Hvor mye deltar du i kjøpefesten ?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mye du deltar i "kjøpefesten" ?

Jeg ser rundt meg at folk kjører rundt i flotte dyre biler, har dyre mobiltelefoner, bor fint og kjøper dyre julegaver. Vi vet også at veldig mange av oss låner låner låner for å kjøpe disse tingene. Bankene tjener rått, inkassoselskapene tjener rått, og butikkstanden har en flott økonomi.

Et eksempel er en mobiltelefon. Ser man på hva det EGENTLIG koster på et år om du kjøper med abonement så ligger gjerne prisen på 6000 til 7000 kr. Det er for meg ihvertfall mange penger. Hvordan har folk råd til det egentlig og hvor fornuftig er det å prioriterer å kjøpe dyre ting for å føle seg.....vellykket?

I hvilke grad er du med på kjøpefesten?

Hvor materialistisk er du - sånn 100% ærlig.

Anonymous poster hash: b6f1c...77c

[AnonymBruker]

Jeg kjøper ting av god kvalitet. F.eks har vi seng til 30 000,-, tv til 22 000,- og sofa til 40 000,-. Sengetøyet ligger på rundt 5000,- for to sett.

Så ja, jeg deltar på kjøpefesten. Ikke for å føle meg vellykket, men fordi jeg foretrekker gode varer og vil leve godt.

Anonymous poster hash: f184f...b0f

[Gjest shockgirl]

Deltar igrunn ikke. Jeg kjøper veldig lite og bruker lite penger.

Jeg liker ikke shopping, synes det er kjedelig (men jeg liker å handle gaver til folk da ).

Jeg bruker å se mye fint i butikkene som jeg kanskje kunne hatt lyst på til meg selv, men så tenker jeg fornuftig og sier til meg selv: "Trenger jeg denne/dette?" Svaret er stor sett nei.

Sjeldent jeg betaler full pris for noe, kjøper bare ting på salg og tilbud, eller på loppemarked/i bruktbutikk.

Har altfor mye ting uansett. Etter å ha flyttet masse så oppdager man hvor mye tull og ting man egentlig har.

Jeg prioriterer heller penger til opplevelser, som konserter og reise.

[Flekk]

hva er kjøpefesten?..

Jeg synes når det kommer til elektronikk, så er det dyre det beste etter egen erfaring. Macbook og iphone (spesielt macbook) har jeg for jeg hadde først en iPod og var veldig fornøyd.

Men jeg er veldig opptatt av å kjøpe billigst mulig ting ellers. Når det kommer til klær og andre småting + kjøkkenting osv., så handler jeg 90% av det på EBAY og ingenting betaler jeg over 200kr for pga toll/moms.

Men jeg synes det er en bra ting å invistere i dyre/bestselgere elektroniske ting for de er som regel..best. Men jeg venter til ting kommer på salg så klart.

[Lea2]

Mitt tidligere liv som materialist er lagt på hylla... forhåpentligvis en gang for alle. Bor enkelt, lever enkelt og det er slik jeg vil ha det.

Unner meg likevel en del ting som er luksus. Ting som oppvaskmaskin, kaffemaskin og diverse duppeditter i kategorien iphone/ipad. Men dette er ting jeg bruker daglig og som er ganske godt gjennomtenkt og som gjør livet mitt bedre/enklere. Men jeg låner ikke og lever etter evne/inntekt og er bevisst at tingene ikke skal eie meg.

Det hjelper å hate shopping også

[momo]

Jeg deltar ikke så mye på kjøpefesten. Kjøper det jeg trenger, kjøper også brukt. Har iphone, men hadde sist i 3,5 år før jeg kjøpt ny. Har tingene til de går i stykker. Bor i rekkehus og har en eldre bil jeg har hatt i mange år.

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt lite materalistisk Jeg foretrekker å få forbruksvarer(evt. ting jeg virkelig trenger) til jul og bursdag:P Jeg har nok klær til at jeg kan telle plaggene i hodet(jeg absolutt hater å shoppe etter klær....), jeg har en mobiltelefon fra 2003(!), har ikke bil, eier kun juggel av smykker og slikt med unntak av et gullkjede jeg arvet av bestemor Har ikke TV, ergo ikke tv-kanaler, ikke netflix, spillkonsoller(har riktig nok en N64 jeg fikk i julegave for mange herrens år siden), kjøper ikke film eller serier(hark!), liker ikke å shoppe hverken dupeditter, klær, sminke, intriør osv.

Bruker 1000kroner på mat(om det teller?), lager stort sett de fleste bursdags- og julegaver selv da jeg er veldig handy, bor i 30kvm leilighet med samboeren, sykler og går til skole/jobb/byen...

Det jeg egentlig er mest villig til å bruke litt penger på er pc, for der gjør jeg alle hobbyene mine, og godt bredbånd:P

Tar meg råd til å spise ute, dra på kino, en reise osv. av og til da, men jeg vil heller betale for opplevelser enn ting. Og så er jeg villig til å betale for kvalitet når jeg først skal ha ting. En jakke jeg kjøper for 800 på vero moda sliter jeg ut på en sesong eller to fordi jeg går så mye i all slags vær og vind. Da svir jeg heller av noen tusen på en jakke med virkelig god kvalitet som jeg sikkert har de neste 20 åra.

Kan ikke si jeg mangler noe heller. Greit, smartphone står faktisk på lista over ting jeg blir å kjøpe meg i nærmeste fremtid, men mtp. at den gamle er fra 2003 har jeg egentlig ikke dårlig samvittighet for det:P

Anonymous poster hash: bcbe6...44b

[Gjest Chloè]

Jeg deltar så mye som lommeboka tilater meg. Da jeg bodde hjemme var visa kortet aldri kaldt. Nå, når jeg bor alene og det er svindyrt å ha tak over hodet uten rike foreldre, så er det andre boller.
Men, det er faktisk mye gøyere å spare for så å kjøpe noe en har ønsket seg, istedenfor å alltid ha nok penger til å kjøpe ting med en gang.
Jeg liker fine ting, trenger ikke å koste så fryktelig mye, handler ikke daglig på høyer for å si det sånn. Å kjøpe ting brukt er derimot uaktuelt.
Er en grunn til at jeg går på jobb, og det er ikke for å gå crazy på fretex.

Endret 11. desember 2013 av blondina90

[Gjest Lille-pus]

Moderat.

Har en iPhone jeg er aldeles fortapt i... en iPhone 3S. Eier samme leiligheten jeg har eid de siste 5 årene, byttet bil for snart 3,5 år siden.

Kjøper ting som er laget for å vare litt og ikke gå ut av mote inneværende år. Handler ofte på salg, men har ikke porblemer med å kunne kjøpte det til full pris.

Eneste 'unyttige' jeg kjøpte i år må ha vært Pad'en min... og jeg reiser litt når jeg kan.

[Gjest Riskjeks]

Lever forholdsvis spartansk tror jeg... I alle fall hvis jeg sammenligner meg med mange andre. Jeg har vokst opp i et hjem med trang økonomi, og har aldri hatt mye penger, rett og slett. Man setter jo tæring etter næring (i alle fall bør man det ), og jeg er jo vant til å bruke så mye/lite som jeg gjør. Er nok annerledes for dem som har hatt veldig mye penger, og så skal leve på lav/middels inntekt. Leste noen artikler i dag om rikdom i A-magasinet, mye interessant, husker spesielt noe om en fyr som hadde gått fra kjempehøy lønn til å tjene 600.000 i året, og det hadde vært vanskelig for ham å kutte ned på forbruket. Helt naturlig det, men likevel, jeg tenker jo bare at hvis JEG hadde tjent 600.000 i året, hadde jeg følt meg rik, og ikke visst hva jeg skulle gjøre med alt sammen

Jeg er student og alenemor, så lever jo ikke akkurat noe luksusliv, men jeg synes ikke jeg mangler noe likevel. Vi har et sted å bo (selv om det ikke er pusset opp og møblene er billige eller arvet/fra loppis), vi har nok mat (selv om den er rimelig enkel) og nok klær (selv om alt er fra billig-kjeder eller arvet). Vi har ikke bil, det har vi ikke råd til uten at vi måttet kuttet kraftig ned på alt annet, men det går fint, vi tar buss eller går. Vi er ikke på noe særlig ferier, men jeg er uansett ikke vant til "obligatorisk" sydentur hvert år (slik det virker som om mange har det), så det er ikke noe savn. Jeg har en helt OK PC og smarttelefon. Det jeg bruker mest penger på, er vel pensumbøker Går ut på café/resturant en gang i blant. Er aldri ute på byen eller noe, men det har jeg heller ikke noe ønske om.

