sende 3åring på besøk til faren i 3 uker hver andre/tredje mnd. urimelig?

[AnonymBruker]

Faren ønsker å ha sønnen vår på 3 år i 21 dager hver andre/tredje mnd.

Jrg syns dette er alt for lenge. Ungen går i barnehage og har sitt faste nettverk og faste rutiner her.

Jeg syns han er urimelig men han vil ikke høre.

Han bor labgt unna (to flyreiser hver vei) så det er ikke mulig å ha han annenhver helg etc som "vanlige" fedre har.

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 8c45b...356

[MockingJay]

Alt for lenge! Hadde ikke vært på tale her engang.

Han lever i en fantasi verden. Skal han møte barnet oftere så får han flytte.

[marihihia]

Hadde jeg ikke synes det var greit! Altfor lenge. Jeg synes ikke det er barnet som skal ofre så mye for å se foreldrene sine. Det er foreldrenes oppgave.

[Gjest Marmot]

Nei, det synes jeg er langt utenfor hva som er ok.

[skruf]

Altfor lenge for en 3-åring!

[Silfen]

En ting, og jo det viktigste, er nå at det er for lenge for barnet. Men du må jo følge og ikke faen om jeg hadde flydd 4 ganger for å levere et barn til samvær.

[AnonymBruker]

Aldri i livet. Jeg vil gå så langt som å si at en slik samværsordning som skisseres her er direkte skadelig for barnet.

Anonymous poster hash: dea85...f26

[Frisørdama]

Det hadde jeg ikke syntes var greit

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikk gått med på det. Har en 3åring selv og vet at noe sånt ville tulla helt til for han.

Faren til mitt barn flytta til den andre enden av landet, nå krever ikke han noe samvær for han bryr seg ikke noe om barnet. Men hadde han kommet med et sånt krav/forslag så hadde jeg bestemt svart nei med en gang. Er ganske sikker på at f.eks familievernkontoret også ville vært enige i at det ikke er en god løsning for et så lite barn, de trenger rutiner og struktur i hverdagen

Anonymous poster hash: 4e5e3...ccd

[AnonymBruker]

Aldri i livet. Jeg vil gå så langt som å si at en slik samværsordning som skisseres her er direkte skadelig for barnet.

Anonymous poster hash: dea85...f26

Kan du utdype det?

-TS

Anonymous poster hash: 8c45b...356

[AnonymBruker]

Kan du utdype det?

-TSAnonymous poster hash: 8c45b...356

Et barn på 3 år har behov for faste omsorgspersoner og faste rutiner. Å bli revet opp fra rutinene så ofte og så lenge vil kunne gi et forvirret og rotløse barn som har vanskelig for å knytte seg til andre. Det sosiale blir veldig vanskelig med så lange avbrudd.

Anonymous poster hash: dea85...f26

[kaprifolen]

Ikke sjans i havet!!! Altfor lenge for en treåring! Hadde ikke vært aktuelt før barnet er langt opp i skolealder, og da utgår det jo av praktiske årsaker mtp skole.

Ta det til retten om du må, far vil aldri få medhold.

[strawberry]

Stakkars barnet. Bør ha litt faste rammer, f.eks en helg i måneden, men bo hovedsaklig en plass. Har flere venninner som har vokst opp sånn en uke med far, en uke med mor, og hatt ulike regler alt etter hvem de er med, og de er tydelig rastløse nå i voksen alder også.

[AnonymBruker]

aldri i livet!

Anonymous poster hash: e77c7...927

[Barcelone]

Dette tror jeg ikke familievernkontoret vil være særlig positive til nei. Anbefaler deg å ta kontakt med dem så kan de hjelpe deg ifht far. Er far sin skyld at han bor så langt unna og ikke ungens.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg og han skal lage ny samværsavtale nå over nyttår, og jeg trenger noen gode argumenter å komme med. Han er en veldig dominant person som er god til å argumentere og snakke for seg. Og det er ikke jeg, så jeg er lett å lure dessverre.

