Det er over

[AnonymBruker]

Jeg møtte en fantastisk mann for 4 måneder siden. I jobbsammenheng. Vi fant tonen fra første sekund og vi utviklet et forhold som involverte gode samtaler, kjærlighet, sex og gode stunder. Han ga tidlig beskjed om at han ikke var spesielt klar for å binde seg enda fordi han hadde store problemer med hans forrige forhold - noe som gjorde at han sliter litt med dette. Dette problemet er visstnok veldig innviklet, har ikke noe med savn etter hans eks å gjøre - men at han ikke vil gjøre seg avhengig av noen på en veldig god stund. Vi betyr begge mye for hverandre og vi har sagt til hverandre at vi er veldig glad i hverandre. Igår tok jeg samtalen igjen, fordi jeg har i det siste blitt veldig usikker på hans miksa signaler til meg. Jeg har vært et lite nervevrak de siste månedene, og det hadde han også. Han er redd. Han beklaget at han ikke kan gi meg det jeg vil ha. Fordi han må jobbe med seg selv først. Vi er begge enige i at vi ikke har brukt hverandre på noe som helst måte, men foreleskelsen gikk litt for langt - fordi nå har vi det begge veldig leit og trist. Jeg personlig er helt knust. Han har tatt mindre kontakt fordi han vil skåne seg selv. Han kan ikke se for seg noe forhold med noen som helst i en god periode framover engang. Det har altså ingenting med meg å gjøre, fordi han liker meg utrolig godt og alt er som det skal. Det er disse personlige greiene hans som står i veien. Han la også til at han føler seg "kvelt" i et forhold, og at han trenger tid alene.

Nå har vi altså bestemt oss for å "roe ned" litt framover. Fordi å ha mye kontakt nå vil bare gjøre det verre. Jeg er enig, selv om det er og blir utrolig vondt. Så vil vi ta opp kontakten når det har gått en stund med det utgangspunktet om å være venner - fordi vi betyr mye for hverandre. Er selvfølgelig nervøs.. Også nervøs fordi vi jobber sammen og jeg kommer til å se han på jobb. Er såååå knust.. Han så hvor lei meg jeg var også, og han vil meg jo ikke vondt.

Vil helst at folk ikke skal svare spydig nå og kommentere at han har lurt meg og at han ligger rundt med folk. Fordi det gjør han ikke. Denne mannen er genuin og har ingenting slikt i seg. Han er kun et menneske som vil gi 100% når han først går inn i et forhold, men nå og så langt han kan se frem i tid, så ser han ikke det for seg. Selv om han mener at jeg KUNNE vært den, så vil han ikke ta en slik sjanse før han er "ferdig" med seg selv først. Jeg har gråtet i 3 døgn i strekk nå er helt knust…. lei meg for at jeg ikke kan kontakte han. Ga beskjed til han om at han måtte ta kontakt først når han var klar. Han vet jo hva jeg vil.

Anonymous poster hash: e9687...110

[AnonymBruker]

TS her. Jeg tok en sjanse på kjærligheten, og tok den sjansen på at jeg kunne bli skuffa. Slik er vel livet. Er bare så ufattelig trist for at det nå er over mellom oss. Vil også legge til at vi aldri var offisielt et par. Men det vi hadde er over..

Anonymous poster hash: e9687...110

[Gjest Awzm me]

Jeg tenker at om han virkelig hadde likt deg kjempegodt og hatt så mye følelser så burde han tørre å risikere å bli såret igjen, eller hva det nå er han er blitt.

Han er nok ingen douche eller player som ligger rundt, men kanskje du har hakket mer følelser for han enn omvendt?

[AnonymBruker]

Du lurer deg selv, TS. Han er nok klar over at han har såret deg og latt det gå for langt, men han er neppe interessert i deg slik du liker ham. Da hadde dere vært et par. Husk at man kan bry seg om noen selv om man ikke vil bli sammen med vedkommende. Vet at slikt gjør vondt.

Anonymous poster hash: 0798c...438

[Cosette]

Nja, det er jo ikke sikkert han har lurt deg, eller at han ikke har sterke følelser, noen ganger kan det jo være slik at man faktisk har noe personlig og mentalt man vet man må ordne opp i før man kan være den kjæresten man har lyst til å være for noen. Vi har vel alle opplevd å gå igjennom tøffe tak inne i oss selv i løpet av livet, og det kan være vanskelig å tørre å innlede noe forpliktende i en slik periode. Man er gjerne redd for at man ikke vil kunne innfri den andres forventninger, eller at man bare vil ødelegge hele greia. Så jeg vil nok la tvilen komme denne mannen til gode. Men han burde naturligvis ikke latt det gå så langt som dette overhodet når han visste at han kom til å måtte trekke seg.

Jeg tror ikke dere skal ta sikte på å gjenoppta kontakten om en stund med hensikten å være venner. Når det er sterk tiltrekning og et tindrende håp inne i bildet så vil man bare gå og vente på at denne kontakten skal gjenopptas og man får treffe hverandre igjen, heller enn å ta innover seg at det er slutt og bearbeide de følelsene. Man må bare kutte kontakten, gråte masse og så komme seg videre. Hvis dere hadde fungert som venner på sikt så skjer det nok av seg selv, men det er lenge til. Og ikke noe å gå rundt og regne med.

[Gjest Heartbeat]

Nei, han har jo ikke lurt deg. Siden han var ærlig om dette fra første stund, men er vanskelig å ikke involvere seg og håpe uansett. God klem til deg TS

Håper det løser seg for dere

[AnonymBruker]

Nja, det er jo ikke sikkert han har lurt deg, eller at han ikke har sterke følelser, noen ganger kan det jo være slik at man faktisk har noe personlig og mentalt man vet man må ordne opp i før man kan være den kjæresten man har lyst til å være for noen. Vi har vel alle opplevd å gå igjennom tøffe tak inne i oss selv i løpet av livet, og det kan være vanskelig å tørre å innlede noe forpliktende i en slik periode. Man er gjerne redd for at man ikke vil kunne innfri den andres forventninger, eller at man bare vil ødelegge hele greia. Så jeg vil nok la tvilen komme denne mannen til gode. Men han burde naturligvis ikke latt det gå så langt som dette overhodet når han visste at han kom til å måtte trekke seg.

Jeg tror ikke dere skal ta sikte på å gjenoppta kontakten om en stund med hensikten å være venner. Når det er sterk tiltrekning og et tindrende håp inne i bildet så vil man bare gå og vente på at denne kontakten skal gjenopptas og man får treffe hverandre igjen, heller enn å ta innover seg at det er slutt og bearbeide de følelsene. Man må bare kutte kontakten, gråte masse og så komme seg videre. Hvis dere hadde fungert som venner på sikt så skjer det nok av seg selv, men det er lenge til. Og ikke noe å gå rundt og regne med.

TS her. De to første setningene sier utrolig mye. Det er nemlig noe personlig og mentalt inne i bildet som gjør at dette er vanskelig for han. Akk, han er jo så utrolig god. Og jeg kommer til å se han på jobb framover.. Blir tøfft..

Anonymous poster hash: e9687...110