Ingen venner på studiet og måtte mestre en 2 års langt studie alene

[AnonymBruker]

Siden jeg begynte min master har jeg vært helt alene. Jeg har vært på forelesninger alene, har aldri hatt noe gruppe å jobbe på. Forventer ikke at folk skal spørre om jeg vil være med, men har virkelig følt at miljøet har vært lukket og gruppene veldig lukket også. Jeg tenker at dette helt klart har medøført at jeg knapt har orket å komme meg på forelesninger og på lesesalen. Jeg er hjemme hele tiden. Resultatene har blitt dårlige. Før jeg tok master hadde jeg gode resultater og flere venner. Det var alltid noen jeg kunne møte, noen å lese med. Det er første gang jeg føler meg frosset ut. Det har gått hard ut over selvtilliten. Føler meg så utestengt og alene. Har misset viktige frister fordi jeg ikke har fått med meg beskjedene, står helt alene om å få med meg alt, for jeg har ingen. Den verste og mest ensomme studietiden min noen sinne.

Anonymous poster hash: 28481...25d

[Sheltay Retrac]

Eh, medstudentene dine er ikke der for å huske fristene dine og hjelpe deg med lesing. Det må du faktisk greie selv.

Når det er sagt er det kjipt at du føler deg utestengt, det er jo ikke noe trivelig. Men folk spør som regel ikke om man vil være med dersom man ikke er litt frempå selv. Prøv å småprate litt, smil og vær hyggelig, kanskje det hjelper?

[AnonymBruker]

Prøv å gå 6 år på det viset. Kom meg gjennom det men tøft var det.

Anonymous poster hash: 0bb38...73c

[AnonymBruker]

Må tillegge at dette høres litt tragisk og teit ut. Jeg så det var gjort en undersøkelse hvor mange studenter føler det slik. Jeg er glad jeg hadde mange å være sammen med i begynnelsen av studietiden. Jeg er veldig åpen, har smilt og tatt kontakt med flere, men virker som om folk er redd for å få flere venner hvis de allerede har en gruppe. Merkelig. Jeg kom en uke sent til semesterstart fordi jeg ikke fik bosted før, dette hadde nok en del med saken å gjøre. Synes nordmenn er skikkelig dårlige på å inkludere andre. Jeg er halvt norsk og har derfor vært mye i mitt andre hjemland hvor situasjonen er en annen. TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

[tinder]

Dette er grunnen til at jeg er skeptisk til kvinner på høyere utdanning og den feminiserte skolepolitkken vi kjører. Uten et team rundt dere ser dere ut til å falle ganske fra, og for å være ærlig, så er det ikke gunstig at folk ikke kan jobbe selvstendig som individer. Jeg syns du skal være takknemlig for at du har kommet så langt som du har tidligere, siden du ikke ser ut til å takle individuelt arbeid. Her er også grunnen til at gutter henger etter grunnskolen. Det fokuseres på teamarbeid der individer ikke får muligheten til å blomstre, og når gutter er langt mer individuelle og mindre kvegkjørte som jentene, så straffes de for å være produktive. Her må du se det større bilde ts, du har karret deg gjennom studiene på feil grunnlag, og det er ikke din feil, men systemet. Det er det som først og fremst må endres, man må slutte å belønne nettverksbyggere og de som insisterer på å jobbe i team.

[strawberry]

Så trist at du opplever det sånn. Finnes det noen "studentgrupper" som du kan bli med i? F.eks volleyball eller noe? Ellers må jeg vel bare si prøv å holde motet oppe, smil og prøv å ta litt kontakt. Ta initiativ til å lese sammen med noen?

[AnonymBruker]

Eh, medstudentene dine er ikke der for å huske fristene dine og hjelpe deg med lesing. Det må du faktisk greie selv.

Når det er sagt er det kjipt at du føler deg utestengt, det er jo ikke noe trivelig. Men folk spør som regel ikke om man vil være med dersom man ikke er litt frempå selv. Prøv å småprate litt, smil og vær hyggelig, kanskje det hjelper?

