Gleder du deg til jul?

[AnonymBruker]

For min del begynner jula om 6 dager, og jeg gleder meg sååå mye. Dette tror jeg blir den beste julen jeg noen sinne har hatt, og dette er også den første julen jeg har kjæreste

Anonymous poster hash: f6bfd...860

[QueenOfTheSidewalk]

Nei, Jeg sov en time i natt og hadde mareritt om det. Drømte at storebroren min lagde dårlig stemning og tvang meg til å spise hele ribba alene

[AnonymBruker]

Nei, Jeg sov en time i natt og hadde mareritt om det. Drømte at storebroren min lagde dårlig stemning og tvang meg til å spise hele ribba alene

Hahaha aw Heldigvis er det bare en drøm

Anonymous poster hash: f6bfd...860

[AnonymBruker]

Nja, jeg gleder meg til god mat, men ellers er det mye kjipe opplevelser i julen, så noen høytidsekstase kommer jeg nok ikke til å bringe frem. Som singel i begynnelsen av 30-årene er julen en av mine absolutte hathøytider, det kommenteres i ørten familieselskap at jeg burde få meg kjæreste og spørsmål om jeg ikke vil ha barn snart. Det er sårt og privat, og jeg er lei av å høre om det, og lei av å finne det falske smilet og si at jeg tar det som det kommer. Det er selskapene der alle andre er par, og du konstant blir plassert på et hjørne av eller i enden av bordet fordi bordplasseringen ikke går opp, evt sammen med barnet til kusinen din fordi det var den eneste måten å løse problemet på. Julaften er jo hyggelig den, men det er utrolig sårt (selv om det ikke er noen sin feil) å sitte å se alle de andre pakke opp flotte gaver fra en stor familie, mens jeg hverken har egen familie eller kjæreste, og får gaver så sjelden at det blir oppsikt når noe under treet er til meg. Og jeg vet at julen ikke handler om gaver, men det gjør bare hele min miserable singelsituasjon så utrolig tydelig. Når den klassiske "jeg er helt overveldet over alt jeg har fått" kommer fra flere etter pakkeseansen, og folk begynner å sammenligne gaver og teste ut tingene sine, så sitter jeg der med påklistret falsk smil og har mest lyst å luske meg vekk. I fjor fikk jeg tre gaver; en bok, en stekepanne og en barnetegning. Hadde ønsket meg boken, trengte stekepanne og tegningen var fin, men likevel det blir sårt. Og har du ikke vært i denne situasjonen selv så er det vanskelig å forstå hvordan det føles, og det er som sagt ingens feil, men uff. De siste 5-6 årene har jeg grått meg selv i søvn fordi jeg føler meg ensom bland all denne familielykken jeg ikke helt er en del av, og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg vet at andre har det værre. Men det er faktisk mulig å føle seg intenst ensom i selskap med andre. Det er også alle kommentarene om at "du skal vel være hos foreldrene dine i år igjen" som gjør at jeg føler meg pitteliten og uselvstendig. Og selvfølgelig alle kommentarene fra folk på jobb om at jeg som ikke har barn burde jobbe hele julen. Den du-er-ikke-verdt-noe-uten-barn-så-dra-deg-på-jobb holdningen som lyser fra juleturnusen deles ut til over nyttår.

Så jeg gleder meg til god mat, og ellers blir det nok et år der jeg nominerer meg selv i kategorien årets skuespillerinne etter dagevis med falskt smil, avvæpnede svar, late-som-jeg-koser-meg holdning og generell smaltalk om mye uinteressant tull.

