Noen som har avsluttet et forhold pga en telefon som alltid er avskrudd?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med min kjære i 3 år. Vi var samboere, men vi er for en liten periode i et avstandsforhold. Jeg flytter om noen måneder til hans sted. I 2 uker har han funnet på tusen unnskyldninger for ikke å svare. Noen ganger tar det 4 til 5 timer fra jeg sendte meldingen til jeg får svar. Ringer jeg svarer han ikke alltid.

Han har vært sånn når vi har bodd sammen også, men det har ikke brydd meg i stor grad. Nå irriterer det meg såpass mye at jeg vurderer å ikke flytte sammen med han. Han vet hvor lei meg jeg er på grunn av dette, men gjør det allikevel.

Anonymous poster hash: 7990a...5b8

[AnonymBruker]

vet hvordan det er, har en samboer som ikke er flink til å ta tlf eller svare på meldinger. kommer alltid med unnskyldninger. jeg ville bare tatt det opp med han og si at du ikke kan ha det slik, om han ikke bryr seg ville jeg vurdert å gjøre det slutt. hvorfor være sammen med en som ikke respekterer deg?
og hvorfor er det så ekstremt vanskelig å bare svare, selv blir jeg glad av å får meldinger og telefoner av min kjære, hvorfor er det ikke slik for de da?

Anonymous poster hash: 12a7f...747

[AnonymBruker]

Ja, på en måte. Hans manglende tilgjengelighet når vi hadde langdistanseforhold ble en kilde til masse krangler og uenighet. Han ville ikke "leve livet på telefonen" og jeg ville kunne snakke med han og få tak i han regelmessig. Tok slutt 3 mnd før vi skulle flytte sammen igjen.

Anonymous poster hash: 24344...154

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjorde det slutt med kjæresten min som hadde avtalt å bli med meg hjem etter jobben en dag og som aldri dukket opp og heller aldri svarte på oppringinger, smser eller tok kontakt selv. Jeg var helt ifra meg av bekymring, var helt sjokkert, og gråt hele veien hjem den dagen. De neste 5-7 dagene ble ikke bedre. Null respons. Og da fikk jeg nok og sendte jeg en sms og gjorde det slutt, og fikk svar 4 dager senere med et lite: Ok. Jeg fikk heller aldri en forklaring fra han på hvorfor, men jeg fant så ut at han holdt på med en annen dame samtidig med meg.

Du får være ærlig med deg selv om forholdet ditt er noe du vil ha resten av ditt liv eller ikke.

Anonymous poster hash: 0197b...67c

[Gjest TheRighteous]

Det er dårlig altså! Hadde sikkert hatt skikkelig lyst å slått opp for å få han til å forstå alvoret, men hadde nok ikke klart å gjøre det. Hadde hvertfall blitt skikkelig lei meg og følt meg uønsket.

[Gjest avocadoen]

Haha, 4-5 timer er jo ingenting. Min kjæreste pleier ofte å ikke svare før noen dager etter jeg har ringt han første gang

[AnonymBruker]

Haha, 4-5 timer er jo ingenting. Min kjæreste pleier ofte å ikke svare før noen dager etter jeg har ringt han første gang

hehe hvorfor er du sammen med han ?

jeg hadde gjort det slutt for leeenge siden om han ikke hadde gitt lyd fra seg på noen dager...

Anonymous poster hash: 12a7f...747

[Gjest TheRighteous]

Haha, 4-5 timer er jo ingenting. Min kjæreste pleier ofte å ikke svare før noen dager etter jeg har ringt han første gang

Hvorfor svarer han deg nesten aldri da? Syns du det er greit?

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal slå opp med han pga dette! Jeg ville heller ha møtt han og snakket med han om det, så ser du hvordan kjemien er når dere er sammen. Men på en måte så skjønner jeg frustrasjonen din også, for det er jo nettopp telefonen man må bruke når man lever i avstand med hverandre. Jeg har selv vært i et avstandsforhold der exen min var i militæret/Afghanistan og da var det ikke bare bare å ringe hverandre...

Anonymous poster hash: 584c8...673

[Teethgrinding]

Dere er noen dumme damer altså. Det må jeg virkelig si.

La nå for helvete mannen svare eller ikke svare på telefonen slik han selv ønsker da. Jiiiz. Det betyr ikke at han hater deg. Trenger dere virkelig så mye oppmerksomhet at dere ikke klarer to skarve uker med radiostillhet uten at dere vurderer å gjøre det slutt? Dere er jo helt maniske! Kan det i det hele tatt være en aktuell forklaring at han styrer med sitt? Kanskje han har en hobby? Jeg lurer seriøst på hva enkelte jenter mener de skal være i et forhold for. Er det en fanklubb man ønsker seg? Konstante beundrere uten egeninteresse, utover å se deg skinne i lyset av hans konstante strøm av komplimenter og oppmerksomhet rundt deres divatrekk?

TS: Når dere har vært sammen i tre år er det helt normalt å ikke henge over telefonen lengre. Vi menn har et instrumentelt forhold til sms og telefon: Har du noe konkret å meddele setter vi pris på å bli informert. Normalt "prat" følger en nedadgående kurve over tiden man tilbringer sammen. Har man vært sammen i tre år er to uker et blunk å regne. Det kvalifiserer ikke til 50 sms om dagen og tre timers telefonsamtaler før sengetid hver dag. Dette er noe som gjelder alle menn. Det er helt universelt. Ta ræ'sammen, jente. Jeg forstår at du blir irritert når noen ikke svarer på kontakt, men du burde for pokker kanskje ta et hint i prosessen?

Dette høres kanskje krasst ut, men tro meg, jeg har erfaring på dette området. Når jeg var 13 år begynte jentene å ringe hustelefonen, og de stanset ikke før jeg hadde sittet i flere timer og hørt på meningsløst vås hver bidige dag. Dere telefon-crazy damer der ute skjønner ikke hvordan dette oppleves for en mann! Det er endeløst! Det er et fengsel! Litt er hyggelig! Men ikke hele tiden! Noen damer er rett og slett kroniske telefondemoner!

[Gjest avocadoen]

hehe hvorfor er du sammen med han ?

jeg hadde gjort det slutt for leeenge siden om han ikke hadde gitt lyd fra seg på noen dager...

Anonymous poster hash: 12a7f...747

Fordi ingen av oss trenger å snakke med hverandre annenhvert minutt, og fordi vi uansett ser hverandre 2-4 dager i uka.

Jeg er sammen med han av mange grunner. Blant annet fordi vi har et fint forhold og fordi jeg elsker han

Hvorfor svarer han deg nesten aldri da? Syns du det er greit?

Han er bare sånn Ja, det er ikke sånn at jeg ikke synes det er greit i alle fall.

Jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt må prate sammen heeeele tiden heller jeg da.

[AnonymBruker]

Dere er noen dumme damer altså. Det må jeg virkelig si.

La nå for helvete mannen svare eller ikke svare på telefonen slik han selv ønsker da. Jiiiz. Det betyr ikke at han hater deg. Trenger dere virkelig så mye oppmerksomhet at dere ikke klarer to skarve uker med radiostillhet uten at dere vurderer å gjøre det slutt? Dere er jo helt maniske! Kan det i det hele tatt være en aktuell forklaring at han styrer med sitt? Kanskje han har en hobby? Jeg lurer seriøst på hva enkelte jenter mener de skal være i et forhold for. Er det en fanklubb man ønsker seg? Konstante beundrere uten egeninteresse, utover å se deg skinne i lyset av hans konstante strøm av komplimenter og oppmerksomhet rundt deres divatrekk?

TS: Når dere har vært sammen i tre år er det helt normalt å ikke henge over telefonen lengre. Vi menn har et instrumentelt forhold til sms og telefon: Har du noe konkret å meddele setter vi pris på å bli informert. Normalt "prat" følger en nedadgående kurve over tiden man tilbringer sammen. Har man vært sammen i tre år er to uker et blunk å regne. Det kvalifiserer ikke til 50 sms om dagen og tre timers telefonsamtaler før sengetid hver dag. Dette er noe som gjelder alle menn. Det er helt universelt. Ta ræ'sammen, jente. Jeg forstår at du blir irritert når noen ikke svarer på kontakt, men du burde for pokker kanskje ta et hint i prosessen?

