har du noen gang krenket noen på kvinneguiden?

[waco]

På grunn av en tilbakemelding måtte jeg analysere og ransake meg selv littegranne.

Har jeg noen gang krenket et menneske på kvinneguiden?

Så begynte jeg å tenke. Har jeg det? Vel, jeg har jo snakket om samfunnet, jeg har jo snakket om enkeltindivider, jeg har jo snakket med brukere her. Har jeg vært slem noen gang? Tja, kanskje. Har jeg gjort det med vilje noen gang?

Meget mulig.

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg har bevisst krenket mennesker her på kvinneguiden for min egen vinnings skyld. Kun for min egen glede har jeg brukt mennesker for å underholde meg selv.

Alle mennesker liker å underholdes, - det er derfor vi er her. Vi er her for å le og vi er her for å være forbanna. Kvinneguiden er i såfall helt genialt for slike duster som meg, - sånne tafatte mennesker som kjenner en glede over å ha det moro.

Vi er allesammen her på egne premisser. Noen ganger går man får langt. Man strekker strikken. Den enes humor er den andres ubehag. Det en ler av gråter en annen av. Det noen gråter av ler andre av.

Så hvordan finne en middelvei? Går det an å begrense seg selv? Må man være dust hver dag for eksempel?

Så jeg tenkte at i fremtiden skal jeg være litt mindre overveldende. Jeg skal ikke være så skråsikker mer og jeg skal vise mer hensyn til mennesker. Når jeg sårer noen skal jeg be om unnskyldning og når jeg krenker mennesker skal jeg be om beklagelse.

Selv om jeg har det kjempemoro med å le av menneskers dumhet er det ikke sikkert alle synes det er like moro å bli ledd av. Der må jeg skjerpe meg.

Meg selv synes ikke det gjør noe å bli tilsnakket til eller ledd av, - ler noen av meg så ler jeg med. Men selv om jeg synes det er gøyalt å være han klovnen som blir ledd av så betyr det ikke at alle andre synes det er like gøy å bli latterliggjort.

Som et forsonede trekk må jeg også innrømme at jeg har også hatt mine sider hvor jeg har fått andre til å le og andre til å kose seg og andre til å ha det gøy og andre til å trives og at andre har lært noe av meg. - men det rettferdiggjør ikke retten til krenke mennesker.

Du da, har du noen gang krenket brukere på kvinneguiden med vilje? Vært litt snill mot en du liker og samtidig være litt spydig mot en du misliker? Å slå to fluer i ett smekk på en gang, det er lykke det!

Jeg er her for å le og ha det gøy og ikke såre og krenke andre, så dersom noen blir krenket av at jeg har det gøyalt, - ja da er det ikke like morsomt lengre for jeg liker ikke å smile når folk har det vondt.

Så min julepresang til dere er at jeg skal være litt mer påpasselig i fremtiden. Får håpe jeg klarer det da.

[AnonymBruker]

Ja ja, du er tilgitt.

Men du er nok ikke den eneste her inne jeg har følt meg krenket av. Jeg har blitt krenket av veldig mange, og det har opprinnelig såret meg selv om man ikke skal ta til seg ting man leser på nettet. Du har ikke vært så ille da at du har såret meg, men jeg kjenner fortsatt jeg blir såret når jeg leser det mange skriver om voldtektsofre siden jeg er et offer for det selv. Det å høre at det var min feil og mye annet om at man er dum om man ikke slår og sparket for livet (noe som ikke er så lett når man ligger med magen vendt ned mot senga) osv er faktisk virkelig vondt. Jeg unngår nå disse trådene så mye jeg kan, men likevel så dukker sånt som det der opp i tråder som handler om noe helt annet.

Det er jo ikke sånn at jeg har begynt og grått på grunn av det, men det har nok forverret ting for meg.

Jeg synes det er viktig å tenke seg litt om før man skriver sånt.

Jeg har i alle fall aldri hetset noen med vilje. Jeg har heller aldri fått noen advarsler. Men jeg er veldig flink til å avspore tråder, og det må jeg slutte med. Jeg prøver å være så snill som mulig og jeg beklager meg veldig om noen har reagert på det jeg har skrevet, da jeg aldri mener ting frekt.

Men jeg må også si at jeg har fått mye positivt ut av å være her på Kvinneguiden (jeg har nå vært her i 3 år selv om jeg har byttet bruker, så ingen vet at jeg har vært her så lenge) og jeg har fått mye hjelp og støtte gjennom tunge tider. Jeg elsker også disse trådene der folk skriver om flauser som skjer i senga o.l.

