AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #1 Skrevet 12. desember 2013 Hei. Sliter veldig med å vekke samboeren min om morgen, må nesten slå han å skrike får å vekke han. Han er veldig ansvarlig og utrolig kjekk mann, han betaler får leia å klare og holde økonomien i balanse. Om morgen er han en svampebobb unge, kan si at av og til er han lett å vekke. Vi legg oss samtidig rundt 11/12 tiden, å står opp rundt halv 8 tiden. Er det en grunn til å være ganske frustrert over, eller overreagere jeg? Anonymous poster hash: 4959c...2fc
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #2 Skrevet 12. desember 2013 Han er veldig ansvarlig og betaler for leia? hva gjør du? Anonymous poster hash: 9ab40...9be
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #3 Skrevet 12. desember 2013 Han er veldig ansvarlig og betaler for leia? hva gjør du?Anonymous poster hash: 9ab40...9be Jobber og skole. Betaler så mye jeg kan. Anonymous poster hash: 4959c...2fc
Infinite Skrevet 12. desember 2013 #4 Skrevet 12. desember 2013 Hvorfor må du vekke han? Det er vel hans eget ansvar å stå opp til rett tid? 2
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #5 Skrevet 12. desember 2013 Jeg ville bare latt han ta ansvar for å våkne selv. Irritasjonsmoment borte. Anonymous poster hash: 0aa1d...f8c
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #6 Skrevet 12. desember 2013 Hvorfor skal du irritere deg over at han er hard å vekke? Han jobber sikkert hardere enn deg for å holde tak over hodet på deg når du er student. Hva er det med alle disse kvinnene som spiller på motstanderlaget til typene sine egentlig og bare gjør seg til en byrde i livet deres? Anonymous poster hash: 9ab40...9be
Gjest Morgun Skrevet 12. desember 2013 #7 Skrevet 12. desember 2013 Tenk på barna i Afrika, de har ingen å vekke. 2
Gjest Allergikeren Skrevet 12. desember 2013 #8 Skrevet 12. desember 2013 Hvis han sover seg gjennom samtlige vekkerklokker, slik kjæresten min gjør, skjønner jeg godt at det er irriterende. Seks bråkete alarmer med ti minutters mellomrom. Om jeg rister litt i ham og be ham slå av alarmen, svarer han et eller annet, snur kanskje litt på seg, og sover videre. En og annen gang våkner han av at jeg reiser meg stille opp av senga for å slå av klokkeradioen ved døra. "Hadde det ikke vært lettere å dulte borti meg og be meg om å slå av da ...?" Jeg har dessverre ingen råd til deg, men kjæresten fortalte en gang om en tidligere kollega som konstant forsov seg til jobb. Så fikk han seg dame, og andre gangen han forsov seg, sparket hun ham bokstavelig talt ut av senga. Han forsov seg ikke flere ganger, kan man si ...
strawberry Skrevet 12. desember 2013 #9 Skrevet 12. desember 2013 Ville gitt han ansvar med å stå opp selv? Det er da ikke din oppgave. Hos oss er det jeg som sliter med å stå opp, og han tar ikke noe ansvar for å få meg opp. Jeg legger mobilen min langt unna senga Som oftest er det han som står opp først.
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #10 Skrevet 12. desember 2013 Det her er hans ansvar og ikke ditt. Hva skjer dersom dere får barn? Husker med skrekk og gru en eks. 3 ganger vekte jeg ham en 17. mai. Han sto ikke opp. Jeg måtte ta felles barn alene ut på 17. maifeiring. Han kom senerer og full av dårlig samvittighet. Du fikk meg det at han ble en eks? Hans liv ig hans problem. Du er ikke mammaen hans.Anonymous poster hash: e2fe3...860
Gjest Eurodice Skrevet 12. desember 2013 #11 Skrevet 12. desember 2013 Det her er hans ansvar og ikke ditt. Hva skjer dersom dere får barn? Husker med skrekk og gru en eks. 3 ganger vekte jeg ham en 17. mai. Han sto ikke opp. Jeg måtte ta felles barn alene ut på 17. maifeiring. Han kom senerer og full av dårlig samvittighet. Du fikk meg det at han ble en eks? Hans liv ig hans problem. Du er ikke mammaen hans.Anonymous poster hash: e2fe3...860 Det er ikke en mammaoppgave å vekke en voksen sønn, heller.
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #12 Skrevet 12. desember 2013 Noen bare er sånn:P Broren min er sånn, og da han var liten måtte mamma løfte ham fra under armene opp av senga, mens han hang helt slapt som om han var bevisstløs; så sa hun; Nå teller jeg til tre, og så slipper jeg. Står du ikke da, så faller du. Han lærte etterhvert men det måtte til. Når han ble for stor monterte fatter'n en brannalarm, sånn som man har på offentlige bygg, under senga hans. Åssen han kom seg på skola da han bodde alene på hybel er meg et mysterium... Så spørsmålet er; er dette noe du kan leve med dersom du liker resten av mannen? Anonymous poster hash: 0ae78...f33
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #13 Skrevet 12. desember 2013 Noen bare er sånn:P Broren min er sånn, og da han var liten måtte mamma løfte ham fra under armene opp av senga, mens han hang helt slapt som om han var bevisstløs; så sa hun; Nå teller jeg til tre, og så slipper jeg. Står du ikke da, så faller du. Han lærte etterhvert men det måtte til. Når han ble for stor monterte fatter'n en brannalarm, sånn som man har på offentlige bygg, under senga hans. Åssen han kom seg på skola da han bodde alene på hybel er meg et mysterium... Så spørsmålet er; er dette noe du kan leve med dersom du liker resten av mannen? Anonymous poster hash: 0ae78...f33 Glemte å legge til; det er jo ikke ditt ansvar, men du kan jo velge å vekke ham likevel, eller si klart i fra at du ikke er mora hans og ikke kommer til å gidde å vekke ham mer. Han får stå opp selv. Så lar du han forsove seg om så. Han er stor gutt:P Anonymous poster hash: 0ae78...f33
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2013 #14 Skrevet 12. desember 2013 Har samme problem her. Det ble kaldt vann i dagtidlig.. Han gikk for å sove middag rundt kl 18 i kveld og han sover ennå. Har prøvd å vekke ham to ganger for å få han til å hjelpe meg med å velge møbler som vi skal bestille i morgen. Der var det ingen hjelp å få gitt. Nå skal jeg gå å legge meg så da står han helt sikkert opp.Anonymous poster hash: b4cbf...000
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå