette grenser og å si nei.

Det lærte aldri jeg. Jeg føler meg slem om jeg tar plassen min, setter genser og sier nei.

Alt så vanskelig å forklare, men håper noen forstår? Jeg sliter en del selv...

Anonymous poster hash: f9dd5...cf8

[AnonymBruker]

Jo, glemte å skrive at hver gang faren min var irritert, ustabil, sint og oppfarende, ble jeg kjemperedd og fikk angst? Jeg løp iallfall og gjemte meg på rommet og hadde hjertet oppi halsen når han kjeftet i vei med seg selv, eller mot mamma eller brødrene mine.

Ja, det var vel noe galt med pappa også?

Anonymous poster hash: f9dd5...cf8

[AnonymBruker]

Kan man bli psykisk syk av å vokse opp med sånne foreldre?

Anonymous poster hash: f9dd5...cf8

[minister-mio]

Det høres ut som om det kan ha foregått ett eller annet som du ikke vet om. At moren din dekket over ett eller annet faren din gjorde... hvem vet? Jeg får ikke helt taket på situasjonen, men håper det bedrer seg for deg, ingen bør vokse opp under slike forhold