Så grunnen til at jeg er her fortsatt og muligens også vil være her en del år til, er at det positive veier opp for det negative

Anonymous poster hash: 7a2cb...a5a

[AnonymBruker]

oppriktig såret meg skulle det stå (tror jeg)

Anonymous poster hash: 7a2cb...a5a

[waco]

oppriktig såret meg skulle det stå (tror jeg) Anonymous poster hash: 7a2cb...a5a

Det som har vært problemet mitt er at jeg har forsøkt å diskutere samfunnet. Og det er som mange skjønner ikke bestandig like lett.

Da jeg var en ung mann drømte jeg om å være forfatter, det er tre bøker jeg hadde tenkt å skrive, - første bok skulle handle om alle menneskers kamp mot seg selv, den neste boken skulle vært alle menneskers kamp mot naturen, og den siste boken skulle vært alle menneskers kamp mot samfunnet.

Nå lurer jeg på om det hadde gått an å skrive de tre bøker uten å krenke mennesker? Tenk deg meg da som ikke blir krenket fordi jeg snakker om helheten, og der er menneskers forakt mot det uvanlige som også er hovedtemaet.

Jeg er jo en intrigemaker, at mennesker blir provosert kan ofte være hensikten. Jeg vil vise mennesker at ord og begreper er større enn mennesker selv og det å vise avsky og det å vise forakt er speilbildet av å vise glede og å vise at man er glad i noen.

Det som gjør meg mest trist er at mange mener at jeg har et kvinnehat, for det stemmer ikke , og aldri har jeg skrevet det noen sted heller! =)

Belønning til den som klarer å finne ett eneste innlegg hvor jeg skriver at jeg hater kvinner! =)

Endret 12. desember 2013 av waco

[AnonymBruker]

Det som har vært problemet mitt er at jeg har forsøkt å diskutere samfunnet. Og det er som mange skjønner ikke bestandig like lett.

Da jeg var en ung mann drømte jeg om å være forfatter, det er tre bøker jeg hadde tenkt å skrive, - første bok skulle handle om alle menneskers kamp mot seg selv, den neste boken skulle vært alle menneskers kamp mot naturen, og den siste boken skulle vært alle menneskers kamp mot samfunnet.

Nå lurer jeg på om det hadde gått an å skrive de tre bøker uten å krenke mennesker? Tenk deg meg da som ikke blir krenket fordi jeg snakker om helheten, og der er menneskers forakt mot det uvanlige som også er hovedtemaet.

Jeg er jo en intrigemaker, at mennesker blir provosert kan ofte være hensikten. Jeg vil vise mennesker at ord og begreper er større enn mennesker selv og det å vise avsky og det å vise forakt er speilbildet av å vise glede og å vise at man er glad i noen.

Det som gjør meg mest trist er at mange mener at jeg har et kvinnehat, for det stemmer ikke , og aldri har jeg skrevet det noen sted heller! =)

Belønning til den som klarer å finne ett eneste innlegg hvor jeg skriver at jeg hater kvinner! =)

Du er gjerne litt for rask i svingen enkelte ganger syns jeg. Og noen ganger er tankene dine på ett annet nivå enn hva selve temaet handler om. Men det er fint å se at du har dine bedre sider også (Jeg er forresten ts i tråden om de som skriker om selvmord).

De tre bøkene, få ut fingeren og skriv dem. Verden venter.

Anonymous poster hash: b1ff4...98b

[waco]

Hovedproblemet mitt er at jeg ikke klarer å skrive om mennesker uten å krenke mennesker. Jeg hater menneskeheten, men elsker mennesker!

Jeg har den aller dypeste forakt for fasaden i samfunnet. Det at vi hele tiden skal være så imponerende for andre mennesker. Å forsøke å fremstille seg hele tiden i best mulig lys, ikke for vennlighetens skyld, men for skrytet. Å hele tiden hige etter noe større, etter noe mer, å forbruke mest mulig av andre og av seg selv. Jeg blir kvalm! Mennesker forsøker å være så attraktive som mulig, vi anstrenger oss for å bli likt av mennesker vi ikke en gang selv liker! Selvfølgelig er dette her motbydelig, jovisst blir man sint.

Vi må jo bli syke av dette her. Altså anstrengelsen av å bli likt av mennesker vi ikke selv liker.

Når jeg ser hvor ulykkelige mange mennesker er forsøker jeg å muntre dem opp! Så du vil bli kjendis du da? Javisst kom igjen! Når mennesker er triste sier jeg, - opp å hopp, det går sikkert snart så mye bedre! hehe, leker med folk. Leser jeg om mennesker som er lei seg fordi de føler seg fattige og andre er rike så sier jeg bare, jammen drit i det da! Ser du ett rikt menneske så klapper du! Se hvordan folk anstrenger seg maksimalt. Oj, du ble lei deg fordi fotballfrue er fornøyd? Jammen hun har det ikke bra, - en som har det bra behøver jo ikke andre menneskers bekreftelser.

