AnonymBruker Skrevet 10. desember 2013 #1 Skrevet 10. desember 2013 Flere ting har skurret i det siste, og jeg har planer om å stille han jeg er sammen med en del alvorlige spørsmål, ansikt til ansikt. Hvor vanlig er det at folk klarer å holde ansiktsuttrykket, stemmen osv. uforandret hvis de lyver? Jeg kjenner at jeg vanligvis har blitt stresset de gangene jeg har "måttet" lyve for noen tidligere, og føler at stresset kommer frem i ansiktet, men nå er antagelig ikke jeg en "veltrent" løgner. Hva er deres erfaringer? Kommer vanligvis løgn frem på noen måte, eller er det lett å skjule? Anonymous poster hash: 474aa...ee9
mandel92 Skrevet 10. desember 2013 #2 Skrevet 10. desember 2013 Jeg tror jeg er ganske god til å lyve. Men enkelte ganger lyver jeg og håper på en måte at jeg blir tatt i løgn, da prøver jeg å ikke å være en god løgner. Men jeg har aldri blitt tatt i løgn de gangene jeg virkelig ikke ville at sannheten skulle frem. Så jeg tror nok at det er ganske lett å lyge, spesielt hvis man er godt trent.
Bartemannen Skrevet 10. desember 2013 #3 Skrevet 10. desember 2013 Varierer nok veldig frå person til person, men enkelte har ingen problem med å skjule en løgn. Et triks er å fortrenge ting, og bruke tid på å overbevise seg selv om at "løgnen" egentlig er sannheten. Hukomelsen/minne er veldig følsomt for endring, og man kan enkelt endre tidligere scenarioer på en slik måte at man ikke lenger klarer å huske hva som egentlig var sannheten. 1
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2013 #4 Skrevet 10. desember 2013 På en skala fra (dårlig løgner)1-10(ekspert løgner) så vil jeg si jeg jeg kanskje ligger på 7,5. Kan godt finne på å lyve om helt hverdagslige ting, enda det er helt unødvendig. Kan også lyve om litt viktigere ting. Om jeg gjør det så planlegges løgnen godt i forveien, hva jeg skal svare om jeg får et spm, legger opp alt til at det skal passe. Men om jeg blir stilt til veggs og får mange spm, så blir jeg nok litt stresset. Noen ganger takler jeg det. En eks av meg som jeg var utro mot spurte om han kunne se på facebooken min, og da klarte jeg nesten ikke å få frem en lyd, ble kritthvit i ansiktet og skalv. Altså, det var svakheten min. Jeg klarte å snu det hele rundt, ved å gråte og si at han ikke stolte på meg og at det såret meg noe inderlig. Anonymous poster hash: a5f4a...3b3
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2013 #5 Skrevet 10. desember 2013 Varierer nok veldig frå person til person, men enkelte har ingen problem med å skjule en løgn. Et triks er å fortrenge ting, og bruke tid på å overbevise seg selv om at "løgnen" egentlig er sannheten. Hukomelsen/minne er veldig følsomt for endring, og man kan enkelt endre tidligere scenarioer på en slik måte at man ikke lenger klarer å huske hva som egentlig var sannheten. Ja, det er sånn jeg gjør. Overbeviser meg selv om at det er sannheten, blir mye lettere da. Anonymous poster hash: a5f4a...3b3
Tidus Skrevet 10. desember 2013 #6 Skrevet 10. desember 2013 Du får prøve å lære litt av godeste Derren Brown: http://www.youtube.com/watch?v=tjI1GJT7BZo
Alja Skrevet 10. desember 2013 #7 Skrevet 10. desember 2013 På en skala fra (dårlig løgner)1-10(ekspert løgner) så vil jeg si jeg jeg kanskje ligger på 7,5. Kan godt finne på å lyve om helt hverdagslige ting, enda det er helt unødvendig. Kan også lyve om litt viktigere ting. Om jeg gjør det så planlegges løgnen godt i forveien, hva jeg skal svare om jeg får et spm, legger opp alt til at det skal passe. Men om jeg blir stilt til veggs og får mange spm, så blir jeg nok litt stresset. Noen ganger takler jeg det. En eks av meg som jeg var utro mot spurte om han kunne se på facebooken min, og da klarte jeg nesten ikke å få frem en lyd, ble kritthvit i ansiktet og skalv. Altså, det var svakheten min. Jeg klarte å snu det hele rundt, ved å gråte og si at han ikke stolte på meg og at det såret meg noe inderlig. Anonymous poster hash: a5f4a...3b3 Mastermind på manipulering også. Løgn og manipulering henger sammen som hånd i hanske. Kjenner meg litt igjen da... Bah. Nå følte jeg meg stygg.