Jeg er veldig klar over at jeg selv må ta ansvar. Vet jeg må huske fristene selv, på lik linje med alle andre. Vi er voksne individer og ingen andre enn oss selv har ansvar for hva som gjelder oss selv. Poenget er at i løpet av 2 år, med et krevende studie så har det vært frister og beskjeder som har vært såpass kryptiske at det skal godt la seg gjøre å tolke beskjedene riktig. Jeg gikk glipp av en viktig forelesning fordi beskjeden var misvisende...dette fikk jeg bekreftet at hadde vært et problem. Kom alt for sent. Det har også vært møter jeg ikke har deltatt på. Motivasjonen har vært så liten, har ikke engasjert meg fordi jeg ikke har noe å se frem til på skolen. Flere hoder tenker bedre enn ett, og det er godt å ha flere rundt seg så kan man minne hverandre på ting, gi hverandre tips, ha kollokvier osv. Jeg liker ikke å tvinge meg på andre, og etter en stund med forsøk på å komme inn i en gruppe så ga jeg opp. De møttes uten meg siden jeg var en inntrenger og de allerede hadde hverandre. TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

[Gjest Summers]

Hvor langt har du kommet på masteren, hvor langt har du igjen og hvordan går det faglige dette semesteret?

[tinder]

Flere hoder tenker bedre enn ett, og det er godt å ha flere rundt seg så kan man minne hverandre på ting, gi hverandre tips, ha kollokvier osv.

Anonymous poster hash: 28481...25d

Helt, HELT feil holdning. Du påstår jo at årsaken til at du ikke har lyktes like godt er løsningen. Det er en dysfunksjon at komptanse fordeles utover nettverksbyggere kontra at kompetente individer.

[AnonymBruker]

Hvor langt har du kommet på masteren, hvor langt har du igjen og hvordan går det faglige dette semesteret?

Går skikkelig til helvete, men har bare igjen å levere neste semester. Det har vært en fryktelig kjipt studie. Forstår ikke hvorfor det ikke er fadderuke på en master også. Jeg føler meg som en slags outsider-freak som alltid går alene, blir sett alene. Jeg tror dette også har gjort at andre blir skeptiske til å ta kontakt. Hvem vil bli sett med den som alltid går alene? Har lurt på om det er noe galt med meg, om folk skyr meg fordi jeg har feil briller..eller gud vet hva..Synes det ble såpass ubekvemt å gå alene, spise alene, sitte alene i forelesning at jeg til slutt gikk rett hjem etter forelesning. Etter å ha følt at jeg hadde fått litt kontakt med noen, men for så å bli utestengt da vi hadde avtalt å jobbe, fikk jeg en såpass dårlig opplevelse at jeg ikke gjorde noe mer for å prøve. Jeg har ikke opplevd lignende siden barneskolen, og dette har virkelig lært meg å noe. TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

[AnonymBruker]

Helt, HELT feil holdning. Du påstår jo at årsaken til at du ikke har lyktes like godt er løsningen. Det er en dysfunksjon at komptanse fordeles utover nettverksbyggere kontra at kompetente individer.

Jeg har fått svært gode resultater av å jobbe alene også. Det å ha et nettverk gjør at jeg trives bedre. Når jeg trives bedre og har engasjerte mennesker rundt meg, da konsentrerer jeg meg bedre og drar på lesesalen med glede. Når du drar dit alene, kommer hjem til en hybel hvor du er alene. Du sitter alene på forelesning, da er det ikke like lett å holde motet oppe. I hvertfall ikke for meg. Kollokvier fungerer veldig bra når det er oppgaver som skal inn. Studerer du språk er det også en fordel å kunne snakke språket med før en muntlig eksamen. Jeg synes ensomheten har gjort hverdagen mye tyngre enn da jeg hadde et nettverk. Vi er forskjellige, but no man is an island...TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

[Gjest Summers]

Går skikkelig til helvete, men har bare igjen å levere neste semester. Det har vært en fryktelig kjipt studie. Forstår ikke hvorfor det ikke er fadderuke på en master også. Jeg føler meg som en slags outsider-freak som alltid går alene, blir sett alene. Jeg tror dette også har gjort at andre blir skeptiske til å ta kontakt. Hvem vil bli sett med den som alltid går alene? Har lurt på om det er noe galt med meg, om folk skyr meg fordi jeg har feil briller..eller gud vet hva..Synes det ble såpass ubekvemt å gå alene, spise alene, sitte alene i forelesning at jeg til slutt gikk rett hjem etter forelesning. Etter å ha følt at jeg hadde fått litt kontakt med noen, men for så å bli utestengt da vi hadde avtalt å jobbe, fikk jeg en såpass dårlig opplevelse at jeg ikke gjorde noe mer for å prøve. Jeg har ikke opplevd lignende siden barneskolen, og dette har virkelig lært meg å noe. TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

Men det er ikke noen andre som sitter alene på forelesningene/seminarene du kan snakke med? Er kanskje eksamensfest nå snart hvor du kan møte opp? kanskje lettere å bli kjent med folk på sosiale arrangementer, men klart kjipt å gå alene og risikere å ikke få kontakt med noen.

Forstår det er et helvete hadde det sånne en periode jeg også.

[Sweet77]

Dette er grunnen til at jeg er skeptisk til kvinner på høyere utdanning og den feminiserte skolepolitkken vi kjører. Uten et team rundt dere ser dere ut til å falle ganske fra, og for å være ærlig, så er det ikke gunstig at folk ikke kan jobbe selvstendig som individer. Jeg syns du skal være takknemlig for at du har kommet så langt som du har tidligere, siden du ikke ser ut til å takle individuelt arbeid. Her er også grunnen til at gutter henger etter grunnskolen. Det fokuseres på teamarbeid der individer ikke får muligheten til å blomstre, og når gutter er langt mer individuelle og mindre kvegkjørte som jentene, så straffes de for å være produktive. Her må du se det større bilde ts, du har karret deg gjennom studiene på feil grunnlag, og det er ikke din feil, men systemet. Det er det som først og fremst må endres, man må slutte å belønne nettverksbyggere og de som insisterer på å jobbe i team.

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest angående utdanning noen gang. En "misforstått induvidualist", formoder jeg? Som har sett seg forbigått av kvinner? Huff...

Du finner ikke ett eneste selskap der du ikke er avhengig av menneskene rundt deg. Altså, må du lære deg å jobbe i team.

Du får ikke det beste ut av mennesker ved å sette en haug med individualister ved siden av hverandre. Kreativitet, effektivitet og gode løsninger vil isteden drukne i kampen om å utkonkorrere de andre, eller i den motløsheten som kommer i det å ikke bli hørt eller sett.

Skal "individer blomstre", som du uttrykker så vakkert, så trenger de sjefer og kolleger som GIR dem muligheten til dette. Ikke beinharde individualister som prøver å skyve dem av banen og skrike høyest for å vinne oppmerksomheten. Altså, må man kunne legge egen individualisme til side og være instilt på å løfte fram andre.

[Gjest Summers]

Når du drar dit alene, kommer hjem til en hybel hvor du er alene.

Anonymous poster hash: 28481...25d

Er en del som treffer folk gjennom KG, du kan jo prøve å lyse ut en annonse på personlige meldinger eller svare på noen andres annonse, blir jo ikke det samme som venner på studiet, men hjelper sikkert, ville sjekket om det var noen sosiale grupper(foreninger osv) på høyskolen/universitetet ditt også, du treffer kanskje ikke studenter på siste semseter master, men det er vel bedre å spise lunch med førsteklassinger enn alene.

