Er det typisk toåring å plutselig bli veldig kresen?

[AnonymBruker]

Ja, er det det?

Gutten min på to år har tidligere hatt veldig god appetitt (har det fortsatt, hvis det er noe han vil ha). Kokte gulrøtter har vært som snop å regne for han, samme med paprika, tomat osv. De gangene han har fått pizza så har det også vært kjempegodt. Nå liker han ingen av delene lenger. Sier æsj og prøver å legge det på vår tallerken.

Er dette bare en fase? Jeg gjør ikke så ut av det, forteller han bare at han ikke får legge det han ikke liker på min tallerken, at han bare får la vær å spise det da. I håp om å lage minst muli styr rundt det slik at han etter hvert begynner å spise det igjen. Pizzaen er det selvsagt ikke så nøye med, men den sunne maten som vi ofte har i middagen er en fordel å like.

Anonymous poster hash: aa036...bc3

[Silfen]

Ja.

[AnonymBruker]

Ja det er helt vanlig!

Min begynnte også sånn ved 2 års alder...

Om det er fase? Tja i så fall har den vært lang her i huset, for det pågår enda, og hun er snart 4!

Anonymous poster hash: a3ea5...c0c

[Gjest Marmot]

Ja, helt normalt. I stedet for å la ham legge det på din tallerken, kan du oppfordre ham til å la det ligge på sin egen, så plutselig en dag glemmer han at han ikke liker det.

[AnonymBruker]

Min ble superkresen da han var mellom 2-3 år. Gikk fra å spise absolutt alt til så og si ingenting. Dette gjaldt mest middagsmat. Brødskiver, frukt og yougurt var det samme. Har prøvd å gjøre minst mulig ut av det i håp om at det ville gå over av seg selv, han er snart 5 år nå og det har vel gradvis blitt litt bedre, men det er fortsatt en del han nekter å i det hele tatt smake på.

Alle sier liksom at hvis man introduserer de for alt mulig når de er babyer så blir de ikke kresne når de blir større, men det er ikke min erfaring. Og mange jeg har snakket med har opplevd akkurat det samme med sine barn så tror ikke det er så unormalt med en sånn fase. Det handler vel litt om at mat er en av de få tingene barna kan kontrollere selv, siden man ikke akkurat kan presse maten ned i magen på de.

Anonymous poster hash: e88fa...c9a

[Silfen]

De begynner å snakke sammen i barnehagen. Det er alltid noen som sier ÆSJ.

[Gjest Riskjeks]

Ekstremt vanlig. Mange unger spiser "alt" frem til den alderen, da begynner de å bli kresne. Nå begynner han å få egen vilje.

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. De begynner å skjønne at de kan velge mer selv, og det blir spennende å si nei. Jeg har bare sagt noe sånt som "Vi sier ikke æsj til mat. Men la det ligge hos deg, så kan du velge om du spiser det eller ikke." Etter hvert har hun begynt å si "Jeg liker ikke ... ", da har jeg bare sagt (på en oppmuntrende og positiv måte) "Joda, det gjør du. Men om du ikke vil spise det i dag er det greit." Stort sett så tar hun en bit eller to allikevel når hun glemmer seg. Jeg lager ikke noe stort ut av det, og som regel er det glemt til neste gang, da er det gjerne noe annet hun "ikke liker".

Anonymous poster hash: 8cac3...4d1

[Diddles]

så godt å lese at jeg ikke er alene om dette Her gikk hun fra å være vanskelig i matveien (men elske frukt og grønnsaker) til å bli helt umulig Hun vil ikke ha noenting fornuftig! Jeg.blir.s.p.r.ø!! Det går i yogurt, smoothie, banan, grøt, noen skivebiter og innimellom en bit her og der av det vi har til middag Det skal sies at hun holder på med 2 årsjekslene da…men likevel!!

[kisskissbangbang]

Åtakkjesus, godt å lese at dette er vanlig!

Holder på å gå bananas av min mini på to og et halvt, det siste halve året eller så har vært et hel-si-ke matmessig. Plutselig er det ingenting som er godt lengre. Og han som var så matglad!

[Diddles]

Felles skjebne felles trøst