Han sier han trenger alenetid

[AnonymBruker]

Kjæresten har helt siden starten av forholdet vært klar på at han trenger alenetid. Han trenger noen dager der vi ikke er sammen. Det jeg tenker på er om han da noen gang vil bli interessert i å flytte sammen med meg? Dette har jeg veldig lyst til etterhvert, men er enda tidlig i forholdet så vil ikke ta det opp enda.

Anonymous poster hash: fe610...4e1

[Gjest Absolutt]

Kjæresten har helt siden starten av forholdet vært klar på at han trenger alenetid. Han trenger noen dager der vi ikke er sammen. Det jeg tenker på er om han da noen gang vil bli interessert i å flytte sammen med meg? Dette har jeg veldig lyst til etterhvert, men er enda tidlig i forholdet så vil ikke ta det opp enda.

Anonymous poster hash: fe610...4e1

Hvor lenge har dere vært sammen? Ville ikke trukket noen automatisk konklusjon om at han ikke vil flytte sammen med deg hvertfall. Jeg er litt sånn selv i forhold, trenger å være alene innimellom, men jeg kan godt bli samboer en dag. Spør han?

[Froz1]

Jeg er på samme måte. Trenger litt tid for meg selv. Alle vil det. Og det gir du han da. Bedre sjans for forholdet også så dere ikke blir lei av hverandre med det første. Det betyr ikke at han ikke vil flytte sammen, men at det er for tidlig i forholdet.

[Sissan1]

Jeg er gift selv om jeg også er avhengig av alenetid. Ikke hele dager selvsagt, men en helg i blant er helt fantastisk. Det har ikke noe å gjøre med at jeg ikke vil være sammen med mann og barn, men jeg trenger roen det gir å være mo splitt alene. Ikke fordi jeg skal gjøre noe spesielt som ikke tåler at andre ser, men fordi jeg slapper av på en helt annen måte når jeg er alene.

Ser ikke at det er noen motsetning til å bo sammen.

I starten er jo forhold gjerne intense og da skjønner jeg at det kan være godt med noen dager helt alene.

[Majott]

Jeg er også gift, selv om jeg trenger mye alenetid. Jeg hadde nok fungert om jeg ikke fikk det også, men det er deilig å ha noen timer/dager for seg selv av og til.

[AnonymBruker]

Løsningen kan være å ha hvert sitt arbeidsrom.

Anonymous poster hash: 9a11c...839

[AnonymBruker]

Løsningen kan være å ha hvert sitt arbeidsrom.

Anonymous poster hash: 9a11c...839

Dette burde holde. Eller så burde du revurdere hele forholdet...

Anonymous poster hash: e10ce...6ea

[AnonymBruker]

Jeg trenger også mye alenetid og regner det som en del av personligheten min. Er kjæresten din litt innadvendt kanskje? Så lenge du respekterer det og ikke behandler alenetiden som en avvisning av deg, bør det gå helt fint å være sammen, også som samboere.

Anonymous poster hash: cbabc...ac5

[Marie90]

Hvor lenge har dere vært sammen? Og hvor mye sees dere nå?

Det er forskjell på å trenge alenetid som i en hel dag for seg selv i egen leilighet/hus og å ha noe "alenetid" der man ikke prater.

Jeg trenger vel over gjennomsnittet alenetid, men det handler ikke om mer enn at jeg kan spise, se en serie, høre på musikk eller lese en bok for meg selv. Likevel er det fint å ha noe alenetid der vi kan ha kontakt over sms/tlf.

Har en søster som er ekstremt skravlete og når hun kommer og bor hos meg noen dager merker jeg det veldig på humøret. Den eneste tiden jeg har uten skravling er på badet og minuttene som går før vi sovner. Hvis et ekteskap skulle være slik for meg, hadde jeg blitt gal. Men som regel holder det å ha et rom som er sitt eget.

Mennene jeg har datet har også hatt konsekvent lengre arbeidsdager enn meg så jeg har mer fri til å være for meg selv også.

Jeg ville uansett ikke bodd med en mann som ikke er min ektemann.

Hvis han insisterer på hele dager der dere ikke sees i det hele tatt eller har kontakt, så ville jeg evt. spurt - rent hypotetisk - hva han føler ang. å være gift og bo sammen med noen. Det trenger ikke bety å presse ham, bare vite om det er noe han ikke er typen til.

Det er vel også naturlig for noen med normal seksualdrift å ville tilbringe nettene sammen...

Endret 11. desember 2013 av Marie90

[Pearl2.0]

Jeg trenger også alenetid. Gjør ikke noe spesielt denne tida, men bare er for meg selv. Min erfaring er at man er ikke hjemme samtidig heeele tiden så det kommer naturlig nok noen aleneperioder i travle hverdagen Går jo an å stikke på besøk til venner/venninner dersom den andre trenger å lade litt?

[AnonymBruker]

Han trenger gjerne en hel dag alene, men vi har kontakt på telefon eller sms hver dag uansett, har vært sammen ca. ett åt

Anonymous poster hash: fe610...4e1

[Fim]

Det at han trenger alenedager nå behøver ikke å bety at han kommer til å trenge hele dager borte fra deg når/hvis dere flytter sammen. Hverdag sammen som samboere er ikke det samme som når man treffes i starten av et forhold. Når dere ikke bor sammen, treffes dere med eksplisitt hensikt å være sammen - så det blir jo et visst "press" om å kose seg, finne på noe, prate, gjøre ting. Og det har man gjerne lyst til å gjøre ofte når man er nyforelsket. Men for en introvert/person med innadvendte personlighetstrekk er dette ting som tapper en for energi - selv om det er hyggelig og han synes det er kjempestas å være med deg. Introverte trenger egentid - tid som ikke er fylt på forhånd med program og forventninger. Denne egentiden trenger ikke nødvendigvis å tilbringes fysisk alene, men det må være tid som ikke gjøres krav på av noen andre enn en selv.

Jeg får egentidsbehovet mitt stilt selv om samboeren er hjemme - vi er "alene sammen". Altså vi pusler med hvert vårt, kanskje småprater vi innimellom, kanskje ikke. Det viktigste er bare å ha tid som ikke er forhåndsbooket. Om vi en uke har planer hver kveld, selv om alt er hyggelige ting, blir jeg stressa. Jeg trenger de blanke dagene i kalenderen.

Kan anbefale å lese litt om forskjellige personlighetstyper (google "Big five" for eksempel.) Det er interessant og nyttig for å kunne samhandle godt med de rundt deg - og for å kunne legge opp hverdagen så den fungerer best mulig for deg selv. Hvis du er ekstrovert/utadvendt (en som får energi av å være sammen med andre) og kjæresten din er innadvendt er det ekstra viktig å være bevisst på forskjellene i behov. Da kan jeg anbefale en bok som heter Quiet av Susan Cain.

[Marie90]

Høres ut som du er litt usikker på forholdet generelt siden du ikke "vet" at dette går i retningen av noe permanent. Ettersom det har gått et år, så ville jeg pratet med ham.