Anonymous poster hash: 83b4a...0e0

[AnonymBruker]

Nja, jeg gleder meg til god mat, men ellers er det mye kjipe opplevelser i julen, så noen høytidsekstase kommer jeg nok ikke til å bringe frem. Som singel i begynnelsen av 30-årene er julen en av mine absolutte hathøytider, det kommenteres i ørten familieselskap at jeg burde få meg kjæreste og spørsmål om jeg ikke vil ha barn snart. Det er sårt og privat, og jeg er lei av å høre om det, og lei av å finne det falske smilet og si at jeg tar det som det kommer. Det er selskapene der alle andre er par, og du konstant blir plassert på et hjørne av eller i enden av bordet fordi bordplasseringen ikke går opp, evt sammen med barnet til kusinen din fordi det var den eneste måten å løse problemet på. Julaften er jo hyggelig den, men det er utrolig sårt (selv om det ikke er noen sin feil) å sitte å se alle de andre pakke opp flotte gaver fra en stor familie, mens jeg hverken har egen familie eller kjæreste, og får gaver så sjelden at det blir oppsikt når noe under treet er til meg. Og jeg vet at julen ikke handler om gaver, men det gjør bare hele min miserable singelsituasjon så utrolig tydelig. Når den klassiske "jeg er helt overveldet over alt jeg har fått" kommer fra flere etter pakkeseansen, og folk begynner å sammenligne gaver og teste ut tingene sine, så sitter jeg der med påklistret falsk smil og har mest lyst å luske meg vekk. I fjor fikk jeg tre gaver; en bok, en stekepanne og en barnetegning. Hadde ønsket meg boken, trengte stekepanne og tegningen var fin, men likevel det blir sårt. Og har du ikke vært i denne situasjonen selv så er det vanskelig å forstå hvordan det føles, og det er som sagt ingens feil, men uff. De siste 5-6 årene har jeg grått meg selv i søvn fordi jeg føler meg ensom bland all denne familielykken jeg ikke helt er en del av, og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg vet at andre har det værre. Men det er faktisk mulig å føle seg intenst ensom i selskap med andre. Det er også alle kommentarene om at "du skal vel være hos foreldrene dine i år igjen" som gjør at jeg føler meg pitteliten og uselvstendig. Og selvfølgelig alle kommentarene fra folk på jobb om at jeg som ikke har barn burde jobbe hele julen. Den du-er-ikke-verdt-noe-uten-barn-så-dra-deg-på-jobb holdningen som lyser fra juleturnusen deles ut til over nyttår.

Så jeg gleder meg til god mat, og ellers blir det nok et år der jeg nominerer meg selv i kategorien årets skuespillerinne etter dagevis med falskt smil, avvæpnede svar, late-som-jeg-koser-meg holdning og generell smaltalk om mye uinteressant tull.

Anonymous poster hash: 83b4a...0e0

Huff da. Jeg kjenner jeg får vondt av dette. Hadde en av oss ikke skrevet som AB, så hadde jeg nok sendt deg en PM om hva adressen din er sånn at jeg kunne sendt deg en gave eller invitert deg til meg og kjæresten den dagen vi skal feire.

Håper det ordner seg for deg kjære deg!

Anonymous poster hash: f6bfd...860

[AnonymBruker]

Nei, jeg gleder meg ikke. Kjenner at jeg blir svartere i tankegangen jo nærmere jul vi kommer. Har ikke en gang lyst til å kjøpe julepresanger. Ei heller å få. Jeg skal puste lettet ut 1. januar.

Anonymous poster hash: a8b3c...036

[Salmonella]

I en alder av..tja..la oss bare si over 30 så er dette den første julen i voksen alder hvor jeg gleder meg noe helt enormt til jul. Jeg bor for tiden langt vekk fra samboer og familie, lever ganske isolert (sosialt sett) og på stramt budsjett (lite med kos) så i år gleder jeg meg masse til å være rundt de jeg er glade i og få spise god mat sammen med dem.

[AnonymBruker]

Nei, jeg gruer meg til jul fordi jeg er blakk og aner ikke hvordan jeg kan få råd til å kjøpe julegaver og julemat sånn at det blir litt kos for meg og datteren min.

Anonymous poster hash: d21b1...e9b

[JamesHardy]

Gleder meg ikke noe videre. Prøver å satse på å stocke opp så en har det man trenger og la den dagen vandre hen sammen med de andre.