Gjest Spirula Skrevet 10. desember 2013 #8 Skrevet 10. desember 2013 Jeg er en veldig dårlig løgner, og blir alltid gjennomskuet hvis jeg prøver meg på det. En liten "hvit løgn" kan jeg av og til slippe unna med, men vanligvis ikke. Men der alle gjennomskuer meg, gjennomskuer jeg veldig få. Barna er vel de eneste jeg umiddelbart kan se om de lyver, eller ikke. Likevel kommer sannheten som oftest for en dag før eller siden, også for gode løgnere. De færreste er så "flinke" at de husker alt de lyver om, og kan leve med sine løgner gjennom hele livet. En liten tungeglipp, og løgnen er avslørt.
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2013 #9 Skrevet 10. desember 2013 Mastermind på manipulering også. Løgn og manipulering henger sammen som hånd i hanske. Kjenner meg litt igjen da... Bah. Nå følte jeg meg stygg. Ja.. prøver å slutte med det altså. Veldig stygg uvane, om jeg kan kalle det, det. Anonymous poster hash: a5f4a...3b3
Alja Skrevet 10. desember 2013 #10 Skrevet 10. desember 2013 Ja.. prøver å slutte med det altså. Veldig stygg uvane, om jeg kan kalle det, det. Anonymous poster hash: a5f4a...3b3 Jeg tror det er en typisk jentegreie. Jeg tror også jenter er utrolig mye dyktigere løgnere enn hva menn er.
mandel92 Skrevet 10. desember 2013 #11 Skrevet 10. desember 2013 Likevel kommer sannheten som oftest for en dag før eller siden, også for gode løgnere. De færreste er så "flinke" at de husker alt de lyver om, og kan leve med sine løgner gjennom hele livet. En liten tungeglipp, og løgnen er avslørt. Ikke hvis man overbeviser seg selv om at løgnen man forteller er sann. Jeg lyver sjelden, men jeg har en ganske alvorlig løgn, og den løgnen har nesten blitt sannhet for meg nå.
Gjest Spirula Skrevet 10. desember 2013 #12 Skrevet 10. desember 2013 Ikke hvis man overbeviser seg selv om at løgnen man forteller er sann. Jeg lyver sjelden, men jeg har en ganske alvorlig løgn, og den løgnen har nesten blitt sannhet for meg nå. Noen klarer sikkert dette, men for de fleste vil ikke dette fungere. Det er for eksempel ikke så uvanlig at man tar en drink for mye, kontrollen mistes, og sannheten kommer fram. Jeg har også opplevd at redsel kan ha samme virkning, det samme med ukontrollert sinne.
Tidus Skrevet 10. desember 2013 #13 Skrevet 10. desember 2013 Ikke hvis man overbeviser seg selv om at løgnen man forteller er sann. Jeg lyver sjelden, men jeg har en ganske alvorlig løgn, og den løgnen har nesten blitt sannhet for meg nå. Vært utro? Barnefaren er ikke egentlig barnefaren? Du lå med venninna di sin kjæreste eller noe slikt?
Gjest Summers Skrevet 10. desember 2013 #14 Skrevet 10. desember 2013 Ganske vanskelig å se at noen lyver med mindre historien som fortelles er utroverdig.
Gjest Spirula Skrevet 10. desember 2013 #16 Skrevet 10. desember 2013 Ganske vanskelig å se at noen lyver med mindre historien som fortelles er utroverdig. Jeg får visst et spesielt uttrykk i ansiktet når jeg lyver, så det er ikke historien som avslører meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå