Gir opp letingen! Men er alt for ung

[AnonymBruker]

Hei:) Jeg er en kvinne på 23, og jeg har vært singel i 3 år nå. Jeg har vært på utkikk en stund nå, og jeg har jobbet hardt for å finne noen. Men jeg blir alltid såret, eller avvist. Jeg er den typiske "glajenta" i gjengen som aldri sier nei til en fest, og jeg er veldig åpen så jeg kommer lett i kontakt med andre, men når jeg åpner meg og viser de hvem jeg er så forsvinner de en etter en... HAHA! Akkurat nå er jeg så lei at jeg rett og slett har lyst til å ikke være på leting på en stund, og heller bare være alene. Det er rett og slett grusomt å sitte igjen gang etter gang med følelsen av å ikke mestre kjærlighets-livet, mens alle vennene mine har kjærestekvelder mens jeg sitter alene.

Sist jeg åpnet meg for en fyr så fortalte han alle kompisene sine om mine "hemmeligheter" og jeg ble hånet rett foran han. Og ikke nok med det, men selv om han sa at han var forelska i meg så hadde han sex med andre damer samtidig som vi dreiv på... Jeg klarer rett og slett ikke flere avvisninger nå, men jeg vil enda finne en kjæreste.. Hva skal jeg gjøre? Bør jeg finne nytt miljø, eller skal jeg faktisk prøve nettdating?

Skal også sies at jeg er veldig sosial, og jeg møter alltid menn gjennom andre venner i min egen omgangskrets. Men av en eller annen grunn, så fungerer det ikke å finne noen i samme krets, men vet ikke hvor jeg ellers skal lete.

Flere som kjenner seg igjen, eller som kan komme med gode råd:)?

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen, men har vært singel i 5 år. Har vært et par fyrer inne i bildet etter det, men det har på en måte aldri blitt noe mer. Og da jeg endelig fant en jeg virkelig kunne tenke meg å "slå meg til ro med", så fikk han et jobbtilbud på andre siden av landet, som han ikke kunne takke nei til. En annen såret meg veldig, så har igrunn holdt litt igjen etter det.

Akkurat nå så stortrives jeg som singel, og konsentrerer meg heller om studiet, jobbing, venner og familie.

Jeg er også 23 år, og tenker egentlig at jeg har god tid til å finne meg noen. De to nærmeste venninnene mine er begge gifte, og jeg har vært veldig misunnelig, men også sjeleglad for at det ikke er meg. Men på en annen side så ser jeg de sjeldnere og sitter mer alene (de bor et stykke unna, og har enda sjeldnere tid og mulighet til å være med meg etter at de gifta seg..).

Har prøvd nettdating - der jeg møtte mr. fantastic - men stortsett så er inntrykket at de mannfolka som er der er veldig desperate..

Anonymous poster hash: 8de2d...be6

[Gjest Summers]

Sist jeg åpnet meg for en fyr så fortalte han alle kompisene sine om mine "hemmeligheter" og jeg ble hånet rett foran han. Og ikke nok med det, men selv om han sa at han var forelska i meg så hadde han sex med andre damer samtidig som vi dreiv på...

Anonymous poster hash: 42187...6ab

Akkurat her tror jeg du bare har hatt maks uflaks og møtt en drittsekk, tror ikke det er noe du har gjort galt og kommer neppe til å skje igjen for er ikke så mange som forteller hemmeligheter videre til kompisene og det er ikke mange kompiser som synes det er kult å se noen bli hånet.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen, men har vært singel i 5 år. Har vært et par fyrer inne i bildet etter det, men det har på en måte aldri blitt noe mer. Og da jeg endelig fant en jeg virkelig kunne tenke meg å "slå meg til ro med", så fikk han et jobbtilbud på andre siden av landet, som han ikke kunne takke nei til. En annen såret meg veldig, så har igrunn holdt litt igjen etter det.

Akkurat nå så stortrives jeg som singel, og konsentrerer meg heller om studiet, jobbing, venner og familie.

Jeg er også 23 år, og tenker egentlig at jeg har god tid til å finne meg noen. De to nærmeste venninnene mine er begge gifte, og jeg har vært veldig misunnelig, men også sjeleglad for at det ikke er meg. Men på en annen side så ser jeg de sjeldnere og sitter mer alene (de bor et stykke unna, og har enda sjeldnere tid og mulighet til å være med meg etter at de gifta seg..).

Har prøvd nettdating - der jeg møtte mr. fantastic - men stortsett så er inntrykket at de mannfolka som er der er veldig desperate..

Anonymous poster hash: 8de2d...be6

Hei:) Så bra at det finnes flere her inne som sliter med det samme. Jeg er rett og slett lei! Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg på en måte tatt for gitt, og folk kommer og går når de føler for det i mitt nærvær. På en eller annen måte så er jeg kanskje for snill, og jeg finner meg i for mye!

Så bra at du trives alene, det gjør egentlig jeg og... Men nå har det rett og slett gått for langt. Jeg har i det siste isolert meg og vært mye alene, men det har jeg valgt selv fordi jeg rett og slett blir sliten av å hele tiden prøve å mestre i lag med andre mennesker.

Kanskje jeg skal prøve nettdating? Er bare redd for at folk skal håne meg for det. Jeg har en litt spesiell vennegjeng, og de er ikke spesielt glade i nettdating.

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[AnonymBruker]

Akkurat her tror jeg du bare har hatt maks uflaks og møtt en drittsekk, tror ikke det er noe du har gjort galt og kommer neppe til å skje igjen for er ikke så mange som forteller hemmeligheter videre til kompisene og det er ikke mange kompiser som synes det er kult å se noen bli hånet.

Det velger jeg også å tro på! Men det var liksom den siste dråpen. Etter dette skjedde så har jeg rett og slett isolert meg, og jeg gidder ikke mer av dating-styret. Jeg har kvittet meg med han nå, og jeg skal ikke ta han tilbake igjen heller:)

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[AnonymBruker]

Jeg mener det er viktig å aldri gi opp dersom man innerst inne vet at man egentlig ønsker en partner. Ikke lur deg selv, det er nok av de som ga opp fordi de møtte motstand (men som i bunn og grunn alltid ønsket en partner) og endte opp med mye bitterhet. Det behøver for så vidt ikke være noe galt i å gi helt opp heller, men da bør man være rimelig sikker på at man er i stand til å kunne leve et fullverdig liv uten et partner. Det passer for noen, men de aller fleste jeg har møtt i livet har på et eller annet tidspunkt ønsket en partner.

Så vil du helt sikker møte de som argumenterer med at det ikke nytter uansett. Det gjelder kanskje noen, men det er vel så viktig å stå på å prøve. Når du blir gammel og grå så vil du nødig sitte og se tilbake på at du ikke engang prøvde, det er som regel bedre å se tilbake på et liv med både tap og seire selv om ikke alt gikk som du ville.

Anonymous poster hash: 7b7b7...ac5

[AnonymBruker]

Jeg mener det er viktig å aldri gi opp dersom man innerst inne vet at man egentlig ønsker en partner. Ikke lur deg selv, det er nok av de som ga opp fordi de møtte motstand (men som i bunn og grunn alltid ønsket en partner) og endte opp med mye bitterhet. Det behøver for så vidt ikke være noe galt i å gi helt opp heller, men da bør man være rimelig sikker på at man er i stand til å kunne leve et fullverdig liv uten et partner. Det passer for noen, men de aller fleste jeg har møtt i livet har på et eller annet tidspunkt ønsket en partner.

Så vil du helt sikker møte de som argumenterer med at det ikke nytter uansett. Det gjelder kanskje noen, men det er vel så viktig å stå på å prøve. Når du blir gammel og grå så vil du nødig sitte og se tilbake på at du ikke engang prøvde, det er som regel bedre å se tilbake på et liv med både tap og seire selv om ikke alt gikk som du ville.

Anonymous poster hash: 7b7b7...ac5

Ja, det er sant. Men akkurat nå trenger jeg en pause fra hele greia. Jeg klarer ikke mer! Men etter jul kan jeg kanskje begynne på igjen.

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[Gjest Summers]

Det velger jeg også å tro på! Men det var liksom den siste dråpen. Etter dette skjedde så har jeg rett og slett isolert meg, og jeg gidder ikke mer av dating-styret. Jeg har kvittet meg med han nå, og jeg skal ikke ta han tilbake igjen heller:)

Anonymous poster hash: 42187...6ab

Men hva tror du er grunnen til at du ikke får kjæreste?

Endret 10. desember 2013 av Summers

[Gjest Halvor]

Eg trur ærlig talt at dette ikkje er noko å tenke på akkurat. Har aldri hatt kjæreste og er 21, eg tenker heller at det får komme som det kjem. Om det er nokon du liker ta initiativ, så får det gå som det vil. Om det er taktikken, så vil det jo være minst ein.

[AnonymBruker]

Ja, det er sant. Men akkurat nå trenger jeg en pause fra hele greia. Jeg klarer ikke mer! Men etter jul kan jeg kanskje begynne på igjen.

Anonymous poster hash: 42187...6ab

Du har ekstremt korte perspektiv. Etter nyttår? Hva med å tenke at du ikke skal lete de neste par årene. Den rette dukker mest sannsynlig opp mens du ikke leter uansett.

Anonymous poster hash: 6e49f...dac

[AnonymBruker]

Det velger jeg også å tro på! Men det var liksom den siste dråpen. Etter dette skjedde så har jeg rett og slett isolert meg, og jeg gidder ikke mer av dating-styret. Jeg har kvittet meg med han nå, og jeg skal ikke ta han tilbake igjen heller:)

Anonymous poster hash: 42187...6ab

Jeg tror nok du leter for hardt. Gå ut, bli kjent, bli venner. Ligg sammen. Ha det moro.

Så tar dere eventuelt forholds-biten om dere virkelig liker hverandre. Du er jo bare 23! Moro bør være fokus for dine forhold, ikke livslange forpliktelser og barn. Menn (og kvinner) er ikke mentalt utvokst før 25, så foreløpig vet du ikke hvem du får (eller hvem du selv er).

Anonymous poster hash: 0400c...dfe

[AnonymBruker]

Men hva tror du er grunnen til at du ikke får kjæreste?

Jeg aner ikke.. Men jeg fikk ikke sove i natt pga dette der jeg tenkte ut mulige grunner til hvorfor jeg aldri får noen interessert nok. Jeg er rett og slett for åpen, og for vennlig mot folk rundt meg. Jeg er den typiske glajenta som blir tatt for gitt i vennegjengen som folk kan avlyse avtaler med i siste liten. Jeg trenger å jobbe med meg selv, fordi jeg respekterer meg ikke selv høyt nok enda. Jeg er meget følelsesmessig skadet etter det siste forholdet jeg hadde der exen bare fant seg en ny dame og stakk samme dag uten noe forvarsel. Og i ettertid har jeg funnet meg menn som rett og slett har behandlet meg som dritt, og jeg har på en måte godtatt det å være likegyldig til det. Jeg har savnet nærhet så mye at jeg har latt meg bli utnyttet for sex, der jeg selv visste helt innerst inn at han jeg hadde sex med hadde ikke gjensidige følelser for meg.

Og nå nylig traff jeg en fyr som behandlet meg så dårlig at når han ringte meg så fikk jeg vondt i magen, og jeg fikk bare lyst til å gråte. Han snakket til meg som om han ikke hadde noe respekt i det hele tatt. Han tråkket så mye på meg at jeg var i ferd med å miste meg selv. Så nå har jeg endelig tatt opp kampen med meg selv, så jeg sendte han en melding om at jeg ikke ville ha noe mer kontakt, og dette føler jeg var vendepunktet for meg. Etter jeg satte ned foten for meg selv så ble jeg sykt lykkelig, og jeg kjente på en lykkerus jeg ikke har kjent på lenge. Tror nok mye av dette handler om meg selv og uflax....

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[AnonymBruker]

Du har ekstremt korte perspektiv. Etter nyttår? Hva med å tenke at du ikke skal lete de neste par årene. Den rette dukker mest sannsynlig opp mens du ikke leter uansett.

Anonymous poster hash: 6e49f...dac

Ja, det er sant. Men jeg er klar for et forhold nå å jeg gidder ikke å lete mere, så jeg kommer til å være alene og heller ikke være mer på utkikk.

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[AnonymBruker]

Jeg tror nok du leter for hardt. Gå ut, bli kjent, bli venner. Ligg sammen. Ha det moro.

Så tar dere eventuelt forholds-biten om dere virkelig liker hverandre. Du er jo bare 23! Moro bør være fokus for dine forhold, ikke livslange forpliktelser og barn. Menn (og kvinner) er ikke mentalt utvokst før 25, så foreløpig vet du ikke hvem du får (eller hvem du selv er).

Anonymous poster hash: 0400c...dfe

Er ikke enkelt å være den eneste i hele vennegjengen som er singel, og alle forventer at du skal finne noen snart. Føler også at familien reagerer på at jeg aldri finner noen for å bli sammen med. De har møtt mange menn hjemme hos meg, men de ser de aldri igjen så de har sikkert helt feil inntrykk av meg.

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[Minya]

Erfaringsmessig og tradisjonen tro så er det først når du slår deg til ro med å være singel og ikke bryr deg om å lete aktivt, at det kommer en ellerannen rekende på ei fjøl og ødelegger alle singelplanene dine.

Så det kommer til å skje når du minst venter det

[Gjest Singelgut37]

Jeg har haft et langt forhold og et par korte , og akkurat nu føler jeg at jeg er blevet for kresen , vært singel en stund nu og blir ikke desperat enda .

Nogen gange føler man jo for at gi op , men hvem vett når den rette dukker op

Tror dette gjelder både gutter og jenter

Endret 10. desember 2013 av Singelgut37

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig og tradisjonen tro så er det først når du slår deg til ro med å være singel og ikke bryr deg om å lete aktivt, at det kommer en ellerannen rekende på ei fjøl og ødelegger alle singelplanene dine.

Så det kommer til å skje når du minst venter det

Takk for støtten:) Jeg håper og tror det samme. Men kjenner jeg begynner å bli noe desperat nå!

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[Gjest Singelgut37]

Erfaringsmessig og tradisjonen tro så er det først når du slår deg til ro med å være singel og ikke bryr deg om å lete aktivt, at det kommer en ellerannen rekende på ei fjøl og ødelegger alle singelplanene dine.

Så det kommer til å skje når du minst venter det

Enig

[AnonymBruker]

Jeg har haft et langt forhold og et par korte , og akkurat nu føler jeg at jeg er blevet for kresen , vært singel en stund nu og blir ikke desperat enda .

Nogen gange føler man jo for at gi op , men hvem vett når den rette dukker op

Tror dette gjelder både gutter og jenter

Anonymous poster hash: 42187...6ab

[Minya]

Takk for støtten:) Jeg håper og tror det samme. Men kjenner jeg begynner å bli noe desperat nå!

Anonymous poster hash: 42187...6ab

Been there, done that.

Opp til flere ganger faktisk. Minst tre ganger har jeg vært i samma situasjon og vært både desperat og lei av å være alene. Men så har jeg bestemt meg for at "Nei, det er egentlig ganske ålreit å være singel, jeg tror jammen jeg skal være det en stund" og VIPS satt jeg i et nytt forhold.

Er behovet for sex akutt, skaffer du deg en pulevenn, men slapp av når det gjelder forholdsfronten. Det er først når du virkelig innser at du egentlig har det ganske fint som singel og slutter å tenke på det at du plutselig havner i fanget på en eller annen som "ødelegger hele greia".