Og med en gang den ulykkelige tenker på at fotballfrue er like ulykkelig så smiler hun. Det var jammen godt.

Å være snill mot mennesker betyr å være slem mot andre, man muntrer opp triste skjebner ved å minne dem om andre menneskers ulykke, og tilsvarende ved å fortelle folk hvor bra andre har det blir mennesker dårlige.

Ja det er sant. Man blir syk av andre menneskers tilsynelatende lykke, så krypende kan mennesker være, så en bajas som meg, en som ler av hele samfunnet trives jo usedvanlig godt her på kvinneguiden. Her er mennesker virkelig i sitt ess. Her ser vi hele samfunnets befolkning utlevere seg med den aller største selvfølgelighet. Her ser vi skrytet og bekreftelsene om hverandre.

Stygge mennesker ønsker å være pene mennesker, og pene mennesker vil ikke være stygge.

Her har vi jo masse å prate om.

Endret 12. desember 2013 av waco

[waco]

Ja hva betyr det at stygge mennesker vil være pene og at pene mennesker ikke vil være stygge?

- Det betyr kjære publikum en evig konflikt. Hvorfor liker stygge mennesker de pene menneskene og hvorfor har ikke pene mennesker lyst til å være stygge?

Ikke bare misliker pene mennesker stygge, - de pene forakter de stygge! Det er mer enn likegyldighet, det er faktisk avsky og motbydelighet i fjeset.

- Så hvorfor ønsker da stygge mennesker å være som de pene dersom de pene bare har forakt mot de stygge?

Det er selve gleden over å være penere enn andre mennesker som er det saliggjørende her, man behøver ikke begrunne en gang, -mennesker er ikke fornøyde med å være pene, - de vil være penest!

Å være best. Å være penest. Å være vakrere enn alle andre. Stemoren til snehvit ble ulykkelig fordi det fantes en penere enn henne.

Så ulykkelige de stygge blir av å tenke på dette her og så lykkelige de pene blir av å vite dette her.

Jeg må jo le! Det sier jo seg selv. Å se dette her utfolde seg rett foran øynene mine er så morsomt at jeg ikke klarer å stoppe! Jeg blir slem av dette her så morsomt er det. Jeg sammenligner dette her med presset mennesker har i hverdagen.

Folk kan si til meg at de føler et press. Så bra sier jeg! Fortsett med preset. Underkast deg mer. Jeg synes det er bare gøyalt, jasså du, du forsøker å bli lykkelig ved å kjøpe deg ting! Ja fortsett! Gå på salg, kom igjen, aldri slutt, ikke gi deg. Bruk mer penger!

Nåå, du blir trist på grunn av reklameplakatene? Så braaa! Så flott at du er så lettpåvirkelig! Jeg synes du i tillegg til å bli trist av reklameplakatene også burde forbuke de meningsløse tingene reklameneplakatene forteller deg at du skal forbruke!

En sann menneskehater er jeg! =)

[Gjest Trolletrine]

For å svare på det du spør om, så ja- jeg har helt sikkert krenket noen her på forumet. Spesielt i mine " tidligere år" her, kan jeg se at jeg har svart arrogant, flåsete og kanskje krenkende. Og gjør det sikkert noen ganger nå også.

Når det er sagt, så vil jeg likevel påstå at jeg som regel virkelig forsøker å være høflig og tenke at "det jeg skriver nå, skal jeg også kunne stå for utenfor nettet også". Samtidig tror det er så godt som umulig å aldri krenke noen på et stort nettsted som dette. Det handler ikke så mye om HVA man diskuterer, men at man treffer et sårt punkt, en nerve hos en eller annen som leser det. Dermed krenker man kanskje et menneske noen ganger, og andre ganger krenkes man selv.

[Gjest Vevila]

Tror nok du har krenket er par du ja Waco!

Husker mitt første møte med KG for noen år siden var en tråd du hadde laget om det ville være lurt å gi en dame som var ufrivillig barnløs en av disse realdolls babyene. Må si at jeg humret litt selv om den var fæl

Ellers har jeg selv ikke krenket noen selv tror (og håper) jeg

Endret 14. desember 2013 av Vevila

[Erazor]

Jeg aner ikke om jeg har krenket noen, for jeg skjønner ikke alltid hvorfor folk føler seg krenket av enkelte ting. Antar at min egen «krenkelsesgrense» er høyere enn for mange andre, for det skal virkelig mye til for at jeg tar meg nær av noe - spesielt noe på nett.

Synes for øvrig at det er veldig in å være krenket, og at mange med fordel kunne ha sett litt mer på faktiske intensjoner før de hyler ut om hvor krenket de er. Nå er jo media flink til å skape saker av slikt, da. At de krenkede får oppmerksomhet og sympati er nok litt av grunnen til at mange blir mer fornærmet enn før.