Dette høres kanskje krasst ut, men tro meg, jeg har erfaring på dette området. Når jeg var 13 år begynte jentene å ringe hustelefonen, og de stanset ikke før jeg hadde sittet i flere timer og hørt på meningsløst vås hver bidige dag. Dere telefon-crazy damer der ute skjønner ikke hvordan dette oppleves for en mann! Det er endeløst! Det er et fengsel! Litt er hyggelig! Men ikke hele tiden! Noen damer er rett og slett kroniske telefondemoner!

Redd han var utro jeg, men takk:)

Jo mindre han svarer, jo mer ringer jeg...( for da spinner tankene)

Takk TS

Anonymous poster hash: 7990a...5b8

[Gjest TheRighteous]

Dere er noen dumme damer altså. Det må jeg virkelig si.

La nå for helvete mannen svare eller ikke svare på telefonen slik han selv ønsker da. Jiiiz. Det betyr ikke at han hater deg. Trenger dere virkelig så mye oppmerksomhet at dere ikke klarer to skarve uker med radiostillhet uten at dere vurderer å gjøre det slutt? Dere er jo helt maniske! Kan det i det hele tatt være en aktuell forklaring at han styrer med sitt? Kanskje han har en hobby? Jeg lurer seriøst på hva enkelte jenter mener de skal være i et forhold for. Er det en fanklubb man ønsker seg? Konstante beundrere uten egeninteresse, utover å se deg skinne i lyset av hans konstante strøm av komplimenter og oppmerksomhet rundt deres divatrekk?

TS: Når dere har vært sammen i tre år er det helt normalt å ikke henge over telefonen lengre. Vi menn har et instrumentelt forhold til sms og telefon: Har du noe konkret å meddele setter vi pris på å bli informert. Normalt "prat" følger en nedadgående kurve over tiden man tilbringer sammen. Har man vært sammen i tre år er to uker et blunk å regne. Det kvalifiserer ikke til 50 sms om dagen og tre timers telefonsamtaler før sengetid hver dag. Dette er noe som gjelder alle menn. Det er helt universelt. Ta ræ'sammen, jente. Jeg forstår at du blir irritert når noen ikke svarer på kontakt, men du burde for pokker kanskje ta et hint i prosessen?

Dette høres kanskje krasst ut, men tro meg, jeg har erfaring på dette området. Når jeg var 13 år begynte jentene å ringe hustelefonen, og de stanset ikke før jeg hadde sittet i flere timer og hørt på meningsløst vås hver bidige dag. Dere telefon-crazy damer der ute skjønner ikke hvordan dette oppleves for en mann! Det er endeløst! Det er et fengsel! Litt er hyggelig! Men ikke hele tiden! Noen damer er rett og slett kroniske telefondemoner!

Det er ikke noe som gjelder absolutt alle menn som du sier nei. Alle menn er forskjellige, samme med kvinner. Også på dette området.

[Teethgrinding]

Hvorfor er det så ekstremt vanskelig å bare svare, selv blir jeg glad av å får meldinger og telefoner av min kjære, hvorfor er det ikke slik for de da?

Anonymous poster hash: 12a7f...747

Menn har evnen til å la hjernen stoppe og tenke. Det høres faktisk rart ut, men det kan være en absolutt fordel i situasjoner der man må konsentrere seg veldig. F.eks i forskning eller i sport. Vi kan sette oss ned og plukke på en ting og totalt glemme tid og sted. Det betyr ikke at vi ikke er glad i kjærestene våre. En mann er like romantisk anlagt som en kvinne, men det manifesterer seg ikke til en sms nødvendigvis. For mange menn blir det med tankene, men de er der.