[AnonymBruker]

føler med deg. Det er veldig vanskelig å komme inn i nye miljø. Men det jeg merker, er at det alltid sitter flere einstøinger rundt om kring på forelesningene (det kommer iblant an på hvilket type studie du tar). ! Husker at for ikke så lenge ble det lagt ut en undersøkelse, som sa at 1 av 3 studenter er ensomme. Så du er ikke alene!Har selv merket at for meg, på tunge fag, som fysikk og matte, så har det vært svært viktig å hatt noen å jobbe med, og ja, for å diskutere, og dele ideer og tips. Husk, stå på, så greier du det!

Anonymous poster hash: 5eafa...904

[AnonymBruker]

ts hvor bor du?

Anonymous poster hash: 5eafa...904

[Sweet77]

Jeg har fått svært gode resultater av å jobbe alene også. Det å ha et nettverk gjør at jeg trives bedre. Når jeg trives bedre og har engasjerte mennesker rundt meg, da konsentrerer jeg meg bedre og drar på lesesalen med glede. Når du drar dit alene, kommer hjem til en hybel hvor du er alene. Du sitter alene på forelesning, da er det ikke like lett å holde motet oppe. I hvertfall ikke for meg. Kollokvier fungerer veldig bra når det er oppgaver som skal inn. Studerer du språk er det også en fordel å kunne snakke språket med før en muntlig eksamen. Jeg synes ensomheten har gjort hverdagen mye tyngre enn da jeg hadde et nettverk. Vi er forskjellige, but no man is an island...TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

Ingen trives med å måtte gjøre "alt" alene over tid. En periode kan være greit og man har behov for alenearbeid også, nøkkelordet er vel balanse. Joda, man kan klare det, men det koster ganske mye, og harde studier er såpass energikrevende i seg selv at det i grunn er nok i seg selv.

Så har du individer som alltid vil søke å jobbe for seg selv, fordi de ikke håndterer så bra det å jobbe sammen med andre. Også disse savner nok interaksjonen med andre, men når de ikke takler det så blir det å jobbe alene det minste av to onder.

Håper det ordner seg for deg. I mellomtiden, ikke gi opp, se det heller som en utfordring du skal klare. Og tenk på at om du klarer det, så opparbeider du en egenskap som kan komme veldig godt med i arbeidslivet: du utvikler en toleranse for u-optimale forhold der du er i stand til å holde hodet oppe og gjøre en bra jobb selv om ting ikke ligger til rette for at du skal trives så bra. Gull verdt å ha evnen til dette også

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende ord Og vil si at det legges lite opp til gruppearbeid på universitetsnivå. Eksamener må jo gjennomføres alene og det er ofte der hele karakteren avgjøres. Det legges opp til et kostnadseffektivt studieløp. Det er uansett behov for noen å løse litt oppgaver med, noen å snakke med. Jeg føler meg som en idiot som ikke forstår alt jeg gjør, men kan umulig være alene. Har da ikke lav iq, så kan umulig være bare meg som synes ting er vanskelig. Siden jeg ikke har en sjel å snakke med, ja, så går jeg med alle disse negative tankene, frustrasjonen og frykten for eksamener osv alene. TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende ord Og vil si at det legges lite opp til gruppearbeid på universitetsnivå. Eksamener må jo gjennomføres alene og det er ofte der hele karakteren avgjøres. Det legges opp til et kostnadseffektivt studieløp. Det er uansett behov for noen å løse litt oppgaver med, noen å snakke med. Jeg føler meg som en idiot som ikke forstår alt jeg gjør, men kan umulig være alene. Har da ikke lav iq, så kan umulig være bare meg som synes ting er vanskelig. Siden jeg ikke har en sjel å snakke med, ja, så går jeg med alle disse negative tankene, frustrasjonen og frykten for eksamener osv alene. TS

Anonymous poster hash: 28481...25d

Men hvorfra er du, da? Kan være mange i nærheten som har det som deg.

Anonymous poster hash: 059f3...295