Jeg tror mange hadde hatt godt av å senke forbruket sitt kraftig, og tenke litt mer over hva de bruker penger på.

[AnonymBruker]

Har oppvaskmaskin, TV, kaffetrakter og iPhone. Nok klær og veldig mye av dette er arvet. Eier ikke bil og bor i en liten leilighet. Ikke glad i å bruke penger jeg ikke har så holder meg unna lån

Anonymous poster hash: aa2f8...218

[Chien]

Du vet at du kan krysse av på: "Vil ikke delta på kjøpefesten", sant?

Jeg syns det er koselig å gi de jeg er glad i gaver. Jeg kjøper ikke mye eller dyre ting, men en liten ting som hver kan pakke opp En gave jeg har gitt med omtanke til den som får den. Blakker meg ikke, frustrerer meg ikke, stresser ikke. Bare koser meg i butikkene, tar det helt rolig, kjøper det jeg har råd og tid til, pakker det inn, gir det til den jeg er glad i. Helt kurant.

[AnonymBruker]

Vi kan jo diskutere hva fattigdom i Norge egentlig handler om. Fattige står frem og sier de sliter, spesielt nå i jula. Var en diskusjon på et nettsted om ei ufør dame som hadde 19 000 kr netto utbetalt i trygder, ufør og barnetrygd. Hun slet. Alt var dyrt. Jeg kjenner folk som jobber fullt som får mindre utbetalt hver mnd, gjerne frisører, butikkansatte og assistenter i sfo og barnehager. Ja hun hadde barn, og barn koster selvsagt litt. Men hva er fattigdom? Er man fattig fordi man ikke kan feirebursdag på Leos lekeland, og ike kunne kjøpe en ferdig kake med Fantorangen bilde til 650 kr, istedetfor bake selv til en 100 lapp? Er man fattig fordi man handle jakke på Cubus til 299- mot Canada gooes jakke til 5000 kr??

Er man fattig selv om man ikke reiser ti syden, men reiser på fjelltur med telt? Definer fatttigdommen. La oss se til Ukraina. De bor i skur, minus 20 grader, jordgulv, knapt senger, må koke maten ute på bål, dårlig med sanitære forhold, barna er alltid skitne og har for lite og varme klær. De bruker tøfler eller sandaler til sko, gjerne mindt på vinteren. De kjemper hver dag for å skaffe mat- DET er fattigdom for meg.

Det er ikke fattigdom å ikke ha den nyeste mobilen, den kuleste og dyreste jakka, de kuleste feriene, de nyeste bilene, enebolig med 12 000 mnd i leie eller huslån. Der man faktisk får 19 000 kr gratis inn av staten for å klare seg. Hvor mye skal egentig de som ikke jobber få? Det vil aldri bli nok uansett. Jo mer penger en har, jo mer bruker en. Og man trenger ikke frisør, nye klær, ny tv og nye ting hver mnd.

Reklamen er også fæl. EKS Kid interiør, de vil vi skal skifte gardiner hver 3. mnd, for da skifter de vareutsalget sitt. De lever av trender og av at folk handler og bytter ut HELE tiden. Man er ikke fattig om man ikke skifter gardiner 4 ganger i året. Man er heller ikke fattig om man bytter ut møbler, biler, klær og diverse hele tiden.

Det som er dyrt her i landet og som tapper en vanlig økonomi er: bombrikker, veiavgiftene, tv-lisens, vann og kloakkavgiften, eiendomsskatten, nettleien på strøm, bensinprisene og matprisene. De er utrolig fordyret og vi må bare betale.

De som leier slipper eiendomsskatt og vann-kloakkavgiften da. Den er jo 2 ganger i året. Men de må betale tv-lisens og bombrikker om de har bil.

Hva synes dere? Er man fattig om man får 19 000 utebetalt hver mnd UTEN å jobbe en dag??? Jeg mener ikke, man har ikke kjempegod råd, men heller ikke fattig. For her er penger både til hus, strøm og mat. Alt jeg nevnte over MÅ man ikke hA. Man kan ikke sammenligne seg selv med naboen eller andre som tjener mer. Noen tjener mye, andre mindre. Vi er ikke fattige her i Norge selv om noen barn får 5 julegaver, mens andre får 20. Det er vel mennesket som er viktigst? AT vi er snille og gode mot hverandre. Da skal ikke lommeboken avgjøre om man er populær eller ikke, ufør eller i full jobb.

Ingen er fattig i dette landet, men ikke alle kan være med på kjøpehysteriet og fylle opp bankkontoen til butikkene.

Anonymous poster hash: fecaf...e63

[Anglofil]

Jeg har prioritert boligkjøp og reiser, ellers er jeg ikke så mye med på kjøpefesten. Jeg kjøpte ny mobil i år da min gamle streiket, men ellers liker jeg å leve sparsommelig.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Dette er et viktig tema. Kanskje spesielt hvilke holdninger våre barn ser og arver.

For å si det enkelt, moren til barna jeg får en gang i fremtida skal ikke ha ti håndvesker i skapet..

Hører også mange fortelle om barnas ønskeliste til jul. Det går i tv-spill, nettbrett, mobiler osv. Nesten bare gaver som er fysisk passiviserende for dem.

Blir nesten uvel av å være vitne til hele kommersialitetens plass i samfunnet. Kjøp, bruk, kjøp 3 betal for to, kjøp ditt få med datt, kast, kjøp, kjøp, kjøp... Må være et tomt liv om shopping er en hobby.

Anonymous poster hash: ae058...043

[AnonymBruker]

Jeg har snudd litt på det, og er med på kjøpefesten i desember, fordi jeg liker julen og liker å gi gaver, men kjøper minst mulig de andre 11 månedene i året.

Når det er sagt så er ikke pris det viktigste. Når jeg en gang er ferdigutdannet kommer jeg til å kjøpe dyrere, men bedre ting, f.eks. økologisk, kortreist mat istedet for masseprodusert billigmat fra motsatt kant av landet. Og norske klær/tøy istedet for billige ting produsert av barnearbeidere fra Kina. Osv. Uten at forbruket øker av den grunn, kun prisen jeg betaler.

Anonymous poster hash: e7554...4d3

[AnonymBruker]

Dette er et viktig tema. Kanskje spesielt hvilke holdninger våre barn ser og arver.

For å si det enkelt, moren til barna jeg får en gang i fremtida skal ikke ha ti håndvesker i skapet..

Hører også mange fortelle om barnas ønskeliste til jul. Det går i tv-spill, nettbrett, mobiler osv. Nesten bare gaver som er fysisk passiviserende for dem.

Blir nesten uvel av å være vitne til hele kommersialitetens plass i samfunnet. Kjøp, bruk, kjøp 3 betal for to, kjøp ditt få med datt, kast, kjøp, kjøp, kjøp... Må være et tomt liv om shopping er en hobby.

Anonymous poster hash: ae058...043

Helt enig. Hjelper ikke på kjøpehysteriet når rosabloggere kjøper nytt hele tiden. Skapene er overfulle av klær og vesker de ikke bruker. De blir også sponset, slik at butikkene skal selge enda mer. Vi blir fattige på mentalt plan og lommeboken, mens butikkene og deres eiere gnir seg i hendene og fyller opp sin bankkonto.

Anonymous poster hash: fecaf...e63

[AnonymBruker]

Helt enig. Hjelper ikke på kjøpehysteriet når rosabloggere kjøper nytt hele tiden. Skapene er overfulle av klær og vesker de ikke bruker. De blir også sponset, slik at butikkene skal selge enda mer. Vi blir fattige på mentalt plan og lommeboken, mens butikkene og deres eiere gnir seg i hendene og fyller opp sin bankkonto.

Anonymous poster hash: fecaf...e63

Vel, de som leser rosabloggere er vel nettopp overfladiske, materialistiske hønsehjerner som har som hobby å delta i kjøpefesten iallefall hva angår sminke, utseende og klær.

Anonymous poster hash: 29402...61d

[AnonymBruker]

Helt enig. Hjelper ikke på kjøpehysteriet når rosabloggere kjøper nytt hele tiden. Skapene er overfulle av klær og vesker de ikke bruker. De blir også sponset, slik at butikkene skal selge enda mer. Vi blir fattige på mentalt plan og lommeboken, mens butikkene og deres eiere gnir seg i hendene og fyller opp sin bankkonto.

Anonymous poster hash: fecaf...e63

Så sant så sant.

Fattige mentalt, og fysisk er jo de fleste modellene underernærte og/eller utrente.

Anonymous poster hash: ae058...043

[AnonymBruker]

Er ufør, så deltar ikke så veldig mye da jeg som andre må prioritere huslån og andre faste utgifter før jeg kan leke med bankkortet.

Anonymous poster hash: 5fab0...0e3