Vi kan ta min beste kamerat "Arne": Arne jobber 60 timer i uken og elsker å pusle med datamaskinen når han kommer hjem. Da mener jeg bokstavelig talt plukke oppi datamaskin-kassa. Han kjøper nye ting og dytter de inn i den. Maler den, setter på lyddempende materialer og har rett og slett helt zen-tid for seg selv. Hans telefon betales av firmaet og forplikter han til å være tilgjengelig dag og natt hele året. Det finnes ikke noe som heter ferie. Når Arnes dameprosjekter ikke får oppmerksomheten de trenger øker telefonmaset i takt med frustrasjonen over Arnes zen-tid. Han kan bokstavelig talt ikke skru av telefonen og blir helt gal av maset. Arne ender opp med å se seg tvunget til å gjøre det slutt med jentene fordi han enkelt og greit ikke har tid til å prioritere maset. Hvis jenta kunne spart på kruttet til hun hadde han på tomannshånd hadde mye vært gjort. Istedenfor driter jentene på draget én etter én fordi de ikke takler at han ikke er tilgjengelig.

Det må åpenbart være ekstremt tungt å ikke få den sårt tiltrengte oppmerksomheten som jente. Arne leter febrilsk etter en dame som er selvdreven og individuell. En som ikke får sammenbrudd dersom han forsvinner en uke. Denne dama finner han antakeligvis aldri. Trist, for Arne er en kjernekar.

(PS: Ikke en historie om meg selv, men en nær venn. Så spar deg for den kommentaren jeg vet du vil skrive.)

Endret 12. desember 2013 av Arcturus

[Kjempeliten]

Jeg var den som sjeldent svarte på tlf men jeg syns typen maste alt for mye.. Sku sende meldinger hele tida og prate ofte i tlf. Jeg kunne gjerne snakke i tlf i helgene eller ringe selv når jeg hadde tid. (Er exen min nå da, men ikke bare pga det der )

Noen har ikke tid, vil gjøre annet enn å drive på mobilen hele tida. Noen er ikke så glad i å snakke i tlf heller.

Noe som er irriterende nå om dagen er at folk forventer at andre skal være så tilgjengelige hele tida.. Man klarte seg da fint uten mobiler før i tida. Jeg syns det er så meningsløst å "chatte" både på mobil og nett om det ikke er noe viktig.

Jeg håper nå det ligger mer bak enn mangel på mobilbruk siden du vurderer å slå opp med han. Jeg skjønner typen din litt. Dere kan jo avtale en fast kveld i uka å prate sammen eller noe.

[Teethgrinding]

Det er ikke noe som gjelder absolutt alle menn som du sier nei. Alle menn er forskjellige, samme med kvinner. Også på dette området.

Vis meg én mann som aldri har opplevd telefonmas, så skal jeg vise deg en løgner.

[Pearl2.0]

Tror det bare er sånn menn er jeg La ham holde på. Og unnskyldningene er det egentlig ikke noe vits i, fordi det ikke er noe som helst hold i dem. Mannen min er også sånn, han svarer kjapt kun på viktige ting Ellers kan han ta seg goood tid. Det litt spesielle er at når vi er sammen er han på tlf/facebook heeele tiden og svare med en gang noen ringer/sender sms. Men dette kan jeg leve med. Har endt opp med at jeg er på samme måte etter hvert, haha

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem som er kronisk på å slå av/ikke svare. Umulig å gi beskjeder, avtale noe, endringer i avtaler, om så bare for å få livstegn. En stund var det så ille at JEG ble oppkjefta av folk som ikke klarte å få tak i ham fordi det var noe viktig. Gjett hvem som måtte hive seg på trøsykkel i all slags vær og vind og sykle på kryss og tvers av hele byen for å lete etter ham gang på gang med beskjeder som at; nå er mamma på sykehuset og er i koma, eller, du nå begynner beravelsen til onkel om 20 minutter, eller, du må hjelpe meg å lete etter bestefar, han har gått på tur og vært borte i 6 timer, osv.