Gleda meg en stund, men det kom en del hendelser som endret litt på dette så da får man heller rekalibrere og sikte seg inn på å gjøre 2014 til en bedre opplevelse.

[Catlin]

Nei, jeg gleder meg ikke til jul. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg avlyst hele greia. Gruer meg i ukesvis. Men jeg har unger og det skal ikke gå ut over dem at jeg ikke liker høytider og helligdager. Så det er bare å sette på seg smilet og lage gode minner og tradisjoner for ungene.

[AnonymBruker]

Nei. Julegavepresset er for stort. Hvem skal jeg gi til? Hvem får jeg av? Hvor mye kan jeg gi? Hva skal jeg gi? Får ikke sove om natten, fordi jeg grubler på dette. I tillegg er jeg fattig student.

Anonymous poster hash: f5ec6...6b8

[Gjest Trolletrine]

Gleder meg voldsomt mye til jul i år:-) Jeg har i årevis vært i samme situasjon som AB som skrev om å være singel og i 30årene midt i familiejuleidyllen. Etter utallige år som hemmelig deprimert singel og barnløs i julen, skal julaften i år feires hos meg, min samboer og datteren vår:-) Lykke, lykke, lykke! Er faktisk så kvalmende lykkelig at jeg må klype meg i armen innimellom:-)

Så du AB som føler deg trist og alene: Jeg vet veldig, veldig godt hvordan du har det. Julen er bare noen få dager- bein deg igjennom det og se heller på det nye året som en spennende og ny mulighet til å oppnå det du vil. Stor klem til deg:-)

[Gjest Ozelot]

Gleder meg mest til at familien samles, og at det skal spises god mat i mengder. Gavene er ikke like viktig og interesat som det var før, så det bryr jeg meg ærlig talt ikke så mye om.

[AnonymBruker]

Nei. Julegavepresset er for stort. Hvem skal jeg gi til? Hvem får jeg av? Hvor mye kan jeg gi? Hva skal jeg gi? Får ikke sove om natten, fordi jeg grubler på dette. I tillegg er jeg fattig student.

Anonymous poster hash: f5ec6...6b8

Da er det en kjempegod ide å begynne i september/oktober og så kan du lage noen av julegavene også

Anonymous poster hash: f6bfd...860

[Gjest Raindrops]

Njæ, det blir sikkert helt greit. Jeg verken gleder eller gruer meg. Blir fint å se familien åpne gavene, for jeg tror jeg har truffet godt i år og at alle blir glade for det de får. Julemiddag, juletv, klementiner, julehefter og sølvguttene skaper nok stemningen, og det blir hyggelig å treffe familien igjen, men utover det blir jeg sikkert like melankolsk som alltid.

[Brunhilde]

Ja, jeg gleder meg til fridager med lange, late morgener med strikketøy og lesestoff. Til god mat og til å være sammen med gode venner.

Jeg liker jul og blir ikke stresset over det som "skal" gjøres, jeg legger listen selv, og passer på å ikke legge den for høyt.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Sånn passe. Det er ikke det samme nå som da man selv var barn.

[AnonymBruker]

Ja, jeg gleder meg til jul. Juleferie (!!), være sammen med ungene mine, gjøre det jeg vil (nesten), spise snop og lasse rundt i pysjen. Endelig kunne lese vanlige bøker (ikke skolebøker eller jobbøker).

Anonymous poster hash: 6adc0...6fc

[Gjest shockgirl]

Gleder meg litt. Men gleder meg og til det er over.

[AnonymBruker]

Ja, jeg gleder meg masse ! Julen er min favoritthøytid. Skal ha familieselskap hos oss, spise god mat og åpne masse gaver ! God mat og god stemning er helt klart det viktigste, men det er også gøy med fine gaver, liker også veldig godt å gi. Det er faktisk bedre enn å få.

Anonymous poster hash: 20f35...7d6