Hvor forelsket var du i din partner?

[AnonymBruker]

i mellomstadiet/ begynnelsen av forholdet..

Og er det mulig å få personen en er så forelsket i?

Eller har de fleste "nøye seg med" partner.. føler alle mine venninner har det, og at de snakker om mannen de virkelig var forelsket i, som de lot gå.

Anonymous poster hash: 6484d...a81

[Gjest Lady.In.Heels]

Jeg var veldig forelsket. Kanskje i overkant mye? Men så har jeg en tendens til å forelske meg hardt når jeg først forelsker meg. Downsiden av dette er jo at jeg kanskje faller raskere ut av forelskelsen igjen.

[AnonymBruker]

Alt oppslukende foreskelse,som er like sterk i dag,som den var for 4 år siden,da vi møttes,har self fått mye dypere følelser etter hvert,men er fremdeles like forelsket,og det er heldigvis han også.Hadde ikke trodd jeg skulle få oppleve det i så godt voksen alder,det er bare helt ubeskrivelit,livet er virkelig herlig. <3 <3 <3

Anonymous poster hash: e2f57...78c

[Veggdyret]

aldri vært så forelsket i noen, og synes fremdeles at han er perfekt.

tok litt innsats å overtale ham til å bli min, men det var absolutt verdt det.

[Cathrine88]

Jeg ville heller levd som singel enn å 'nøye meg' med en jeg ikke hadde sterke følelser for.

[Enyya]

Min første samboer var jeg nok bare litt forelsket i. Holdt allikevel i 8 år og det var helt greit. Min nåværende samboer og jeg har vært sammen i snart 3 år og jeg har vært storm forelsket fra omtrent dag en. I dag er forelskelsen fortsatt der i tillegg til dype og ekte følelser. Elsker han mer enn jeg trodde var mulig faktisk! Og det beste er at det er gjensidig:-)

[waco]

Det må vel være tusen ganger bedre å bli mer forelsket etter at man har blitt kjent, enn å være mest forelsket før man blir kjent med hverandre?

[AnonymBruker]

Vanligvis har jeg vært veldig forelsket i begynnelsen.

Men med han jeg er med nå så var jeg jo forelsket i begynnelsen, men det har bare blitt mer og mer, og nå er jeg enda mer forelsket enn det jeg var da vi var var i bli kjent-fasen osv, som var for snart ett år siden. Så her blir det bare bedre og bedre, håper det fortsetter da

Anonymous poster hash: 0e187...5df

[Cathrine88]

Det må vel være tusen ganger bedre å bli mer forelsket etter at man har blitt kjent, enn å være mest forelsket før man blir kjent med hverandre?

TS skriver i mellomstadiet av forholdet, ikke før man blir kjent.

Jeg tror det er svært uvanlig med forelskelse ved første blikk, men det er nok lett å tro at det er det som skjer når man opplever sterkt begjær ved første blikk. Så utvikler begjæret seg forhåpentligvis til sterk forelskelse etterhvert.

Jeg så heldig å oppleve nettopp det.

[Emmi9]

Jaaa, det er mulig! Jeg trodde han skulle bli "the one that got away", men nå har han snart vært min ett år! :D

[Gjest Runforit]

Her var vi begge hodestups forelsket. Vi klarte ikke å holde fingrene fra hverandre og vi fløt på rosa skyer 7 år etter er vi fremdeles forelsket

[AnonymBruker]

Jeg føler nok at forholdet mitt er et kompromiss. Men jeg synes fortsatt at det er verdt det, selv om det kanskje høres teit ut.

Vi begynte å date da jeg akkurat hadde kuttet kontakten med en jente som jeg var sykt forelsket i. Denne andre jenta var morsom og kul, men veldig nevrotisk. Vi var begge sykt forelsket, men vi bedrev også kraftig selvdestruksjon, som endte i at vi såret hverandre veldig mye.

Da jeg fikk øynene opp for min nåværende så var hun alt jeg trengte på det tidspunktet: søt, pen, snill, rolig og stabil. Kanskje ikke vill forelskelse, men det var fortsatt masse følelser der.