Og det er selvsagt JEG som blir kjefta på fordi HAN ikke tar telefonen av alle andre som prøver å nå ham. Nei, de burde ikke kjefte på meg til å begynne med, men det gjør nå faktisk det, og det er ærligtalt HANS ansvar å ordne opp i, de ringer han faen ikke så ofte, nettopp fordi han ikke tar telefonen. Så de ringer til MEG. Jeg har flytta innboet til et hus til et anna jævla hus på TRØSYKKEL fordi han ikke EVNER å ta telefonen han som har BIL og LOVET å hjelpetil! Rasshøl!

Så alle dere som ikke evner til å ta telefonen: BRENN!

Anonymous poster hash: 60f85...8cd

[AnonymBruker]

Menn har evnen til å la hjernen stoppe og tenke. Det høres faktisk rart ut, men det kan være en absolutt fordel i situasjoner der man må konsentrere seg veldig. F.eks i forskning eller i sport. Vi kan sette oss ned og plukke på en ting og totalt glemme tid og sted. Det betyr ikke at vi ikke er glad i kjærestene våre. En mann er like romantisk anlagt som en kvinne, men det manifesterer seg ikke til en sms nødvendigvis. For mange menn blir det med tankene, men de er der.

Vi kan ta min beste kamerat "Arne": Arne jobber 60 timer i uken og elsker å pusle med datamaskinen når han kommer hjem. Da mener jeg bokstavelig talt plukke oppi datamaskin-kassa. Han kjøper nye ting og dytter de inn i den. Maler den, setter på lyddempende materialer og har rett og slett helt zen-tid for seg selv. Hans telefon betales av firmaet og forplikter han til å være tilgjengelig dag og natt hele året. Det finnes ikke noe som heter ferie. Når Arnes dameprosjekter ikke får oppmerksomheten de trenger øker telefonmaset i takt med frustrasjonen over Arnes zen-tid. Han kan bokstavelig talt ikke skru av telefonen og blir helt gal av maset. Arne ender opp med å se seg tvunget til å gjøre det slutt med jentene fordi han enkelt og greit ikke har tid til å prioritere maset. Hvis jenta kunne spart på kruttet til hun hadde han på tomannshånd hadde mye vært gjort. Istedenfor driter jentene på draget én etter én fordi de ikke takler at han ikke er tilgjengelig.

Det må åpenbart være ekstremt tungt å ikke få den sårt tiltrengte oppmerksomheten som jente. Arne leter febrilsk etter en dame som er selvdreven og individuell. En som ikke får sammenbrudd dersom han forsvinner en uke. Denne dama finner han antakeligvis aldri. Trist, for Arne er en kjernekar.

(PS: Ikke en historie om meg selv, men en nær venn. Så spar deg for den kommentaren jeg vet du vil skrive.)

Pust.

Går det bra med deg..?

Anonymous poster hash: e2106...dd4

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem som er kronisk på å slå av/ikke svare. Umulig å gi beskjeder, avtale noe, endringer i avtaler, om så bare for å få livstegn. En stund var det så ille at JEG ble oppkjefta av folk som ikke klarte å få tak i ham fordi det var noe viktig. Gjett hvem som måtte hive seg på trøsykkel i all slags vær og vind og sykle på kryss og tvers av hele byen for å lete etter ham gang på gang med beskjeder som at; nå er mamma på sykehuset og er i koma, eller, du nå begynner beravelsen til onkel om 20 minutter, eller, du må hjelpe meg å lete etter bestefar, han har gått på tur og vært borte i 6 timer, osv.

Og det er selvsagt JEG som blir kjefta på fordi HAN ikke tar telefonen av alle andre som prøver å nå ham. Nei, de burde ikke kjefte på meg til å begynne med, men det gjør nå faktisk det, og det er ærligtalt HANS ansvar å ordne opp i, de ringer han faen ikke så ofte, nettopp fordi han ikke tar telefonen. Så de ringer til MEG. Jeg har flytta innboet til et hus til et anna jævla hus på TRØSYKKEL fordi han ikke EVNER å ta telefonen han som har BIL og LOVET å hjelpetil! Rasshøl!

Så alle dere som ikke evner til å ta telefonen: BRENN!

Anonymous poster hash: 60f85...8cd

Ikke bare jeg som er irritert merker jeg

TS

Anonymous poster hash: 7990a...5b8