Han bruker hele tiden argumentet om taburetter har rett til å ha samvær med begge foreldrene sine. Og den kjøper jeg, men ikke til enhver pris. Ungen vår er så liten enda og selv om han er veldig tilpasningsdyktig og sosial av seg så tror jeg heller ikke dette til komme godt med ang det sosiale. Dette bruker han selvfølgelig som argument også, at han er så flik å tilpasse seg at det ikke vil være noe problem.

Faren hans er livredd for å miste dagene sine som han mener han har rett på. Men er det egentlig et visst antall dager faren har "rett til " å ha, eller er det noe han bare har funnet på?

Har ikke hørt om det iallefall. Vet om mange fedre som har ungen sin enda skjeldnere enn i mitt tilfelle.

Han ser ikke barnets beste i dette, og at det ikke vil gjøre godt for han å reise 100 mil, bruke en del dag på reising, være borte fra sine ante omgivelser i to/tre uker i slengen uansett om det ikke skjer mer enn hver andre eller tredje måned. Det er alt for lenge, og det er det jeg prøver å forklare han.

Men jeg føler at det eneste han tenker på er "meg, meg meg" .

"JEG vil ikke miste dagene mine med barnet".

"JEG har dårlig råd og vi må derfor dele på reiseutgiftene 50/50, og ta hver vår tur ved henting og bringing".

"JEG vi være sammen med barnet mitt så mye som mulig frem til han begynner på skole".

"JEG, JEG, JEG", er alt jeg hører.

Har foreslått til han at han kan komme opp hit til oss da om han vil være med ungen oftere. Det er hans egen skyld at han flyttet sørover og så langt vekk fra barnet, selv om han ikke hadde særlig med venner her(viste aldri interesse om å skaffe seg det heller). Han flyttet hjem til sin hjemkommune og det var tydeligvis viktigere å ha sine egne foreldre og venner i nærheten enn sin egen datter. Syns det sier litt om han, jeg.

Har også sagt at vi måt kutte ned på dagene, fordi sånn som vi har hatt det det siste halve året(ble slutt i juli) så er det alt for nye reising. Og om han tror han skal beholde samme antall dager, men sammenslå dem med å ha lengre mellomrom mellom reisene og gjøre dem om til lange toukers ferie hver 3.mnd syns jeg er absurd.

Jeg Jar fortalt han alt det jeg sier til dere nå.

Er bare så frustrert fordi han lytter aldri til det jeg sier. Eier ikke respekt for meg og det har har aldri gjort hør heller,

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å han til å skjønne alvoret.

Ender vel i rettssak til slutt.

Men det vil virkelig ikke gagne barnet, det er iallefall sikkert.

Takk til dere som gadd å lese, dette ble litt langt.

Anonymous poster hash: 8c45b...356

[AnonymBruker]

Ser jeg skreiv datter i innlegget,skrivefeil.

Det er en altså en gutt, sønnen hans det er snakk om:)

Anonymous poster hash: 8c45b...356

[kaprifolen]

Hva med "JEG må flytte nærmere barnet mitt så JEG får nok samvær med han til at VI kan ha et sunt far-sønn forhold til BARNETS beste".

[Dagoberta]

Jeg ville nektet å sende en treåring på så langt samvær. Hadde faren gjort seg vanskelig ville jeg innkalt til møte med familieverntjenesten, og representanten derfra ville sagt seg enig.

[regine]

Nei, far har ikke RETT på et visst antall dager med samvær. Dersom han sier det, så tar han fullstendig feil.

Utgangspunktet for samvær er BARNETS beste. Og ja, barn bør ha kontakt med begge sine foreldre. Men det må legges opp etter det som er til beste for barnet, ikke far.

En ordning som far her krever er absolutt ikke til barnets beste.

Du bør kontakte advokat snarest, og sette deg inn i barneloven og barnets (og dine) rettigheter. Du skal overhode ikke på egen hånd inngå noen som helst avtaler med denne mannen, da blir du bare lurt. Men det er altså ditt ansvar å finne ut av lover og regler og hvordan ting bør reguleres.

Megling må dere til dersom det kommer så langt som rettssak, men familievernkontoret er dessverre som regel mest opptatt av at dere skal bli "enige" helt uavhengig av om dette faktisk gavner barnet.