Jeg er bare 24, så skal ikke si så mye om fremtiden, men jeg håper at forholdet mitt holder seg så bra som det er nå. Det er virkelig ingen jeg ønsker mer å bli gammel med enn jenta mi.

Men at det finnes en person der ute som potensielt kan vekke så sterke følelser i meg at jeg kan kaste fra meg alt jeg har jobbet for de siste par årene er selvsagt litt skummelt. Men sånn er livet. Selv tror jeg ikke noe på at det finnes forhold der ute som ikke er basert på noen form for kompromisser. Ikke at det er noe kult å henge seg opp i det, og man må for all del bare ignorere det hvis det funker å gjøre det, men jeg tror ikke på det perfekte forhold.

Anonymous poster hash: bc098...8fc

[AnonymBruker]

Jeg var meget forelsket og hadde sterke følelser, så på ham som drømmepartneren og en potensiell far til mine fremtidige barn. Dessverre var det ikke gjensidig. Jeg sitter tilbake og er halvveis glad for at jeg gjorde det slutt før det gikk for langt og halvveis knust fordi han tydeligvis "nøyde seg med meg" selv om han ikke var forelsket. Jeg kommer nok aldri til å forstå dem som kan være sammen med noen de ikke er skikkelig forelsket i Og jeg kan ALDRI gjøre mot noen det min ekskjæreste gjorde mot meg!

Anonymous poster hash: 85f6b...ce8

[Petra75]

aldri vært så forelsket i noen, og synes fremdeles at han er perfekt.

tok litt innsats å overtale ham til å bli min, men det var absolutt verdt det.

Hva gjorde du for å overbevise ham?

*klar med notatblokka*

Endret 11. desember 2013 av Petra75

[AnonymBruker]

Var og er fortsatt veldig forelsket. Ikke på samme måte såklart, men får fortsatt sommerfugler i magen så ofte at jeg kaller det forelsket.

Anonymous poster hash: 58e68...41c

[Gjest Mupsi]

Ekstremt forelsket da jeg falt for min nåværende partner. Det dabber jo av etterhvert, men han er den eneste jeg egentlig noengang har sett for meg en fremtid med, barn, hus osv. Eneste gangen jeg har opplevd noe sterkere var med min første kjæreste i ungdomstiden. Fjortisstiden

[Alvina]

Har for det meste blitt kjent med en person før forelskelsen har fått en kim til spire og grobunn. Å bli kjent med har par ganger også vært nærhet og sex sammen, har egentlig vært ute etter en fast "elsker" (eller bare en ons), men så har følelsene tatt overhånd.

Kun en gang falt jeg med et smell og det viste seg å ikke være et godt valg iom at jeg overså alle varselklokkene og gikk med rosa skylapper.

Men forelskelse etter å ha blitt kjent med hverandre har ikke vært kjedelig, og ikke gitt mindre stormende følelser. Hvis man skulle tenkt at dette aldri kan bli noe og begynt å se seg om etter en annen, ville man kanskje gått glipp av noe som kan bli noe helt spesielt.

[Alice123]

Jeg var aldri forelsket-forelsket i min mann. Det begynte egentlig som et vennskap som utviklet seg til kjærlighet uten at jeg merket det selv.

Jeg har vært hals over hode sommerfugler i magen kjærlighet ved første blikk-forelska. Det var fint det også, men det var mer et ekstremt begjær fremfor noe annet. Det var fysisk vondt å være fra hverandre. Det vsr en forelskelse man skriver opera om.

Det jeg har nå er et forhold basert på vennskap og gjennsidig respekt.

Endret 11. desember 2013 av Alice123

[Vinterbarn]

Hva gjorde du for å overbevise ham?

*klar med notatblokka*

hehehee <3 *ler*

[AnonymBruker]

aldri vært så forelsket i noen, og synes fremdeles at han er perfekt.

tok litt innsats å overtale ham til å bli min, men det var absolutt verdt det.

aldri vært så forelsket i noen, og synes fremdeles at han er perfekt.

tok litt innsats å overtale ham til å bli min, men det var absolutt verdt det.

Interessant. Hvordan overtalte du ham? Var han ikke forelsketi deg, men utviklet følelser etterhvert istedet?

Anonymous poster hash: a2c18...a36